Daniel 11:45
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havene ved det hellige, herlige fjellet. Der skal han nå sin ende, og ingen hjelper ham.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havene ved det hellige, herlige fjellet. Der skal han nå sin ende, og ingen hjelper ham.
Han skal slå opp palassteltet sitt mellom havene ved det herlige, hellige fjellet. Likevel skal han nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han slår opp sine kongelige telt mellom havene og det herlige, hellige fjellet. Så går han mot sin ende, og ingen hjelper ham.
Han skal slå opp sine kongetelt mellom havet og det hellige, herlige fjellet. Men han skal nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havet og det fagre hellige fjellet. Så skal han nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Og han skal plante sitt kongelige telt mellom havene i det herlige, hellige fjellet; likevel skal han komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal plante sitt palass mellom havene i det hellige fjellet; likevel skal han komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine kongelige telt mellom havet og det hellige, vakre fjellet. Men han skal nå sin slutt, og ingen skal hjelpe ham.
Han vil sette opp sine kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet, men han vil komme til sin ende, og ingen vil hjelpe ham.
Og han skal plante teltene til sitt palass mellom havene i det herlige, hellige fjellet; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Og han skal reise teltsteder for sitt palass mellom havene ved det herlige, hellige fjellet; likevel vil han møte sin ende, og ingen vil bistå ham.
Og han skal plante teltene til sitt palass mellom havene i det herlige, hellige fjellet; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havene, mot det fagre, hellige fjellet. Men hans ende kommer, og ingen hjelper ham.
He will pitch his royal tents between the seas at the beautiful holy mountain. Yet, he will come to his end, and no one will help him.
Han skal slå opp sine palasstelt mellom havet og det herlige hellige fjell. Men han skal nå sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Og han skal udslaae sit Paladses Pauluner imellem Havene, hos det deilige hellige Bjerg, og komme til sin Ende, og Ingen skal hjælpe ham.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
Han skal slå opp teltet til sitt kongelige palass mellom havene og det vidunderlige hellige fjellet, men da skal hans ende komme, og ingen skal hjelpe ham.
And he shall plant the tents of his palace between the seas, in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
Han skal slå opp sine palatstelter mellom havet og det herlige hellige fjellet; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham.
Han skal reise opp sine palassets telt mellom havene og på det hellige, herlige fjellet. Men han vil nå sin endelige ende, og ingen vil hjelpe ham.
Han skal slå opp sitt palasstelt mellom havet og det herlige hellige fjellet; men han skal komme til sitt endelikt, og ingen skal hjelpe ham.
Han vil sette teltet til sitt store hus mellom sjøen og det vakre, hellige fjellet; men han vil komme til sin slutt uten noen hjelper.
The tentes of his palace shall he pytch betwixte the two sees, vpon the hill of the noble sanctuary, for he shal come to the ende of it, and then shal no man helpe him.
And he shall plant the tabernacles of his palace betweene the seas in the glorious and holy mountaine, yet he shal come to his end, and none shall helpe him.
And he shall plant the tabernacles of his palace betweene the seas, in the glorious and holy mountaine: yet he shall come to his ende, & none shal helpe him.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
He shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
and he planteth the tents of his palace between the seas and the holy desirable mountain, and hath come unto his end, and there is no helper to him.
And he shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
And he shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
He will put the tents of his great house between the sea and the beautiful holy mountain: but he will come to his end with no helper.
He shall plant the tents of his palace between the sea and the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him.
He will pitch his royal tents between the seas toward the beautiful holy mountain. But he will come to his end, with no one to help him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Men rykter fra øst og nord skal skremme ham; han drar ut i stor harme for å ødelegge og utrydde mange.
15Kongen i nord skal komme, kaste opp en beleiringsvoll og innta en befestet by. Sørlandets armer skal ikke holde stand, heller ikke hans utvalgte tropper; det finnes ikke kraft til å stå imot.
16Den som kommer mot ham, gjør som han vil; ingen kan stå ham imot. Han skal ta sin stand i det herlige landet, og ødeleggelse er i hans hånd.
17Han vil sette ansiktet til å komme med hele rikets styrke, og han skal inngå avtaler med ham. Han gir ham en datter for å ødelegge det, men hun skal ikke holde stand og ikke bli til hans gagn.
18Deretter vender han ansiktet mot kystlandene og tar mange. Men en hærfører skal få slutt på hans hån og vende hans vanære tilbake over ham.
19Så vender han ansiktet mot sitt lands festninger, men han snubler og faller, og han finnes ikke mer.
20I hans sted skal det stå fram en som sender en skatteoppkrever gjennom rikets prakt. Men etter noen få dager skal han bli knust, ikke i vrede og ikke i krig.
21I hans sted skal det stå en foraktelig mann; kongelig ære skal ikke bli gitt ham. Han kommer uventet og griper riket ved smiger.
22Oversvømmende hærer skal skylles bort foran ham og brytes; også paktens fyrste blir knust.
23Etter at han har gjort en avtale med dem, skal han handle svikefullt. Han skal rykke fram og bli sterk med få folk.
24Under fred og ro skal han gå inn i de rikeste delene av provinsene og gjøre det som verken hans fedre eller hans forfedre gjorde. Bytte, rov og gods skal han strø ut blant dem. Mot festninger legger han planer, men bare for en tid.
25Han egger sin kraft og sitt hjerte mot kongen i sør med en stor hær. Kongen i sør skal rykke ut til krig med en svært stor og mektig hær, men han skal ikke holde stand, for de legger planer mot ham.
26De som spiser ved hans bord, skal bryte ham ned; hæren hans blir skylt bort, og mange faller, drept.
27Begge disse kongene har ondt i sinne; ved samme bord taler de løgn. Men det skal ikke lykkes, for enden kommer først til den fastsatte tid.
28Så vender han tilbake til sitt land med stor rikdom. Hans hjerte er vendt mot den hellige pakten; han handler og vender tilbake til sitt land.
29På den fastsatte tid skal han vende tilbake og komme mot sør, men det skal ikke bli som første gangen eller den siste.
30For skip fra Kittim kommer mot ham; han blir motløs. Så vender han om og raser mot den hellige pakten og handler slik; han vender igjen og viser velvilje mot dem som forlater den hellige pakten.
31Hærer fra ham skal reise seg; de skal vanhellige helligdommen, festningen, ta bort det daglige offeret og sette opp den ødeleggende styggedom.
38I stedet skal han ære festningenes gud; en gud som hans fedre ikke kjente, skal han ære med gull og sølv, med kostbare steiner og kostelige skatter.
39Han skal handle mot de sterke festningsverkene med en fremmed gud. Dem som anerkjenner ham, gir han stor heder; han setter dem til å herske over mange, og deler ut land som lønn.
40Ved endens tid skal kongen i sør støte sammen med ham. Kongen i nord skal storme mot ham med vogner, ryttere og mange skip; han skal trenge inn i landene, strømme over og dra igjennom.
41Han kommer også inn i det herlige landet, og mange skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og den fremste delen av ammonittene.
42Han rekker hånden ut mot landene, og landet Egypt skal ikke slippe unna.
23I slutten av deres kongedømme, når overtredere har nådd sin fulle mål, skal det stå fram en konge, hensynsløs og kyndig i gåter.
24Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft. Han skal gjøre uhyrlige ødeleggelser, ha framgang og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige menn og de helliges folk.
25Ved sin kløkt skal sviket lykkes i hans hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og i trygghet skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste, men uten menneskehånd skal han bli knust.
6Ved slutten av noen år skal de slutte forbund. Kongens datter i sør skal komme til kongen i nord for å få i stand en avtale. Men hun skal ikke beholde sin armes styrke, og heller ikke han og hans arm skal stå seg. Hun skal bli overgitt, sammen med dem som førte henne, med hennes far og med den som støttet henne i de tider.
7En avlegger fra hennes røtter skal stå opp i hans sted; han skal komme mot hæren, komme inn i kongen i nords festning, gjøre som han vil med dem og få overtaket.
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg og gjøre seg stor over hver gud og tale forunderlige ord mot Gudenes Gud. Han skal ha fremgang inntil vreden tar slutt, for det som er besluttet, skal skje.
12Når hæren er revet bort, skal hans hjerte bli hovmodig. Han skal felle titusener, men han får ikke overtaket.
13Kongen i nord skal igjen vende tilbake og reise en større hær enn den første. Etter en tid, noen år, skal han komme med en stor hær og stor rikdom.
8Han skal herske fra hav til hav og fra elven til jordens ender.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
4På den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal revne i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal flytte seg nordover og den andre halvparten sørover.
3Da skal en mektig konge stå fram; han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli brutt og delt mot himmelens fire vinder. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være med den makt han hersket med, for riket skal rykkes opp og gis til andre enn disse.
26Etter de sekstito ukene skal en salvet ryddes av veien og ikke ha noe. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer. Enden hans kommer som en flom. Inntil enden skal det være krig; ødeleggelser er fast besluttet.
27Han skal stadfeste en pakt med de mange for én uke. I halvparten av uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. Og på styggedommens vinge skal det komme en som ødelegger, helt til fullendelsen; det som er fast besluttet, blir utøst over ødeleggeren.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
6«La oss dra opp mot Juda og skremme det og trenge inn i det for oss selv, og la oss sette en konge over det, Tab’eels sønn.»
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.
6Han holder dom blant folkene, fyller opp med lik; han knuser hodet over den vide jord.
12Den dagen skal de komme til deg fra Assur og fra Egypts byer, fra Egypt til elven, fra hav til hav og fra fjell til fjell.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land og trår i våre palasser, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
7Han tar bort på dette fjellet sløret som ligger over alle folk, dekket som er utbredt over alle folkeslag.
10Hans sønner skal ruste seg til krig og samle en stor mengde hærer. Den ene skal komme, flomme fram og dra igjennom; så vender han tilbake og ruster seg mot hans festning.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.
9Fra ett av dem skjøt det ut et lite horn, og det vokste seg svært stort mot sør og mot øst og mot det herlige landet.