Josva 15:2
Sørlig grense for dem var fra enden av Saltsjøen, fra den bukten som vender mot sør.
Sørlig grense for dem var fra enden av Saltsjøen, fra den bukten som vender mot sør.
Sørgrensen deres gikk fra bredden av Saltsjøen, fra viken som vender sørover:
Sørgrensen begynte ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Deres sydgrense gikk fra enden av Salthavet, fra bukten som vender mot sør.
Deres sørgrense begynte ved enden av Dødehavet, fra viken som vender sørvestover.
Og deres sørlige grense begynte ved bredden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Og deres sørlige grense gikk fra kysten av det salte hav, fra bukten som vender sørover.
Deres grense i sør gikk fra enden av Dødehavet, fra odden som vender sørover.
Sørover var deres grense fra enden av Dødehavet, fra den bukten som vender mot sør.
Deres sørgrense begynte ved kysten av Dødehavet, ved bukten som vender mot sør.
Deres sørlige grense begynte ved Salthavets bred, fra bukten som vender mot sør:
Deres sørgrense begynte ved kysten av Dødehavet, ved bukten som vender mot sør.
Sørgrensen gikk fra enden av Saltsjøen, fra den viken som vender sørover.
Their southern border began at the edge of the Salt Sea, from the southern bay of the sea.
Deres grense i sør begynte ved enden av Saltsjøen, fra tangen som vender sørover.
Og deres Landemærke i Sønden var fra det salte Havs Ende, fra den Odde, som vender imod Sønden.
And their south border was from the shore of the salt sea, from the bay that looketh southward:
Og deres sørlige grense gikk fra bredden av Dødehavet, fra bukten som vender mot sør.
And their southern border was from the shore of the Salt Sea, from the bay that faces southward:
And their south border was from the shore of the salt sea, from the bay that looketh southward:
Deres sørgrense var fra den ytterste delen av Saltsjøen, fra bukten som vender mot sør;
Sørgrensen begynner ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Deres sørgrense gikk fra den ytterste delen av Salthavet, fra bukten som vender mot sør;
Sørgrensen gikk fra den østligste delen av Saltsjøen, fra innløpet som vender mot sør:
And their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looketh southward;
Their south borders were from the vttemost syde of the salt see, that is, from the coast that goeth southwarde,
And their South border was the salt Sea coast, from the point that looketh Southward.
And their south coast was from the brinke of the salt sea, from a rocke that leaneth southwarde.
And their south border was from the shore of the salt sea, from the bay that looketh southward:
Their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looks southward;
and to them the south border is at the extremity of the salt sea, from the bay which is looking southward;
And their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looketh southward;
And their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looketh southward;
Their south limit was from the farthest part of the Salt Sea, from the inlet looking to the south:
Their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looks southward;
Their southern border started at the southern tip of the Salt Sea,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Loddet for Judas stamme, etter deres slekter, nådde grensen mot Edom, til ørkenen Sin mot sør, helt ved den sørligste enden.
3Den gikk ut sørover ved Akrabbim-stigningen, krysset inn i Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, passerte Hesron, gikk opp til Addar og svingte mot Karka.
4Derfra passerte den Asmon og gikk ut ved Egypterbekken. Grensens utløp endte ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.
5Østgrensen var Saltsjøen fram til enden av Jordan. Nordgrensen begynte ved sjøtungen ved enden av Jordan.
3Sørsiden deres skal være fra ørkenen Sin langs Edom. Den sørlige grensen skal gå fra enden av Saltsjøen, østover.
4Grensen skal bøye av mot Akrabbim-hellingen, gå videre til Sin og sørover til Kadesj-Barnea. Så skal den gå ut til Hasar-Addar og videre til Asmon.
5Fra Asmon skal grensen dreie mot Egypterbeken, og den skal ende ved havet.
6Som grense mot vest skal dere ha havet, det store havet. Det skal være grensen deres mot vest.
7Dette skal være nordgrensen for dere: Fra det store havet skal dere trekke grensen til Horfjellet.
8Fra Horfjellet skal dere trekke grensen til veien mot Hamat, og endepunktet for grensen skal være Sedad.
9Så skal grensen gå til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Dette skal være nordgrensen for dere.
10Østgrensen skal dere trekke opp fra Hasar-Enan til Sefam.
11Grensen skal gå ned fra Sefam til Ribla, østenfor Ajin. Så skal grensen gå ned og slå inn mot skråningen ved Kinneretsjøen i øst.
12Deretter skal grensen gå ned til Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være landet deres med dets grenser rundt om.
7Så gikk grensen opp til Debir fra Akor-dalen, vendte nordover mot Gilgal, som ligger rett overfor Adummim-stigningen, sør for bekken. Deretter gikk grensen over til Sjemesj-kilden, og dens utløp var ved En-Rogel.
8Derfra gikk grensen opp Hinnoms sønns dal til skråningen ved jebusitten, i sør – det er Jerusalem. Så gikk grensen opp til toppen av fjellet som ligger vest for Hinnom-dalen, ved enden av Refaim-dalen mot nord.
9Fra fjelltoppens høyde ble grensen trukket til Nephtoah-kilden, den gikk ut til byene i Efron-fjellet, og grensen ble trukket til Baala – det er Kirjat-Jearim.
10Fra Baala svingte grensen vestover mot Se’ir-fjellet, gikk over til nordsiden av fjellet Jearim – det er Kesalon – gikk ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.
11Derfra gikk grensen ut til vestsiden av Ekron, ble trukket til Sjikkeron, passerte Baala-fjellet og gikk ut til Jabneel. Grensens utløp endte ved havet.
12Vestgrensen var Det store havet og kystlinjen. Dette er grensen for Judas sønner rundt om, etter deres familier.
18På østsiden: Mellom Hauran og mellom Damaskus, mellom Gilead og mellom Israels land, danner Jordan grensen, fra grensen og ned til det østlige havet. Dette skal dere måle opp. Dette er østsiden.
19På sørsiden, sørover: Fra Tamar til Meribot-Kadesj, videre langs bekken til Det store havet. Dette er sørsiden, sørover.
20På vestsiden: Det store havet, fra grensen så langt som rett imot innkomsten til Hamat. Dette er vestsiden.
18Derfra gikk den videre til skråningen rett imot Arabasletten mot nord og gikk ned i Araba.
19Grensen fortsatte til skråningen nord for Bet-Hogla; grensen endte ved viken nord i Saltsjøen, ved enden av Jordan mot sør. Dette er sørgrensen.
14Grensen ble trukket og dreide vestover mot sør fra fjellet som ligger rett foran Bet-Horon mot sør, og endepunktene var ved Kirjat-Ba’al – det er Kirjat-Jearim – en by som tilhører Judas barn. Dette er vestsiden.
15Sørgrensen gikk fra enden av Kirjat-Jearim; grensen gikk vestover og nådde Neftoah-kilden.
16Så gikk grensen ned til enden av fjellet som vender mot Hinnoms sønns dal, i Refaim-dalen mot nord. Den gikk ned gjennom Hinnomdalen til skråningen ved jebusittene i sør og videre ned til En-Rogel.
3og Arabasletten til Kinneretsjøen i øst, og til havet i Araba, Salthavet, i øst, langs veien til Bet-Jeshimot, og i sør, under Pisgas skråninger.
11Grensen gikk vestover til Marala, berørte Dabbesjet og nådde bekken som ligger foran Jokneam.
12Fra Sarid bøyde den av mot øst, mot soloppgangen, ved grensen til Kislot-Tabor. Den gikk ut til Daberat og steg opp til Jafia.
4I sør: hele kanaaneerlandet, og Meara, som tilhører sidonerne, til Afek, til grensen mot amorittene.
15Dette er landets grense: På nordsiden, fra Det store havet, langs veien til Hetlon til innkomsten ved Sedad,
2hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land, helt til havet i vest,
3Negev og Jordansletten, Jeriko-dalen, palmenes by, helt til Soar.
33Grensen deres gikk fra Helef, fra eiken ved Sa’anannim, Adami-Neqeb og Jabneel, til Lakum. Utløpene var ved Jordan.
34Grensen vendte vestover til Asnot-Tabor, gikk derfra ut til Hukkok, støtte på Sebulon i sør og Asjer i vest, og på Juda ved Jordan, mot soloppgangen.
10Mot sør tilhørte det Efraim og mot nord Manasse; havet var dets grense. I nord grenset de mot Asjer, og i øst mot Jissakar.
17Dessuten Arabadalen, Jordan og grensen fra Kinneret og helt til Arabasjøen, Saltsjøen, under Pisgas skråninger, mot øst.
12Nordsiden hadde grensen fra Jordan. Grensen gikk opp til skråningen nord for Jeriko, opp i fjellandet vestover, og endepunktene lå i ørkenen ved Bet-Aven.
28Langs Gads grense, på sørsiden mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj, langs wadi-en til det store havet.
6Derfra gikk grensen vestover til Mikmetat i nord; så bøyde grensen av østover mot Taanat-Sjilo og fortsatte forbi det, øst for Janoah.
20Dette er arvelodden for Judas stamme etter deres familier.
21Byene ved grensen av Judas stamme, ytterst mot grensen til Edom i Negev: Kabseel, Eder og Jagur,
4Fra ørkenen og Libanon og helt til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.
3Derfra gikk den ned vestover til jaflettittenes grense, fram til grensen ved Nedre Bet-Horon og til Geser; og den endte ved havet.
26og fra Hesjbon til Ramath-Mispe og Betonim, og fra Mahanaim til grensen ved Lidebir,
27og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan som grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
25Deres område omfattet Helkat, Hali, Beten og Aksjaf,
46fra Ekron og vestover, alt som ligger ved siden av Asjdod, med deres landsbyer,