2 Mosebok 33:23
Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
Så vil jeg ta min hånd bort, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Når jeg trekker bort min hånd, skal du få se mine bakre sider, men mitt ansikt skal du ikke se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»
Then I will remove My hand, and you will see My back; but My face must not be seen.'
Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
Og naar jeg borttager min Haand, da skal du see mig bag til; men mit Ansigt kan ikke sees.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.
And I will take away my hand, and you shall see my back parts: but my face shall not be seen.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.»
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Da vil jeg ta bort min hånd, og du vil se min rygg; men mitt ansikt skal ikke sees.
And then I will take awaye myne hande, and thou shalt se my backe partes: but my face shall not be sene.
And whan I take awaye myne hande from the, thou shalt se my back partes, but my face shal not be sene.
After I will take away mine hande, & thou shalt see my backe parts: but my face shal not be seene.
And I wyll take away myne hande, and thou shalt see my backe partes: but my face shall not be seene.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
and I have turned aside My hands, and thou hast seen My back parts, and My face is not seen.'
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
Then I will take away my hand, and you will see my back: but my face is not to be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
Then I will take away my hand, and you will see my back, but my face must not be seen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
14Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Da sa han: La meg få se din herlighet.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
21Herren sa: Se, her er et sted ved meg; still deg på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en klippekløft og dekke deg med hånden min til jeg har gått forbi.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
21Dra din hånd bort fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.
8Se, jeg går framover, men han er ikke der; bakover, men jeg merker ham ikke.
9Til venstre der han virker, fatter jeg ham ikke; han skjuler seg til høyre, og jeg ser ham ikke.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
29Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
17«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
18«Men jeg vil den dagen helt skjule mitt ansikt på grunn av alt det onde de har gjort, fordi de vendte seg til andre guder.»
4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham fra busken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
27Jeg skal se ham, jeg selv; mine øyne skal se ham og ikke en fremmed. Hjertet brister i meg.
12Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! Ved at jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, skal du nå vite og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter livet mitt for å ta det.
13Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
33Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Så gikk han ut og talte til Israels barn det han var blitt befalt.
35Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
7Se, min redsel skal ikke skremme deg, og min hånd skal ikke være tung over deg.
8Den som ser meg, skal ikke lenger skue meg; dine øyne ser etter meg, men jeg er borte.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?
8Med ham taler jeg munn til munn, tydelig og ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?"
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.
3Din nakenhet skal bli avslørt, også din skam skal bli sett. Jeg tar hevn; jeg vil ikke skåne noen.
11Jeg vil lære dere om Guds makt; det som hører Den Allmektige til, vil jeg ikke skjule.
28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
12Fra neseborene hans går det ut røyk, som fra en gryte som koker over siv.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite rett imot det fjellet.
10Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller blant noen folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens verk. Ja, det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.»
30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
5Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har øynene mine sett deg.
24Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende?
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
11Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.