Esekiel 45:8
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel. Og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk. Resten av landet skal de gi til Israels hus etter stammene.
Dette landet skal tilhøre høvdingen som en eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, og de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; de skal gi resten av landet til Israels hus, etter deres stammer.
I landet skal hans besittelse være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; den øvrige delen av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men gi Israels hus landet etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet. De skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eie ligge i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke folket, men de skal dele ut landet til Israels hus etter deres stammer.
This land will be his possession in Israel, and my princes will no longer oppress my people. They are to give the land to the house of Israel according to their tribes.
Denne delen av landet skal tilhøre fyrsten i Israel, slik at mine fyrster ikke lenger skal undertrykke mitt folk. Resten av landet skal gis til Israels hus etter stammene deres.
Det skal være ham i Landet til en Eiendom i Israel; og mine Fyrster skulle ikke ydermere berøve mit Folk, men give Israels Huus Landet efter deres Stammer.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no longer oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
I landet skal det være en eiendom for ham i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Av landet skal han eie en eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke undertrykke mitt folk lenger, men gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal det være til ham for en eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Og dette skal være hans arv i Israel. Mine herskere skal ikke lenger være nådeløse overfor mitt folk, men de skal gi landet som arv til Israels barn etter deres stammer.
This shalbe his owne lode in Israel, that my princes be no more chargeable vnto my people. And soch as remayneth yet ouer in the londe, shalbe geuen to the house of Israel acordinge to their trybes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shal no more oppresse my people, and the rest of the land shall they giue to ye house of Israel, according to their tribes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shall no more oppresse my people, and the rest of the lande shall they geue to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and [the rest of] the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land there is to him for a possession in Israel, and My princes do not oppress any more My people, and the land they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
And this will be his heritage in Israel: and my rulers will no longer be cruel masters to my people; but they will give the land as a heritage to the children of Israel by their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land. This will be his property in Israel. My princes will no longer oppress my people, but the land will be allotted to the house of Israel according to their tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave til en av sine sønner, er det hans arv; den skal tilfalle hans sønner som deres eiendom ved arv.
17Og hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret; da skal den vende tilbake til fyrsten. Bare hans egen arv skal bli sønnenes; den skal tilfalle dem.
18Fyrsten skal ikke ta av folkets arv ved å undertrykke dem og drive dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, så mitt folk ikke blir spredt, hver mann borte fra sin eiendom.
9Så sier Herren Gud: Det får være nok, Israels fyrster! Gjør slutt på vold og plyndring, gjør rett og rettferd. Fjern deres utkastelser fra mitt folk, sier Herren Gud.
6Byens område skal dere gi en bredde på fem tusen alen og en lengde på tjuefem tusen, langs det hellige områdets gave. Det skal være for hele Israels hus.
7Og for fyrsten skal det være jord fra den ene og den andre siden av det hellige området og byens eiendom, langs sidene av det hellige området og byens eiendom, mot vest fra vestsiden og mot øst fra østsiden. Lengden skal svare til en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
16Alle i landet skal yte denne gaven til fyrsten i Israel.
17Det er fyrsten som skal sørge for brennoffer, grødeoffer og drikkoffer ved høytidene, ved nymånedagene og ved sabbatene, ved alle Israels høytider. Han skal sørge for syndoffer, grødeoffer, brennoffer og fredsoffer for å gjøre soning for Israels hus.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, deres sønner og deres sønnesønner skal bo der til evig tid, og David, min tjener, skal være fyrste for dem til evig tid.
21Det som blir igjen, skal tilhøre fyrsten, på den ene og den andre siden av den hellige gaven og byens eiendom—foran de tjuefem tusen av gaven fram til østgrensen og mot vest foran de tjuefem tusen fram til vestgrensen—parallelt med stammedelene. Den hellige gaven og tempelets helligdom skal være i midten.
22Det som ligger mellom levittenes eiendom og byens eiendom, midt i det som hører fyrsten til, skal være mellom Judas og Benjamins grenser; det skal tilhøre fyrsten.
28Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Eiendom skal dere ikke gi dem i Israel; jeg er deres eiendom.
12Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på dere; de skal ta dere i eie. Dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger berøve dem for barn.
2Folkeslag skal ta dem og føre dem til deres sted. På Herrens land skal Israels hus få dem i eie som tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og herske over sine undertrykkere.
17Han har kastet lodd for dem; med målesnoren har hans hånd delt det ut til dem. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
13Så sier Herren Gud: Dette er grensene etter hvilke dere skal skifte landet til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.
14Dere skal ta det i arv, hver på lik linje med sin bror. Jeg løftet min hånd og sverget å gi det til fedrene deres. Dette landet skal tilfalle dere som arv.
29Dette er landet som dere skal fordele som arv til Israels stammer, og dette er deres inndelinger, sier Herren Gud.
9Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger skjelve; og urettens sønner skal ikke lenger kue dem som før.
15Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
21Ditt folk skal alle være rettferdige; for evig skal de eie landet, en spire jeg har plantet, et verk av mine hender, til min ære.
18Fra hver stamme skal dere ta én leder til å fordele landet.
46Dere kan overlate dem som arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem som eiendom. For alltid kan dere bruke dem som slaver. Men over deres egne brødre, israelittene, skal dere ikke herske med hardhet, den ene over sin bror.
21Dette landet skal dere dele mellom Israels stammer.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
8Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg bryte åket som ligger på din nakke og rive av dine bånd. De skal ikke lenger tjene fremmede.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.
9For Herrens egen del er hans folk; Jakob er hans arvelodd.
8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble; jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
9Og ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen; hver stamme blant israelittene skal holde fast ved sin egen arv.
18Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.
7Ingen arv hos israelittene skal overføres fra stamme til stamme; hver og en av israelittene skal holde seg til arven etter sine fedres stamme.
12Han ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.
19De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filisternes land. De skal ta Efraims mark og Samarias mark, og Benjamin skal ta Gilead.
4Dette skal være et hellig område av landet for prestene, de som gjør tjeneste i helligdommen, de som trer fram for å tjene Herren. Det skal være et sted hvor de kan ha hus, og et område for helligdommen.
24I hele landet dere eier, skal dere sikre innløsningsrett for jorden.
5Del det i sju deler. Juda skal bli stående ved sin grense i sør, og Josefs hus skal bli stående ved sin grense i nord.
10Fordi du sa: «De to folkene og de to landene skal bli mine, vi tar dem i eie» – selv om Herren var der.
53Så skal dere ta landet i eie og bosette dere der, for jeg har gitt dere landet for at dere skal ta det i eie.
8De skal få samme del som de andre; i tillegg det han får ved salg av familieeiendommen.
8Han skal herske fra hav til hav og fra elven til jordens ender.
2Han skal ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er hans arv, slik han har sagt.
7For at dine kjære skal bli berget: Frels med din høyre hånd, og svar meg!
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal hus, åkrer og vinmarker kjøpes i dette landet.
12For det skal sås i fred: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Resten av dette folket vil jeg gi alt dette i arv.
10Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette ordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.