Jobs bok 23:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Se, jeg går framover, men han er ikke der; bakover, men jeg merker ham ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:11 : 11 Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.
  • Sal 10:1 : 1 Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?
  • Job 35:14 : 14 Selv om du sier: «Jeg ser ham ikke», ligger saken for ham; vent da på ham.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet og bor i et utilnærmelig lys; ham har intet menneske sett, og ingen kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • Sal 13:1-3 : 1 Til korlederen. En salme av David. 2 Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg? 3 Hvor lenge må jeg gruble i mitt indre, ha sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?
  • Jes 45:15 : 15 Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, en frelser.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    9Til venstre der han virker, fatter jeg ham ikke; han skjuler seg til høyre, og jeg ser ham ikke.

    10For han kjenner veien jeg går; når han har prøvd meg, kommer jeg fram som gull.

    11Min fot har holdt seg til hans spor; hans vei har jeg holdt, jeg har ikke bøyd av.

  • 82%

    11Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.

    12Se, han river bort – hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: Hva er det du gjør?

  • 7Der kunne en rettskaffen mann føre sin sak for ham, og jeg ville bli fridd for alltid fra min dommer.

  • 75%

    7Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.

    8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, om jeg bare kunne komme fram til hans dommersete.

  • 18Men blir han revet bort fra sitt sted, sier stedet: «Jeg har ikke sett deg.»

  • 22For få år er igjen, og jeg skal gå en vei jeg ikke vender tilbake fra.

  • 19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,

  • 8Den som ser meg, skal ikke lenger skue meg; dine øyne ser etter meg, men jeg er borte.

  • 4Ser han ikke mine veier og teller alle mine steg?

  • 17For jeg blir ikke brakt til taushet av mørket, heller ikke av det tette mørket som dekker ansiktet mitt.

  • 21før jeg går bort og ikke vender tilbake, til mørkets og dødsskyggens land,

  • 36Han forsvant, og se, han var borte; jeg lette etter ham, men han ble ikke funnet.

  • 21For hans øyne er over menneskets veier, og han ser alle dets skritt.

  • 7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?

  • 13Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?

  • 71%

    13Men han er én – hvem kan vende ham? Det han vil, det gjør han.

    14For han vil fullføre det som er bestemt for meg, og av slikt er det mye hos ham.

    15Derfor blir jeg forferdet for hans ansikt; når jeg tenker på det, gripes jeg av frykt for ham.

  • 14Selv om du sier: «Jeg ser ham ikke», ligger saken for ham; vent da på ham.

  • 2Han har ført meg, han lot meg gå i mørke og ikke i lys.

  • 32Det jeg ikke ser, lær meg det! Har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.

  • 23Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.

  • 3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan møtes i retten.

  • 16Den stanset, men jeg kunne ikke kjenne igjen skikkelsen; en form var foran øynene mine. Det var stillhet, så hørte jeg en røst:

  • 8Men jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak.

  • 23Den Allmektige—vi når ham ikke; han er stor i kraft, og retten og overflod av rettferd krenker han ikke.

  • 5Jeg ville få vite hvilke ord han svarte meg med og forstå hva han ville si til meg.

  • 23Gud kjenner veien til den, han vet hvor den har sitt sted.

  • 20Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står, og du ser bare på meg.

  • 27Jeg skal se ham, jeg selv; mine øyne skal se ham og ikke en fremmed. Hjertet brister i meg.

  • 19Gjelder det styrke – se, han er den sterke; gjelder det retten – hvem vil stevne meg?

  • 21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 70%

    10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.

    11Han setter føttene mine i blokken og vokter alle mine veier.

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?

  • 25Mine dager er raskere enn en løper, de flykter bort uten å ha sett noe godt.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesket, blant dem som bor i den flyktige verden.

  • 23Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud som er langt borte?

  • 9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.

  • 23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis», men det var langt borte fra meg.

  • 9Øyet som så ham, ser ham ikke lenger, og hans sted ser ham ikke mer.

  • 23for en mann hvis vei er skjult, som Gud har gjerdet inne på alle kanter?

  • 3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.