2 Mosebok 9:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Herren skal gjøre forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap. Ikke noe av det som tilhører israelittene, skal dø.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 8:22 : 22 Moses svarte: Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne, like for øynene på dem, uten at de steiner oss?
  • 2 Mos 10:23 : 23 Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
  • 2 Mos 12:13 : 13 Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
  • Jes 65:13-14 : 13 Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme. 14 Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertesmerte og hyle av knust ånd.
  • Mal 3:18 : 18 Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den onde, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.

    6Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.

    7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.

  • 81%

    2For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,

    3se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.

  • 78%

    4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.

    5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til slavekvinnens førstefødte som er bak håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.

    6Det skal bli et stort skrik i hele Egypt, slikt som det ikke har vært maken til, og slikt som det aldri mer skal bli.

    7Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.

  • 74%

    19Send nå folk av sted og få i sikkerhet buskapen din og alt du har ute på marken! Alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke blir ført i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.

    20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.

    21Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.

  • 74%

    12For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. Over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.

    13Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.

  • 23For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres for å slå.

  • 73%

    22Moses svarte: Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne, like for øynene på dem, uten at de steiner oss?

    23Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han sier oss.

  • 29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.

  • 2Viel til meg hver førstefødt, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både hos mennesker og hos husdyr; det tilhører meg.

  • 17For alle førstefødte blant israelittene er mine, både av mennesker og av buskap. Den dagen jeg slo alle førstefødte i Egypt, helliget jeg dem for meg.

  • 22vil jeg frelse min hjord, så de ikke lenger blir til bytte. Og jeg vil dømme mellom sau og sau.

  • 17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.

  • 4Egypterne var da i ferd med å begrave alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem. Også over deres guder hadde Herren holdt dom.

  • 8Selvdøde dyr eller dyr som er revet i hjel skal han ikke spise, så han blir uren ved det. Jeg er Herren.

  • 11Han skal komme og slå landet Egypt. Den som er bestemt for døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverd, til sverdet.

  • 4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.

  • 25Så skal dere skille mellom det rene og det urene blant dyrene og mellom den urene fuglen og den rene. Dere skal ikke gjøre dere selv motbydelige ved dyrene eller fuglene eller ved alt som kryper på jorden, som jeg har skilt ut for dere som urent.

  • 9Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.

  • 4landet som Herren har slått foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.

  • 2Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise blant alle dyr som er på jorden:

  • 11Gjennom det skal verken menneskefot eller dyrefot gå, og det skal ikke være bebodd på førti år.

  • 8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder mennesker og dyr fra deg.

  • 8Han slo Egypts førstefødte, både blant mennesker og dyr.

  • 17Og dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker.

  • 4Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.

  • 26Også buskapen vår må gå med oss; ikke én hov skal bli igjen. For av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.

  • 47for å skille mellom urent og rent og mellom de dyrene som kan spises, og dem som ikke skal spises.

  • 12De skal ikke la noe bli igjen av den til morgenen, og ikke bryte noe bein på den. Etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.

  • 19Hver førstefødte hann som blir født blant storfeet og småfeet ditt, skal du hellige for Herren din Gud. Du skal ikke bruke den førstefødte av oksen din til arbeid, og den førstefødte av småfeet ditt skal du ikke klippe.

  • 30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.

  • 15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss gå, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, det som er hankjønn, men alle førstefødte blant sønnene mine løser jeg.

  • 3Enhver i Israels hus som slakter en okse, en sau eller en geit i leiren eller som slakter utenfor leiren,

  • 15Slik skal også plagen ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle dyrene som finnes i de leirene – samme plagen.

  • 20Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg, jeg dømmer mellom den fete og den magre sauen.

  • 18Fisken i Nilen skal dø, og elven skal stinke. Egypterne skal ikke kunne drikke vann fra Nilen.