Esekiel 37:18
Når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?
Når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?
Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette? --
Når da ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke forklare oss hva dette betyr?
Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
Og når folkene blant ditt folk skal si til deg, Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
Når folket ditt spør deg: 'Forklar oss hva du mener med dette,'
Når folket ditt spør deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
Når folkets barn spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?
Og når folkets barn spør deg: «Vil du ikke vise oss hva dette betyr?»
Når folkets barn spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?
Når folket ditt sier til deg: 'Vil du ikke forklare oss hva du mener med dette?'
When your people say to you, ‘Won’t you explain to us what you mean by this?’
Når ditt folks barn sier til deg: 'Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?'
Og naar dit Folks Børn sige til dig, sigende: Vil du ikke give os tilkjende, hvad du (mener) med disse Ting?
And when the children of thy people shall speak unto thee, saying, Wilt thou not shew us what thou meanest by these?
Når så folkets barn spør deg: 'Vil du ikke forklare oss hva dette betyr?'
And when the children of your people shall speak to you, saying, Will you not show us what you mean by these?
And when the children of thy people shall speak unto thee, saying, Wilt thou not shew us what thou meanest by these?
Når ditt folks barn taler til deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?
Når folket ditt spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva disse betyr?
Når folket ditt spør deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
Når folket ditt spør deg og sier: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr?
Now yf the childre of thy people saye vnto the: wilt thou not shewe vs, what thou meanest by these?
And when the children of thy people shall speake vnto thee, saying, Wilt thou not shewe vs what thou meanest by these?
Now if the children of thy people speake vnto thee, saying: Wilt thou not shew vs what thou meanest by these?
And when the children of thy people shall speak unto thee, saying, Wilt thou not shew us what thou [meanest] by these?
When the children of your people shall speak to you, saying, Will you not show us what you mean by these?
`And when sons of thy people speak unto thee, saying, Dost thou not declare to us what these `are' to thee?
And when the children of thy people shall speak unto thee, saying, Wilt thou not show us what thou meanest by these?
And when the children of thy people shall speak unto thee, saying, Wilt thou not show us what thou meanest by these?
And when the children of your people say to you, Will you not make clear to us what these things have to do with us?
When the children of your people shall speak to you, saying, Will you not show us what you mean by these?
When your people say to you,‘Will you not tell us what these things mean?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herrens ord kom til meg:
16Og du, menneske, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for israelittene som slutter seg til ham. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus som slutter seg til ham.
17Sett dem sammen, den ene inntil den andre, så de blir til én stav i din hånd.
19Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar staven til Josef, som er i Efraims hånd, og stammene i Israel som slutter seg til ham, og legger dem sammen med Judas stav. Jeg gjør dem til én stav, og de blir én i min hånd.
20De stavene som du skriver på, skal du holde i hånden din, for øynene på dem.
21Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra folkene som de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land.
22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer bli delt i to riker.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg og lød:
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
30Og du, menneske, ditt folk snakker om deg ved murene og i husenes dører. Den ene taler med den andre, mann med sin bror, og sier: «Kom, la oss høre hvilket ord som går ut fra Herren.»
31De kommer til deg som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen taler de vakkert, men hjertet jager etter egen vinning.
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
12Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, legg fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
2Da kom Herrens ord til meg:
2Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg,
1Herrens ord kom til meg:
2Hva er det med dere at dere bruker dette ordtaket om Israels land: ‘Fedrene spiser sure druer, og barnas tenner blir stygge’?
16Herrens ord kom til meg og sa:
6Dette skal være et tegn blant dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene for dere?
11Herrens ord kom til meg:
37Slik skal du si til profeten: «Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?»
26Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
37Jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktsbåndet.
14Herrens ord kom til meg:
11For slik som beltet klistrer seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg til meg, sier Herren, for at de skulle være meg til et folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
14Derfor, profeter, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren Gud: Vil du ikke på den dagen, når mitt folk Israel bor trygt, vite det?
20Når sønnen din en gang i fremtiden spør deg: Hva betyr vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har befalt dere?
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.
17Så sier Herren Gud: Er det ikke deg jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager i årevis profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?
17Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være; for de er opprørske.
1Herren talte til Moses og sa:
12Da kom Herrens ord til meg:
4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!
17Herrens ord kom til meg:
19Lær dem til barna deres, og tal om dem når du sitter i huset ditt og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes vederstyggeligheter.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje—at dere sier: Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, vi vil tjene tre og stein.
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.