Hebreerbrevet 13:14
For her har vi ikke en by som består; vi søker den som skal komme.
For her har vi ikke en by som består; vi søker den som skal komme.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.
For her har vi ingen by som består; vi søker den som skal komme.
For her har vi ikke en blivende by, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker den som skal komme.
For vi har ikke en by som består her, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen vedvarende by, men vi søker byen som skal komme.
For her har vi ikke en varig by, men vi søker den kommende.
For vi har her ikke en blivende stad, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter den som skal komme.
For her har vi ingen varig by, men vi lengter etter en som skal komme.
For her har vi ikke noen blivende by, men vi søker den kommende.
For her har vi ikke noen blivende by, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den kommende.
For here we have no lasting city, but we eagerly seek the city that is to come.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
thi vi have her ikke en blivende Stad, men søge efter den tilkommende.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
For here we do not have a continuing city, but we seek the one to come.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For vi har ikke her en varig by, men vi søker den som kommer.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den kommende.
For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.
For her har vi ingen varig by, men vi søker den som kommer.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For here have we no continuynge citie: but we seke one to come.
for here haue we no contynuynge cite, but we seke one to come.
For here haue we no continuing citie: but we seeke one to come.
For here haue we no continuyng citie: but we seke one to come.
For here have we no continuing city, but we seek one to come.
For we don't have here an enduring city, but we seek that which is to come.
for we have not here an abiding city, but the coming one we seek;
For we have not here an abiding city, but we seek after `the city' which is to come.
For we have not here an abiding city, but we seek after [the city] which is to come.
For here we have no fixed resting-place, but our search is for the one which is to come.
For we don't have here an enduring city, but we seek that which is to come.
For here we have no lasting city, but we seek the city that is to come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ved sitt eget blod.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14For de som sier slikt, viser klart at de søker et hjemland.
15Om de hadde tenkt på det landet som de dro ut fra, hadde de hatt anledning til å vende tilbake.
16Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
15La oss derfor ved ham alltid bære fram for Gud et lovprisningsoffer – det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn.
1For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
20For vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.
13Men etter hans løfte venter vi nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
14Derfor, mine kjære, mens dere venter på dette, legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte og i fred hos ham.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
15For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
27Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt.
29For vår Gud er en fortærende ild.
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene—Jesus, Guds Sønn—la oss holde fast ved bekjennelsen.
15For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
22Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til titusener på titusener av engler i høytidssamling,
10Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
1Derfor, siden også vi har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss.
19Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
20dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.
37For ennå en helt liten stund, så skal han som kommer, komme og ikke drøye.
5For det er ikke engler han har underlagt den kommende verden som vi taler om.
25og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26For synder vi med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
14Søk fred med alle og helliggjørelse; uten den vil ingen se Herren.
1Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
1Hold søskenkjærligheten ved lag.
11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
21og vi har en stor prest over Guds hus.
9Men, mine kjære, når det gjelder dere, er vi overbevist om bedre ting, noe som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten deres; den har stor lønn.
19La oss derfor jage etter det som skaper fred, og etter det som bygger opp hverandre.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For slapp ikke de unna da de avviste ham som ga dem en advarsel på jorden, hvor mye mindre vi om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.