Amos 5:17
Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.
Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.
Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
I alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier HERREN.
Og i alle vingårdene skal det være sorg, for jeg vil passere gjennom deg, sier Herren.
Og i alle vingårder skal det være klagesang; for jeg vil gå gjennom deg, sier Herren.
Og i alle vingårder skal det være gråt; for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
Og det skal være klagerop i alle vingårder; for jeg vil gå midt igjennom deg, sier Herren.
Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
I alle vingårder vil det være klagesang, for jeg skal gå gjennom deg, sier Herren.
Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
In all the vineyards there will be wailing, for I will pass through your midst—this is what the Lord has declared.
Og i alle vingårder skal det være sørgesang, for jeg vil gå fram midt iblant dere, sier Herren.
Og (der skal være) Hylen i alle Viingaarde; thi jeg vil fare midt igjennem dig, siger Herren.
And in all vineyards shall be wailing: for I will pass through thee, saith the LORD.
Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
And in all vineyards shall be wailing: for I will pass through you, says the LORD.
And in all vineyards shall be wailing: for I will pass through thee, saith the LORD.
I alle vinmarker skal det være klage; For jeg vil gå gjennom midten av dere,» sier Herren.
Og i alle vingårder er det klagesang, for jeg går gjennom din midte, sier Jehova.
Og i alle vingårdene skal det være klage, for jeg vil gå igjennom midt iblant dere, sier Herren.
I alle vingårder vil det være gråting: for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
In all vynyardes there shal be heuynesse, for I will come amonge you, sayeth the LORDE.
And in al the vines shalbe lamentation: for I wil passe through thee, saith the Lord.
And in all the vines shalbe lamentation: for I will passe through thee, sayth the Lorde.
And in all vineyards [shall be] wailing: for I will pass through thee, saith the LORD.
In all vineyards there will be wailing; For I will pass through the midst of you," says Yahweh.
And in all vineyards `is' lamentation, For I pass into thy midst, said Jehovah.
And in all vineyards shall be wailing; for I will pass through the midst of thee, saith Jehovah.
And in all vineyards shall be wailing; for I will pass through the midst of thee, saith Jehovah.
In all the vine-gardens there will be cries of grief: for I will go through among you, says the Lord.
In all vineyards there will be wailing; for I will pass through the midst of you," says Yahweh.
In all the vineyards there will be wailing, for I will pass through your midst,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle med glade hjerter sukker.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva skal dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
5Våkn opp, dere drukkmenn, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over mosten, for den er tatt bort fra munnen deres.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
32Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
30Du skal profetere for dem alle disse ordene og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han sin røst lyde. Han brøler over sin beitemark; som vintråkkere roper han mot alle som bor på jorden.
11Det ropes over vinen i gatene; all glede er sloknet, jubelen i landet er tatt bort.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.
13Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen skal nå igjen høsteren, og vintråkkeren såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle haugene skal smelte.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
2Den dagen: En prektig vingård! Syng om den!
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
8For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
10Jeg gjør høytidene deres om til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg legger sekkestrie rundt alle hofter og lar alle bli snauklipt. Jeg lar det bli som sorg over den eneste sønnen, og enden på det blir som en bitter dag.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som etterhøst på en vinranke skal de grundig plukke Israels rest. Vend hånden din tilbake som drueplukkeren over drueklasene.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde skrik ved Fiskeporten, klagerop fra den nye bydelen og et stort brak fra høydene.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
1Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.
17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.