1 Mosebok 50:11
Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Og da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved treskeplassen i Atad, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misrajim, som er på den andre siden av Jordan.
Da kanaaneerne, landets innbyggere, så sorgen ved Goren-Haatad, sa de: "Dette er en stor sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mitsraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Og da kananeerne i landet så sorgen på treskeplassen, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor fikk stedet navnet Abel-misraim, på den andre siden av Jordan.
Da kanaanittene som bodde i landet så sørgen ved Goren-Haatad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
Da de innfødte i landet, kanaaneerne, så sørgen på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en tung sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Mitzraim, som ligger på andre siden av Jordan.
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeslette, sa de: «Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor ble stedet kalt Abelmizraim, det som ligger på den andre siden av Jordan.»
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da de som bodde i Kanaans land så sørgehøytiden på Goren-Atad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Avel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
When the Canaanite inhabitants of the land saw the mourning at the threshing floor of Atad, they said, 'This is a deep mourning for the Egyptians.' Therefore, the place was named Abel Mizraim, which is near the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kananittene, så sørgehøytiden ved Goren-Atad, sa de: 'Dette er en alvorlig sørg i Egypt.' Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er på den andre siden av Jordan.
Og Cananiten, som boede i Landet, saae den Sorg ved den Lade Atad, og, de sagde: Denne er en svar Sorg for Ægypterne; derfor kaldte man det (Steds) Navn: Ægypternes Sorg; det er paa hiin Side Jordanen.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond Jordan.
Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgen ved Gorens treskeplass, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger forbi Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians, therefore the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which is beyond Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor ble stedet kalt 'Egypternes sorg', og det ligger på andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger bortom Jordan.
Da folkene i landet, kanaanittene, ved kornlåven Atad så deres sorg, sa de: Stor er egypternes sorg. Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, på den andre siden av Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which is beyond Jordan.
When the enhabiters of the lande the Cananytes sawe the moornynge in ye felde of Atad they saide: this is a greate moornynge which the Egiptians make. Wherfore ye name of the place is called Abel mizraim which place lyeth beyonde Iordane.
And wha the people in the lande (the Cananites) sawe the mournynge in the playne of Atad, they sayde: The Egipcias make there greate lametacion. Therfore is the place called: The lamentacion of the Egipcians, which lyeth beyonde Iordane.
And when the Canaanites the inhabitants of the lande sawe the mourning in Goren Atad, they sayde, This is a great mourning vnto the Egyptians: wherefore the name thereof was called Abel Mizraim, which is beyond Iorden.
And when the inhabiters of the lande euen the Chananites, sawe the mournyng in the corne floore of Atad, they sayde: This is a great mournyng vnto the Egyptians. Wherefore the name of the place is called, The mournyng of the Egyptians, & it is beyond Iordane.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This [is] a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which [is] beyond Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
and the inhabitant of the land, the Canaanite, see the mourning in the threshing-floor of Atad, and say, `A grievous mourning `is' this to the Egyptians;' therefore hath `one' called its name `The mourning of the Egyptians,' which `is' beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the people of the land, the people of Canaan, at the grain-floor of Atad, saw their grief, they said, Great is the grief of the Egyptians: so the place was named Abel-mizraim, on the other side of Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
When the Canaanites who lived in the land saw them mourning at the threshing floor of Atad, they said,“This is a very sad occasion for the Egyptians.” That is why its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egypt.
8Hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus fulgte med. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.
9Det dro også med ham både vogner og ryttere; følget var svært stort.
10De kom til treskeplassen ved Atad, som ligger på den andre siden av Jordan. Der holdt de en meget stor og tung sørgehøytid, og han holdt sørgehøytid for sin far i sju dager.
12Sønnene hans gjorde mot ham slik han hadde pålagt dem.
13Sønnene bar ham til Kanaan og begravde ham i hulen på åkeren ved Makpela, som Abraham hadde kjøpt med åkeren til gravsted fra hetitten Efron, framfor Mamre.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.
1Josef kastet seg over sin far, gråt over ham og kysset ham.
2Josef ga sine tjenere, legene, befaling om å balsamere faren hans, og legene balsamerte Israel.
3Førti dager gikk med; for så mange er dagene for balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hoff og sa: Dersom jeg har funnet nåde i deres øyne, tal, vær så snill, til Farao og si:
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
30Er de ikke på den andre siden av Jordan, mot solnedgang, i kanaaneerlandet, der folk bor i Araba, rett imot Gilgal, ved eikene i More?
34Da rev Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
49De slo leir langs Jordan fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim, på Moabs sletter.
7Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
11Den dagen skal sorgen i Jerusalem være stor, som sorgen ved Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
52Den andre kalte han Efraim: «for Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg var plaget.»
5Alle som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti personer; Josef var allerede i Egypt.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
22Efraim, deres far, sørget i mange dager, og brødrene hans kom for å trøste ham.
18Derfra gikk den videre til skråningen rett imot Arabasletten mot nord og gikk ned i Araba.
15Jakob dro ned til Egypt; han døde der, han og våre fedre,
25De dro så opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, faren sin.
18De bodde fra Havila til Sjur, som ligger øst for Egypt, i retning Assur. Han slo seg ned midt imot alle sine brødre.
26Så døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1Loddet som tilfalt Josefs sønner, gikk fra Jordan ved Jeriko, til Jerikos vann østover, inn i ørkenen som stiger opp fra Jeriko, opp i fjellandet mot Betel.