Hebreerbrevet 9:24
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som bare er bilder av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom gjort med hender, som bare er et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Kristus er ikke gått inn i hellige steder laget med hender, som er skygger av de sanne; men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i håndlagde helligdommer som er avbilder av de sanne, men inn i selve himmelen, nå åpenbart for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av det sanne; men inn i himmelen selv, nå for å opptre i Guds nærvær for oss.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en kopier av den sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av de sanne; men inn i himmelen selv, nå for å vise seg for Guds ansikt for oss:
For Kristus har ikke gått inn i et hellig sted laget av hender, som er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus kom ikke inn i helligdommer laget med hender, som er etterligninger av de sanne, men inn i himmelen selv, nå for å tre fram for Guds åsyn for oss:
For Kristus har ikke trådt inn i de hellige stedene som er laget med menneskehender, som kun er symboler for det sanne, men han har kommet inn i himmelen selv for å vise seg for oss i Guds nærvær.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i hellige steder laget med hender, disse som er kopier av de virkelige, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Christ did not enter a sanctuary made with hands, which is only a copy of the true one, but He entered heaven itself, now to appear in the presence of God for us.
For Kristus gikk ikke inn i helligdommen som er gjort med hender, som bare er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
Thi Christus gik ikke ind i en Helligdom, gjort med Hænder, som (kun) er et Billede af den sande, men i Himmelen selv, for nu at aabenbares for Guds Ansigt for os;
For Christ is not entered into the holy places made with hands, which are the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer laget med hender, som er bilder på de virkelige, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for oss.
For Christ has not entered into holy places made with hands, which are copies of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Christ is not entered into the holy places made with hands, which are the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som er bilder av den virkelige, men inn i selve himmelen, for nå å tre frem for Guds ansikt for oss.
For ikke inn i hellige steder gjort med hender gikk Kristus inn - bilder av det sanne - men inn i selve himmelen, for nå å bli åpenbart for Guds åsyn for oss.
For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med hender, en kopi av det sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med menneskehender som en kopi av det sanne; men han gikk inn i himmelen selv, og er nå for Guds ansikt for oss.
For Christ is not entred into the holy places that are made with hondes which are but similitudes of true thynges: but is entred into very heven for to appere now in the syght of God for vs:
For Christ is not entred into the holy places yt are made with handes (which are but symilitudes of true thinges) but in to the very heauen, for to apeare now before the face of God for vs:
For Christ is not entred into ye holy places that are made with hands, which are similitudes of ye true Sanctuarie: but is entred into very heauen, to appeare now in ye sight of God for vs,
For Christe is not entred into the holy places made with handes (which are) paternes of true thynges: but into heauen it selfe, nowe to appeare in the syght of God for vs.
For Christ is not entered into the holy places made with hands, [which are] the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Christ hasn't entered into holy places made with hands, which are representations of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us;
for not into holy places made with hands did the Christ enter -- figures of the true -- but into the heaven itself, now to be manifested in the presence of God for us;
For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:
For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:
For Christ did not go into a holy place which had been made by men's hands as the copy of the true one; but he went into heaven itself, and now takes his place before the face of God for us.
For Christ hasn't entered into holy places made with hands, which are representations of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us;
For Christ did not enter a sanctuary made with hands– the representation of the true sanctuary– but into heaven itself, and he appears now in God’s presence for us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
12og han gikk inn i helligdommen én gang for alle, ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, og vant en evig forløsning.
13For hvis blodet av okser og bukker og asken av en kvige, som blir stenket på de urene, helliger til renhet i det ytre,
14hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av den evige Ånd bar seg selv fram som et lyteløst offer for Gud – rense samvittigheten deres fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud?
15Derfor er han mellommann for en ny pakt. Ved at en død har funnet sted til forløsning for overtredelsene under den første pakten, kan de som er kalt, få den evige arven som var lovet.
25Det var heller ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget.
26Ellers måtte han ha lidd mange ganger fra verdens grunnleggelse. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.
22Nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten at blod blir utøst, finnes det ikke tilgivelse.
23Det var altså nødvendig at forbildene av det som er i himlene, ble renset med slike, men de himmelske tingene selv med bedre offer enn disse.
5Over den var herlighetens kjeruber som skygget over soningsstedet. Om dette kan vi nå ikke tale i detalj.
6Når alt dette er ordnet slik, går prestene stadig inn i det første rommet og utfører sine tjenestegjerninger.
7Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
8Dermed viser Den hellige ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke var åpen så lenge det første teltet fortsatt sto.
9Dette er et bilde på den nåværende tid: Etter denne ordningen blir det båret fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen på samvittigheten.
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
20på den nye og levende veien som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans legeme,
21og vi har en stor prest over Guds hus.
1Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
3For hver yppersteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor er det nødvendig at også han har noe å bære fram.
4For hvis han hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gavene etter loven.
5Disse gjør tjeneste ved et forbilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle fullføre teltet: «Se til,» sier han, «at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
6Men nå har han fått en langt bedre prestetjeneste, for han er også mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
20dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.
1Også den første pakt hadde forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
2Det ble reist et telt, det første, der stod lysestaken og bordet med skuebrødene; dette kalles Det hellige.
3Bak det andre forhenget var det teltet som kalles Det aller helligste.
25Derfor kan han også frelse fullt og helt dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For en slik øversteprest var det vi trengte: hellig, uskyldig, uten flekk, skilt fra syndere og blitt høyere enn himlene.
27Han har ikke daglig behov, slik øversteprestene har, for først å bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv.
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene—Jesus, Guds Sønn—la oss holde fast ved bekjennelsen.
15For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
1For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang var blitt renset, ville jo ikke lenger ha noen syndsbevissthet.
28slik er også Kristus blitt ofret én gang for å bære manges synder. Og for annen gang skal han, uten synd, vise seg for dem som venter på ham, til frelse.
11For blodet av de dyrene som øverstepresten bærer inn i helligdommen som offer for synd, blir båret inn, mens kroppene deres blir brent utenfor leiren.
12Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ved sitt eget blod.
10Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble båret fram som et offer én gang for alle.
17Alt dette er en skygge av det som skulle komme, men selve virkeligheten er Kristus.
19men med Kristi dyrebare blod, som av et lam uten lyte og flekk.
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
1Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i et himmelsk kall, fest blikket på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.
4For blod av okser og geiter kan umulig ta bort synder.
3Han er utstrålingen av Guds herlighet og avtrykket av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Etter at han ved seg selv hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
18Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
14For her har vi ikke en by som består; vi søker den som skal komme.
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
12Men han har, etter å ha båret fram ett eneste offer for synder for alltid, satt seg ved Guds høyre hånd,
14For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.