Hebreerbrevet 9:25
Det var heller ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget.
Det var heller ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget.
Heller ikke gikk han inn for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten år etter år går inn i det aller helligste med andres blod;
Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv mange ganger, slik som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget;
Heller ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod.
Og ikke at han skal ofre seg selv ofte, som den store presten går inn i det hellige hvert år med andres blod.
Ikke for at han skulle ofre seg selv mange ganger, slik ypperstepresten går inn i de hellige rom hvert år med fremmed blod.
Og ikke at han skulle ofre seg selv ofte, som den høye presten går inn i helligdommen hvert år med blod av andre;
Ikke for å skulle ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med annet blod.
Heller ikke at han skulle ofre seg ofte, som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med andres blod;
Og ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik en yppersteprest hvert år går inn i det hellige med annet blod,
Ikke for at han skulle ofre seg selv ofte, slik som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med andres blod;
Han trengte heller ikke å ofre seg gjentatte ganger, slik som ypperstepresten hvert år trår inn i det hellige stedet med andres blod.
Heller ikke er det slik at han må ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten hvert år går inn i det hellige med blod som ikke er hans eget.
Heller ikke er det slik at han må ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten hvert år går inn i det hellige med blod som ikke er hans eget.
Ikke for å ofre seg mange ganger, slik ypperstepresten går inn i det hellige hvert år med blod som ikke er hans eget,
Nor did He enter to offer Himself repeatedly, as the high priest enters the Most Holy Place year after year with blood that is not his own.
Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv mange ganger, slik som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget.
ikke heller for at han flere Gange skulde offre sig selv, ligesom den Ypperstepræst hvert Aar gaaer ind i Helligdommen med fremmed Blod;
Nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place every year with blood of others;
Det var heller ikke nødvendig at han ofte skulle ofre seg selv, slik øverstepresten kommer inn i helligdommen hvert år med annet blod;
Not that He should offer Himself often, as the high priest enters the holy place every year with the blood of others;
Nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place every year with blood of others;
Ikke for å bære seg selv frem mange ganger, som ypperstepresten går hvert år inn i det hellige stedet med blod som ikke er hans eget,
Ikke for at han skal ofre seg selv mange ganger, slik ypperstepresten går inn i de hellige stedene hvert år med andres blod;
Ikke heller for at han skulle ofre seg selv ofte, slik ypperstepresten går inn i det hellige stedet hvert år med andres blod.
Og han trengte ikke å ofre seg selv igjen og igjen, som ypperstepresten går inn i det hellige sted hvert år med blod som ikke er hans eget;
not to offer him silfe often as the hye prest entreth in to ye holy place every yeare with straunge bloud
Not to offer himselfe offt as the hye prest entreth in to the holy place euery yeare with straunge bloude:
Not that he should offer himselfe often, as the hie Priest entred into the Holy place euery yeere with other blood,
Not that he shoulde offer him selfe often, as the hye priest entreth into the holy places euery yere in strauge blood:
Nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place every year with blood of others;
nor yet that he should offer himself often, as the high priest enters into the holy place year by year with blood not his own,
nor that he may many times offer himself, even as the chief priest doth enter into the holy places every year with blood of others;
nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place year by year with blood not his own;
nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place year by year with blood not his own;
And he did not have to make an offering of himself again and again, as the high priest goes into the holy place every year with blood which is not his;
nor yet that he should offer himself often, as the high priest enters into the holy place year by year with blood not his own,
And he did not enter to offer himself again and again, the way the high priest enters the sanctuary year after year with blood that is not his own,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Når alt dette er ordnet slik, går prestene stadig inn i det første rommet og utfører sine tjenestegjerninger.
7Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
8Dermed viser Den hellige ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke var åpen så lenge det første teltet fortsatt sto.
9Dette er et bilde på den nåværende tid: Etter denne ordningen blir det båret fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen på samvittigheten.
25Derfor kan han også frelse fullt og helt dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For en slik øversteprest var det vi trengte: hellig, uskyldig, uten flekk, skilt fra syndere og blitt høyere enn himlene.
27Han har ikke daglig behov, slik øversteprestene har, for først å bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv.
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
26Ellers måtte han ha lidd mange ganger fra verdens grunnleggelse. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
12og han gikk inn i helligdommen én gang for alle, ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, og vant en evig forløsning.
13For hvis blodet av okser og bukker og asken av en kvige, som blir stenket på de urene, helliger til renhet i det ytre,
14hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av den evige Ånd bar seg selv fram som et lyteløst offer for Gud – rense samvittigheten deres fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud?
15Derfor er han mellommann for en ny pakt. Ved at en død har funnet sted til forløsning for overtredelsene under den første pakten, kan de som er kalt, få den evige arven som var lovet.
21Også teltet og alle gjenstandene som ble brukt i tjenesten, stenket han på samme måte med blod.
22Nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten at blod blir utøst, finnes det ikke tilgivelse.
23Det var altså nødvendig at forbildene av det som er i himlene, ble renset med slike, men de himmelske tingene selv med bedre offer enn disse.
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
8Først sier han: Slaktoffer og offergave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde ikke behag i – slike blir jo båret fram etter loven;
9så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første for å sette det andre i kraft.
10Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble båret fram som et offer én gang for alle.
11Hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
12Men han har, etter å ha båret fram ett eneste offer for synder for alltid, satt seg ved Guds høyre hånd,
3Og derfor er han forpliktet til å bære fram offer for synder, like mye for seg selv som for folket.
1For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang var blitt renset, ville jo ikke lenger ha noen syndsbevissthet.
3Men ved dem skjer år etter år en påminnelse om synder.
4For blod av okser og geiter kan umulig ta bort synder.
5Derfor sier han når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand for meg;
2Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
3For hver yppersteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor er det nødvendig at også han har noe å bære fram.
4For hvis han hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gavene etter loven.
28slik er også Kristus blitt ofret én gang for å bære manges synder. Og for annen gang skal han, uten synd, vise seg for dem som venter på ham, til frelse.
11For blodet av de dyrene som øverstepresten bærer inn i helligdommen som offer for synd, blir båret inn, mens kroppene deres blir brent utenfor leiren.
12Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ved sitt eget blod.
1For hver yppersteprest som blir tatt ut blant mennesker, blir innsatt for menneskene i tjenesten for Gud, for å bære fram både gaver og offer for synder.
18Men der det er forlatelse for slikt, er det ikke lenger noe offer for synd.
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
20på den nye og levende veien som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans legeme,
18Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
19men med Kristi dyrebare blod, som av et lam uten lyte og flekk.
15Så skal han slakte syndofferbukken som er for folket, og bære blodet inn innenfor forhenget. Han skal gjøre med dets blod som han gjorde med oksens blod: stenke det på soningslokket og foran soningslokket.
17Ingen skal være i møteteltet når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, før han går ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv, for sitt hus og for hele Israels menighet.
33Han skal gjøre soning for Det aller helligste, for møteteltet og for alteret. Også for prestene og for hele folkets forsamling skal han gjøre soning.
34Dette skal være en evig forskrift for dere: Det skal gjøres soning for israelittene for alle deres synder én gang i året. Moses gjorde slik Herren hadde befalt ham.
14For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
10Aron skal gjøre soning på hornene én gang i året; med blodet av soningsofferet skal han én gang i året gjøre soning for det gjennom alle generasjoner. Det er høyhellig for Herren.
20Og dette skjedde ikke uten ed –
17Derfor måtte han i alle ting bli lik sine søsken, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast øversteprest i det som gjelder Gud, for å gjøre soning for folkets synder.
15For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.