Hebreerbrevet 4:15
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alt på samme måte som vi—likevel uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som er blitt prøvd i alt på samme vis som oss, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan sympathisere med våre svakheter; men én som er blitt fristet i alle ting, liksom vi, dog uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan sympatisere med våre svakheter, men én som er blitt prøvet i alt, uten synd.
For vi har ikke en overprest som ikke kan føle med våre svakheter, men han ble fristet i alle ting, slik som vi er, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alle ting som vi, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i allting i likhet med oss, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men én som er blitt fristet på alle måter, lik som vi, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre skrøpeligheter, men en som er blitt fristet i alt, slik som vi, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan kjenne til våre svakheter, men han ble fristet på alle måter, slik vi også blir, dog uten å synde.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som ble fristet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som ble fristet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
For we do not have a high priest who is unable to sympathize with our weaknesses, but one who has been tempted in every way as we are—yet without sin.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
Thi vi have ikke en Ypperstepræst, som ei kan have Medlidenhed med vore Skrøbeligheder, men en saadan, som er forsøgt i alle Ting i Lighed (med os, dog) uden Synd.
For we have not an high priest which cannot be touched with the feeling of our infirmities; but was in all points tempted like as we are, yet without sin.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er prøvet i alle ting, liksom vi, dog uten synd.
For we do not have a high priest who cannot sympathize with our weaknesses, but was in all points tempted as we are, yet without sin.
For we have not an high priest which cannot be touched with the feeling of our infirmities; but was in all points tempted like as we are, yet without sin.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med vår svakhet, men en som i alle ting er prøvet, i likhet med oss, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i alt, på samme måte som vi, men uten synd.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alle ting på samme måte som vi, men uten synd.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan føle med våre skrøpelige svakheter; men vi har en som har blitt prøvd i alle henseender slik vi selv blir prøvd, men uten synd.
For we have not an hye prest which can not have compassion on oure infirmities: but was in all poyntes tempted lyke as we are: but yet with out synne.
For we haue not an hye prest which ca not haue copassion on or infirmities, but was in all poyntes tepted, like as we are, but without synne.
For we haue not an hie Priest, which can not be touched with the feeling of our infirmities, but was in all things tempted in like sort, yet without sinne.
For we haue not an hye priest whiche can not be touched with the feelyng of our infirmities: but was in all poyntes tempted lyke as we are, and yet without sinne.
For we have not an high priest which cannot be touched with the feeling of our infirmities; but was in all points tempted like as [we are, yet] without sin.
For we don't have a high priest who can't be touched with the feeling of our infirmities, but one who has been in all points tempted like we are, yet without sin.
for we have not a chief priest unable to sympathise with our infirmities, but `one' tempted in all things in like manner -- apart from sin;
For we have not a high priest that cannot be touched with the feeling of our infirmities; but one that hath been in all points tempted like as `we are, yet' without sin.
For we have not a high priest that cannot be touched with the feeling of our infirmities; but one that hath been in all points tempted like as [we are, yet] without sin.
For we have not a high priest who is not able to be touched by the feelings of our feeble flesh; but we have one who has been tested in all points as we ourselves are tested, but without sin.
For we don't have a high priest who can't be touched with the feeling of our infirmities, but one who has been in all points tempted like we are, yet without sin.
For we do not have a high priest incapable of sympathizing with our weaknesses, but one who has been tempted in every way just as we are, yet without sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Ingen skapning er skjult for ham; alt ligger nakent og blottlagt for hans øyne. For ham skal vi stå til regnskap.
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene—Jesus, Guds Sønn—la oss holde fast ved bekjennelsen.
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
16For det er jo ikke engler han tar seg av; han tar seg av Abrahams ætt.
17Derfor måtte han i alle ting bli lik sine søsken, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast øversteprest i det som gjelder Gud, for å gjøre soning for folkets synder.
18For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
25Derfor kan han også frelse fullt og helt dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For en slik øversteprest var det vi trengte: hellig, uskyldig, uten flekk, skilt fra syndere og blitt høyere enn himlene.
27Han har ikke daglig behov, slik øversteprestene har, for først å bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv.
28For loven innsetter mennesker som øversteprester, mennesker med svakhet; men edsordet, som kom etter loven, innsetter Sønnen, fullendt til evig tid.
1For hver yppersteprest som blir tatt ut blant mennesker, blir innsatt for menneskene i tjenesten for Gud, for å bære fram både gaver og offer for synder.
2Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og blir ført vill, siden han også selv er underlagt svakhet.
3Og derfor er han forpliktet til å bære fram offer for synder, like mye for seg selv som for folket.
1Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
3For hver yppersteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor er det nødvendig at også han har noe å bære fram.
4For hvis han hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gavene etter loven.
1Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i et himmelsk kall, fest blikket på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.
21og vi har en stor prest over Guds hus.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og inderlige bønnfallinger til ham som kunne frelse ham fra døden, med sterke rop og tårer, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
20dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.
19For loven førte ingenting til fullendelse; i stedet er et bedre håp blitt innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
20Og dette skjedde ikke uten ed –
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
1Derfor, siden også vi har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss.
2med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den gleden som lå foran ham, holdt han ut korset og foraktet skammen, og han satte seg ved høyre side av Guds trone.
3Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet.
4I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
3Uten far, uten mor, uten ættetavle, uten begynnelse på sine dager og uten ende på sitt liv – men gjort lik Guds Sønn – forblir han prest for alltid.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
25Det var heller ikke for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
14For her har vi ikke en by som består; vi søker den som skal komme.
10Han ble av Gud utpekt som yppersteprest etter Melkisedeks orden.
15Og det blir enda tydeligere når det reises opp en annen prest i likhet med Melkisedek,
1Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.
13Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og han frister heller ikke noen.
9Men vi ser Jesus, som en kort tid var gjort lavere enn englene, kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
11For både han som helliggjør og de som blir helliggjort, har alle samme opphav; derfor skammer han seg ikke over å kalle dem søsken,
1Siden Kristus altså har lidd i kroppen for oss, skal også dere væpne dere med den samme innstillingen; for den som har lidd i kroppen, har sluttet med synd.
13Dere har ikke møtt noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast; han vil ikke la dere bli fristet over evne, men sammen med fristelsen vil han også gi en utvei, så dere kan tåle den.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
15Også Den hellige ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:
1La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
1Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Faderen: Jesus Kristus, den rettferdige.
11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.
1Siden vi altså har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og ånd og fullende helligheten i gudsfrykt.
11Hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.