Jesaja 6:4
Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk.
Ved røsten fra ham som ropte ristet dørstolpenes grunnvoller, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene skalv ved røsten av den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstokkene skalv ved stemmen til dem som ropte, og hele huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørkarmene ristet ved stemmen hans, og tempelet ble fylt med røyk.
Dørpostene og tersklene ristet av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørstolpene skalv av lyden fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
Dørtersklene skalv av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
The foundations of the thresholds shook at the sound of the voices of those who called, and the temple was filled with smoke.
Dørstolpene rystet i innkallingenes rop, og huset ble fylt av røyk.
Og Dørposterne med Dørtærsklerne rystede af den Raabendes Røst, og Huset blev fuldt af Røg.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Dørstolpene ristet av stemmen til den som ropte, og huset var fylt med røyk.
And the posts of the door were shaken at the voice of the one who called, and the house was filled with smoke.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Dørtersklenes grunner rystet ved stemmen til den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
Og dørtreskelens fundamenter rystet ved ropet fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
Yee the geastes and dorechekes moued at their crienge, and the house was ful of smoke.
And the lintles of the doore cheekes moued at the voyce of him that cryed, and the house was filled with smoke.
And the lintels of the doore checkes moued at his crying, and the house was full of smoke.
And the posts of the door moved at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
And the posts of the thresholds are moved by the voice of him who is calling, and the house is full of smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the foundations of the thresholds shook at the voice of him that cried, and the house was filled with smoke.
And the bases of the door-pillars were shaking at the sound of his cry, and the house was full of smoke.
The foundations of the thresholds shook at the voice of him who called, and the house was filled with smoke.
The sound of their voices shook the door frames, and the temple was filled with smoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og slepet på kappen hans fylte tempelet.
2Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
3De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
5Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
6Da fløy en av serafene bort til meg; i hånden hadde han en brennende glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7Han rørte ved munnen min og sa: Se, denne har rørt ved leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.
8Så hørte jeg Herrens røst som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg!
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
2Han sa til mannen som var kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben. Fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.
3Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til terskelen i tempelet. Tempelet ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
14Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.
18Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
8Da skalv og ristet jorden; himmelens grunnvoller skalv og skaket fordi han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.
5Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
4Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
8Da skalv jorden og ristet, fjellenes grunnvoller skalv; de ristet, for han var vred.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
3Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
4Røyken fra røkelsen steg opp sammen med de helliges bønner fra engelens hånd, foran Gud.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn, lyn og jordskjelv.
18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.
5Herre, bøy himmelen og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
13Lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et stort bulder.
18Den som flykter for redselens rop, faller i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For himmelens sluser er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.
1Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.
15En ånd gled forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
6Fra Herren over hærskarene skal du få ditt oppgjør, med torden og jordskjelv og veldig drønn, med storm og uvær og flammen av en fortærende ild.
24Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.
7Herrens røst kløver ildens flammer.
6Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.
5Da skal Herren skape over hele Sions berg og over hennes forsamlinger en sky og røyk om dagen og lysglans av flammende ild om natten; for over alt det herlige skal det være et dekke.