Jobs bok 18:8
For med føttene drives han inn i et nett; han går omkring i maskene.
For med føttene drives han inn i et nett; han går omkring i maskene.
For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går rett på en snare.
For med føttene føres han inn i et nett, og han vandrer omkring i et garn.
For av sine egne fotter drives han inn i nettet, og han vandrer over fellen.
For de er fanget i et nett, og de snubler i en felle.
For han blir fanget i nettet av sine egne føtter, og han vandrer inn i en snare.
For han fanges i et nett av sine egne føtter, og han trår på en snare.
For han føres inn i nettet ved sine føtter, og han skal vandre i et skjult garn.
For hans føtter føres i garnet, han går på et nett.
For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går på en snare.
For han blir kastet i et nett av sine egne føtter, og trår inn i en felle.
For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går på en snare.
For han er kastet inn i et nett av sine egne føtter, og han vandrer på et gitter.
For his feet are cast into a net, and he wanders into its mesh.
For han blir ført inn i et nett ved sine føtter, og han vandrer på et snare.
Thi han er ført i Garnet ved sine Fødder, og skal vandre i et forvillet (Garn).
For he is cast into a net by his own feet, and he walketh upon a snare.
For han kastes i et nett av sine egne føtter, og han går på en snare.
For he is cast into a net by his own feet, and he walks upon a snare.
For he is cast into a net by his own feet, and he walketh upon a snare.
For han fanges i garnet med sine egne føtter, og han vandrer inn i dets nett.
For han går selv i et nett med sine egne føtter, og han går stadig i en snare.
For han blir fanget i et nett av sine egne føtter, og han går over fellen.
Hans føtter føres inn i nettet, og han går rett i snorene.
For his fete shalbe taken in the nett, and he shal walke in the snare.
For hee is taken in the net by his feete, and he walketh vpon the snares.
For his feete are taken as it were in the net, & he walketh vpon the snares.
For he is cast into a net by his own feet, and he walketh upon a snare.
For he is cast into a net by his own feet, And he wanders into its mesh.
For he is sent into a net by his own feet, And on a snare he doth walk habitually.
For he is cast into a net by his own feet, And he walketh upon the toils.
For he is cast into a net by his own feet, And he walketh upon the toils.
His feet take him into the net, and he goes walking into the cords.
For he is cast into a net by his own feet, and he wanders into its mesh.
For he has been thrown into a net by his feet and he wanders into a mesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9En snare griper ham i hælen, en felle får overtaket på ham.
10Et rep er skjult for ham i jorden, og en snare ligger på stien hans.
11Redsler skremmer ham på alle kanter og jager ham i hælene.
7Hans kraftige skritt blir hemmet, og hans egen plan styrter ham.
8La undergang komme over ham før han vet av det! La nettet han la skjult, fange ham; i undergangen må han falle.
15Så jeg kan fortelle om all din pris i portene til Sions datter; jeg vil juble over din frelse.
16Folkene sank i gropen de hadde gjort; i nettet de hadde skjult, ble foten deres fanget.
22Den ugudeliges misgjerninger fanger ham, han holdes fast i sin synds bånd.
15Se, han går svanger med ondskap, han unnfanger ulykke og føder løgn.
9Han ligger på lur i skjul som en løve i sitt kratt; han ligger på lur for å gripe den fattige; han griper den fattige og drar ham inn i sitt garn.
10De hjelpeløse blir knust, de synker sammen og faller for hans sterke makt.
8Da samlet folkeslag seg mot ham fra alle kanter, fra provinsene; de bredte nettet sitt over ham, og i deres grop ble han fanget.
10Den som fører de rettskafne vill på en ond vei, skal falle i sin egen grop, men de ulastelige arver det gode.
8Den som graver en grop, faller i den; den som river ned en mur, blir bitt av en slange.
16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utøse blod.
17Det er forgjeves å spenne ut nettet mens enhver fugl ser på.
18Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de lurer på sine egne liv.
11Han setter føttene mine i blokken og vokter alle mine veier.
5Den som smigrer sin neste, brer et nett ut for hans føtter.
6I en ond manns overtredelse ligger en snare, men den rettferdige synger og gleder seg.
13Han fanger de vise i deres list, og rådet til de svikefulle blir styrtet.
15Mange skal snuble over dem, de skal falle og bli knust, bli fanget og bli tatt.
5Faller en fugl i en snare på jorden uten at det er en felle for den? Farer en snare opp fra bakken uten at den fanger noe?
6Vær opphøyet over himmelen, Gud, la din herlighet være over hele jorden!
23Til en pil skjærer gjennom leveren hans, som en fugl som skynder seg mot snaren, uten å vite at det gjelder livet.
18Den som vandrer ulastelig, blir berget, men den som går krokveier, faller plutselig.
10Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig skrekk forferder deg.
22La et skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
2Da har du satt deg fast i dine egne ord, du er fanget av det som kom fra din egen munn.
26For blant mitt folk finnes det onde mennesker. De ligger på lur som fuglefangere som huker seg ned; de setter feller og fanger mennesker.
9Bevar meg fra snaren de har lagt for meg, og fra snarene til dem som gjør urett.
10La de onde falle i sine egne garn, mens jeg går forbi.
18Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.
5På den vranges vei er det torner og snarer; den som verner sitt liv, holder seg langt borte fra dem.
5Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.
27Du setter mine føtter i blokken, vokter alle mine veier og setter en grense for mine fotsåler.
6De oppriktiges rettferd redder dem, men i sitt begjær blir de troløse fanget.
12For også mennesket kjenner ikke sin tid: Som fiskene som fanges i et ondt garn, og som fuglene som blir grepet i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
5Bevar meg, Herre, fra de ondes hender; vern meg mot voldsmenn som har planlagt å få meg til å snuble.
9Den som går hederlig, går trygt, men den som gjør sine veier krokete, blir avslørt.
6så vit at Gud har fordreid min sak og lagt sitt garn omkring meg.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
13I munnens synd er det en ond snare, men den rettferdige slipper ut av trengsel.
21de som gjør et menneske skyldig for et ord, som legger snare for den som refser i byporten, og som bøyer retten for den rettferdige med tomme påstander.
20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg fører ham til Babel og holder rett med ham der for den troløsheten han viste mot meg.
24Kan noen ta den for øynene på den? Med snarer – kan man bore hull i nesen hans?
27Den som graver en grop, faller i den; den som ruller en stein, får den rullende tilbake over seg.
13Jeg skal bre ut nettet mitt over ham, og han blir fanget i min snare. Jeg skal føre ham til Babel, kaldeernes land, men den skal han ikke få se, og der skal han dø.
5Føttene hennes går ned til døden; hennes skritt styrer mot dødsriket.