Amos 8:2
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er slutten kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se gjennom fingrene med dem.
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er slutten kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se gjennom fingrene med dem.
Og han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger skåne dem.
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dem.
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa HERREN til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Og han spurte: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Herren: 'Dommen er over mitt folk Israel; jeg vil ikke skåne dem lenger.'
Og Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg svarte: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Og han spurte: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden kommer for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se bort fra det.
Og han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med dem.»
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Og han spurte: «Amos, hva ser du?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Slutten er kommet for mitt folk Israel; jeg skal ikke lenger gå forbi dem.»
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå dem forbi.»
And He said, 'What do you see, Amos?' And I said, 'A basket of summer fruit.' Then the Lord said to me, 'The end has come upon My people Israel; I will no longer overlook their sins.'
Og Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden har kommet for mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger tilgi dem.
Og han sagde: Hvad seer du, Amos? og jeg sagde: En Kurv med Sommerfrugt; da sagde Herren til mig: Enden kommer til mit Folk Israel, jeg vil ikke ydermere blive ved at gaae det forbi.
And he said, os, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
Og han sa: Hva ser du, Amos? Jeg sa: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
And He said, Amos, what do you see? And I said, A basket of summer fruit. Then the LORD said to me, The end has come upon my people Israel; I will not pass by them anymore.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke mer gå forbi dem.
Og han sa: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Jehova til meg: 'Enden er kommet for mitt folk Israel, jeg vil ikke spare dem lenger.
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Jehova til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem igjen.
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg, Slutten er kommet for mitt folk Israel; aldri mer skal jeg lukke øynene for deres synd.
And he sayde: Amos, what seist thou? I answered: a maude with sommer frute. Then sayde the LORDE vnto me: the ende commeth vpon my people of Israel, I wil nomore ouersee them.
And he said, Amos, what seest thou? And I sayd, A basket of sommer fruite. Then sayd the Lorde vnto me, The ende is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
And he sayde: Amos, what seest thou? And I sayde: A basket of sommer fruite. Then sayd the Lord vnto me, The end is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
He said, "Amos, what do you see?" I said, "A basket of summer fruit." Then Yahweh said to me, "The end has come on my people Israel. I will not again pass by them any more.
And He saith, `What art thou seeing, Amos?' and I say, `A basket of summer-fruit.' And Jehovah saith unto me: `The end hath come unto My people Israel, I do not add any more to pass over to it.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said Jehovah unto me, The end is come upon my people Israel; I will not again pass by them any more.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said Jehovah unto me, The end is come upon my people Israel; I will not again pass by them any more.
And he said, Amos, what do you see? And I said, A basket of summer fruit. Then the Lord said to me, The end has come to my people Israel; never again will my eyes be shut to their sin.
He said, "Amos, what do you see?" I said, "A basket of summer fruit." Then Yahweh said to me, "The end has come on my people Israel. I will not again pass by them any more.
He said,“What do you see, Amos?” I replied,“A basket of summer fruit.” Then the LORD said to me,“The end has come for my people Israel! I will no longer overlook their sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, en kurv med sommerfrukt.
7Dette lot han meg se: Se, Herren sto på en mur bygd med lodd, og han hadde et lodd i hånden.
8Herren sa til meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
9Isaks offerhauger skal bli øde, Israels helligdommer skal legges i ruiner, og jeg reiser meg mot Jeroboams hus med sverd.
20Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.
14Da svarte Amos og sa til Amasja: Jeg er ikke profet, og jeg er ikke en profets sønn; jeg er kveghyrde og steller morbærfiken.
15Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som etterhøst på en vinranke skal de grundig plukke Israels rest. Vend hånden din tilbake som drueplukkeren over drueklasene.
3Den dagen skal sangene i tempelet bli til klagesang, sier Herren Gud. Mange lik skal ligge overalt; de blir kastet bort. Hysj!
2Og du, menneske, så sier Herren Gud til Israels land: Enden er kommet; enden kommer over landets fire hjørner.
6Enden kommer, enden er kommet; den våkner mot deg. Se, den kommer!
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg gir befaling, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag, slik en rister i sikten, uten at et korn faller til jorden.
10Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke.
1Dette er Amos’ ord, en av sauehyrdene fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, Joasjs sønn, var konge i Israel – to år før jordskjelvet.
2Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
10Du, mitt treskede folk, du sønn av min treskeplass: Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
8Ordet fra Herren kom til meg:
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
3Herren sa til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Fiken – de gode er meget gode, og de dårlige er meget dårlige, så dårlige at de ikke kan spises.
4Da kom Herrens ord til meg:
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
1Herrens ord kom til meg:
11Herrens ord kom til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en mandelgren.
12Da sa Herren til meg: Du har sett rett, for jeg våker over mitt ord for å utføre det.
13Herrens ord kom til meg for annen gang: Hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en kokende gryte; den heller fra nord.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
21Herrens ord kom til meg:
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
11For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverd, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
12Da sa Amasja til Amos: Seer, gå, flykt til Juda! Spis ditt brød der, og der kan du profetere.
15Herrens ord kom til meg:
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
11Også for deg, Juda, er det satt en høst, når jeg vender mitt folks skjebne.
17Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
20Herrens ord kom til meg:
8Israel er oppslukt; nå er de blitt blant folkene som et kar ingen har behag i.
12Da kom Herrens ord til meg:
15Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.
8De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal få liv som kornet og blomstre som vintreet. Ryktet om ham skal være som Libanons vin.
11Herrens ord kom til meg:
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
14Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp ødelagte byer og bo i dem, plante vinmarker og drikke vinen deres, lage hager og spise frukten deres.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»