Når du beleirer en by i mange dager for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øks mot dem; du kan spise av dem, men du skal ikke hogge dem ned. For er vel markens trær mennesker, at de skulle komme imot deg i beleiringen?
Når dere beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal dere ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; dere kan spise av dem, men dere skal ikke hogge dem ned (markens trær er jo til menneskets livsopphold) for å bruke dem i beleiringen.
Når du i mange dager beleirer en by for å kjempe mot den og innta den, må du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned. Er markens trær mennesker, siden de skulle komme mot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i lang tid og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge dens trær ved å hogge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned. Er treet på marken et menneske, at det skulle beleires av deg?
Når du beleirer en by i mange dager for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. Du kan spise frukten, men ikke hugge dem ned, for trærne er ikke mennesker som kan flykte fra deg under beleiringen.
Når du beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem og skal ikke kutte dem ned, for markens trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned; for du kan spise av dem, og du skal ikke kutte dem ned (for treet på marken er livsviktig) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hugge dem ned. Er vel trærne på marken mennesker, som kan flykte fra deg til festningen?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne og hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem, men ikke hogge dem ned. For er treet på marken en mann, så du kan beleire det?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge byens trær med øksa, for du kan få brød av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for feltets trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge en øks mot dem. Du kan spise av dem, men du skal ikke hugge dem ned. For er trærne på marken mennesker som kan flykte for deg i beleiringen?
When you lay siege to a city for a long time to capture it, do not destroy its trees by cutting them down with an axe, for you may eat from them. Do not cut them down, for is the tree of the field a human that it should face the siege with you?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte for deg.
Naar du beleirer en Stad mange Dage, og strider imod den for at indtage den, da skal du ikke fordærve dens Træer, at slaae paa dem med Øxen, thi du skal æde af dem og ikke afhugge dem; men for Mennesket er et vildt Træ tjenligt, at komme for dig til et Bolværk.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not stroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid for å krige mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å hugge dem ned, for du kan spise av dem, og du skal ikke felle dem. For trærne på marken er ikke mennesker som du kan angripe under beleiringen.
When you besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees by forcing an axe against them: for you may eat of them, and you shall not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned; for er markens trær mennesker som kan beleires?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem, for det er av dem du spiser, og du skal ikke hogge dem ned - for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte fra deg.
Når du beleirer en by i lengre tid for å erobre den ved krig, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned, for er trærne på marken mennesker, så de skal beleires av deg?
Hvis en by er beleiret lenge av hæren din, ikke la trærne bli hugget ned og ødelagt; for frukten skal være til føde; er trær på marken mennesker som dere kan kjempe mot?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down(for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou hast beseged a citie longe tyme in makinge warre agenst it to take it. destroye not the trees thereof, that thou woldest thrust an axe vnto them. For thou mayst eate of the, and therfore destroye them not. For the trees of the feldes are no men, that they myght come agenst the to besege the.
Whan thou must lye a longe season before a cite, against the which thou makest warre to take it, thou shalt not destroye ye trees therof that thou woldest hew them downe wt the axe, for thou mayest eate therof: and therfore shalt thou not hew them downe. For it is but wodd vpon the felde, and no man, and can not come & be bullworkes agaynst the.
When thou hast besieged a citie long time, & made warre against it to take it, destroy not the trees therof, by smiting an axe into them: for thou mayest eate of them: therfore thou shalt not cut them downe to further thee in the siege, (for the tree of the field is mans life )
When thou hast besieged a citie long tyme, and made warre agaynst it to take it, destroy not the trees therof, that thou wouldest thrust an axe vnto them: but eate of them, and cut them not downe to further thee in thy siege: for the tree of the fielde is mans life.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field [is] man's [life]) to employ [them] in the siege:
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees of it by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
`When thou layest siege unto a city many days, to fight against it, to capture it, thou dost not destroy its trees to force an axe against them, for of them thou dost eat, and them thou dost not cut down -- for man's `is' the tree of the field -- to go in at thy presence in the siege.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
If in war a town is shut in by your armies for a long time, do not let its trees be cut down and made waste; for their fruit will be your food; are the trees of the countryside men for you to take up arms against them?
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy its trees by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
If you besiege a city for a long time while attempting to capture it, you must not chop down its trees, for you may eat fruit from them and should not cut them down. A tree in the field is not human that you should besiege it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men trær som du vet ikke er frukttrær, dem kan du ødelegge og hogge ned, og du kan bygge beleiringsverk mot byen som fører krig mot deg, til den faller.
19«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stenge alle vannkilder og ødelegge hver god åker med steiner.»
23Når dere kommer inn i landet og planter alle slags trær som gir frukt, skal dere holde frukten som forbudt. I tre år skal den være forbudt for dere; den skal ikke spises.
5Offiserene skal tale til folket og si: Hvem er den mannen som har bygd et nytt hus og ennå ikke innviet det? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kunne han dø i krigen, og en annen innvie det.
6Hvem er den mannen som har plantet en vingård og ennå ikke tatt frukten av den? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kunne han dø i krigen, og en annen begynne å ta frukten av den.
10Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.
11Om den svarer deg med fred og åpner for deg, skal alle som finnes i byen, være underlagt pliktarbeid for deg og tjene deg.
12Men hvis den ikke vil slutte fred med deg, men vil føre krig mot deg, skal du beleire den.
13Når Herren din Gud gir den i din hånd, skal du slå alle mennene der med sverd.
14Men kvinnene, barna, buskapen og alt som finnes i byen – alt byttet – kan du ta som krigsbytte til deg. Du skal nyte byttet fra fiendene dine, som Herren din Gud har gitt deg.
15Slik skal du gjøre med alle byene som ligger langt borte fra deg, som ikke hører til byene hos disse folkene.
16Men i byene til disse folkene som Herren din Gud gir deg som arv, skal du ikke la noe som puster, leve.
17Du skal legge dem under bann og utrydde dem: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.
18For at de ikke skal lære dere å gjøre alle de avskyelige handlingene de har gjort for sine guder, så dere ikke synder mot Herren deres Gud.
20Når du slår ned oliventrærne dine, skal du ikke gå over grenene en gang til; det som står igjen, skal være for innflytteren, den farløse og enken.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.
5Som når en mann går sammen med sin neste inn i skogen for å hogge ved, han svinger øksen for å felle treet, og jernet på øksen løsner fra skaftet og treffer hans neste så han dør – da skal han flykte til en av disse byene og få leve.
2Dere skal fullstendig ødelegge alle de stedene hvor de folkene som dere driver ut, har dyrket sine guder, på de høye fjellene og på haugene og under hvert grønt tre.
20Rettferd, ja rettferd, skal du jage etter, for at du skal leve og ta i eie det landet som Herren din Gud gir deg.
21Du skal ikke plante noen Asjera-pæl, noe tre, ved siden av Herren din Guds alter som du reiser for deg.
15da skal du undersøke, granske og spørre nøye. Og se, er saken sann og bekreftet, at denne avskyeligheten er gjort i din midte,
17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.
39Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke og ikke samle inn, for marken skal fortære det.
40Oliventrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve deg, for oliventreet ditt skal kaste frukten.
51Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er tilintetgjort. Det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, kalver av dine okser eller lam av dine småfe, før det har gjort ende på deg.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
55slik at han ikke vil gi noen av dem noe av barnas kjøtt som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i alle dine byer.
10Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du fører bort fanger,
22Hennes røst er som en slanges, for de kommer fram med en hær; med økser kommer de mot henne som vedhoggere.
9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
42Alle trærne dine og frukten av jorden skal den hvinende gresshoppen ta i eie.
18For fjelllandet skal bli ditt; selv om det er skog, skal du rydde det, og dets yttergrenser skal bli dine. For du skal drive kanaanittene ut, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.
1Når Herren din Gud utrydder folkene hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar landet deres i eie og bosetter deg i byene og husene deres.
20Kraften deres skal bli brukt opp til ingen nytte. Landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt.
25Når du kommer inn i din nestes vingård, kan du spise druer så mye du vil til du blir mett; men du skal ikke legge noe i din kurv.
3For folkenes skikker er tomhet: En hogger et tre i skogen, et arbeid gjort av håndverkerens hender med øks.
5De skal dekke landets overflate, så man ikke kan se landet. De skal spise resten som er igjen etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.
9Når dere høster av avlingen i landet, skal du ikke høste åkeren helt ut i kantene, og det som ligger igjen etter innhøstingen, skal du ikke sanke.
9Likevel var det jeg som utryddet amorittene foran dem; de var høye som sedrene og sterke som eikene. Jeg ødela frukten deres ovenfra og røttene deres nedenfra.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
25Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.
12Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del sammen med dyrene i jordens gress.
8Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
9Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
5Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, den som de første satte, i den arvelodden du får i det landet som Herren din Gud gir deg til å eie.