2 Mosebok 5:16
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men det blir sagt til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, og skylden ligger hos ditt eget folk.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de ber oss: 'Lag murstein!' Og se, dine tjenere blir slått; men det er ditt folk som er skyld i dette.»
«Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.
Tjenerne dine får ikke halm, men de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men det er ditt folk som har skylden.
De gir ikke halm til dine tjenere, men sier: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som feiler.'
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til deres tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; likevel blir deres tjenere slått, mens skylden ligger på deres eget folk.
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.»
"No straw is given to your servants, yet we are told, 'Make bricks!' Your servants are being beaten, but the fault is with your own people."
'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
Dine Tjenere gives ikke Halm, og de sige til os: Gjører Tegl; og see, dine Tjenere faae Hug, dog dit Folk haver Skyld deri.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.»
There is no straw given to your servants, and they say to us, Make bricks: and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke strå til dine tjenere, og de sier til oss: 'Lag tegl!' og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt eget folk."
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som har syndet.»
Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil.
there is no strawe geuen vnto thy servauntes, and yet they saye vnto vs: make brycke. And loo, thy servauntes ar beaten, and thy people is foule intreated.
Thy seruauntes haue no strawe geuen the, & yet must we make the brycke that are appoynted vs. And beholde, thy seruauntes are beaten, & thy people are euell intreated.
There is no strawe giuen to thy seruantes, and they say vnto vs, Make bricke: and loe, thy seruants are beaten, and thy people is blamed.
There is no strawe geuen vnto thy seruauntes, and they say vnto vs, make brycke: and thy seruauntes are beaten, and the fault is thyne owne people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants [are] beaten; but the fault [is] in thine own people.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and, behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
Straw is not given to thy servants, and they are saying to us, Make bricks, and lo, thy servants are smitten -- and thy people hath sinned.'
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault it in thine own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
They give us no dry stems and they say to us, Make bricks: and they give your servants blows; but it is your people who are in the wrong.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
No straw is given to your servants, but we are told,‘Make bricks!’ Your servants are even being beaten, but the fault is with your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
5Og Farao sa: Nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å stanse fra pliktarbeidet.
6Samme dag ga Farao ordre til tilsynsmennene over folket og til deres formenn og sa:
7Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før. De må selv gå og sanke halm.
8Men den kvoten murstein de laget før, skal dere pålegge dem; dere skal ikke redusere den. For de er late. Derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud!
9Arbeidet skal legges tungt på mennene, så de gjør det og ikke bryr seg med løgnaktige ord.
10Tilsynsmennene over folket og deres formenn gikk da ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.
11Gå og hent dere halm der dere kan finne den! Men det blir ikke tatt noe av arbeidet deres.
12Da spredte folket seg over hele Egypt for å sanke stubbhalm.
13Tilsynsmennene presset dem og sa: Gjør ferdig arbeidet deres, den daglige kvoten, akkurat som da dere hadde halm.
14Israels barns formenn, som faraos tilsynsmenn hadde satt over dem, ble slått, og det ble sagt til dem: Hvorfor har dere ikke gjort ferdig kvoten deres med å lage murstein som før, både i går og i dag?
15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
17Han sa: Late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
18Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men kvoten med murstein skal dere levere.
19Israels barns formenn skjønte at de var ille ute da det ble sagt: Dere må ikke redusere noe av den daglige kvoten av murstein.
20Da de kom ut fra Farao, støtte de på Moses og Aron, som sto der for å møte dem.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
11De satte arbeidsfogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid, og de bygde for farao forrådsbyene Pitom og Ramses.
12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg. Egypterne fikk avsky for israelittene.
13Egypterne tvang israelittene til hardt arbeid.
14De gjorde livet bittert for dem med hardt og tungt arbeid, med leire og murstein og med alt slags arbeid ute på markene. Alt det arbeidet de satte dem til, var med brutalitet.
6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss, og de la på oss hardt tvangsarbeid.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
10Herren talte til Moses og sa:
23For fra den gangen jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har slett ikke berget ditt folk.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
5De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.
6Vi har underkastet oss Egypt og Assur for å få brød.
5Og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men se, vi gjør sønnene og døtrene våre til slaver; noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe, for jordene og vingårdene våre tilhører andre.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.