Klagesangene 3:59

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Du har sett min urett, Herre; døm min sak!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 35:23 : 23 Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.
  • Sal 43:1 : 1 Skaff meg rett, Gud, og før min sak mot et folk uten troskap! Fri meg fra svikefulle og urettferdige mennesker.
  • Sal 26:1 : 1 Av David. Gi meg min rett, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, jeg har stolt på Herren; jeg skal ikke vakle.
  • Sal 35:1 : 1 Av David. Herren, før sak mot dem som fører sak mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg!
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
  • Sal 9:4 : 4 Når fiendene mine viker tilbake, snubler de og går til grunne for ditt ansikt.
  • Jer 11:19-21 : 19 Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket. 20 Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak. 21 Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd.
  • Jer 15:10 : 10 Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann for strid og konflikt over hele landet! Jeg har verken lånt ut eller lånt, likevel forbanner alle meg.
  • Jer 18:18-23 : 18 De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven blir ikke borte fra presten, heller ikke råd fra den vise eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noe av det han sier. 19 Hør, Herre, på meg, og lytt til mine motstanderes røst. 20 Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grop for å ta livet av meg. Husk at jeg sto fram for deg for å tale godt for dem, for å vende din vrede bort fra dem. 21 Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen. 22 La et skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter. 23 Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.
  • Jer 20:7-9 : 7 Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg. 8 For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt meg til spott og hån hele dagen. 9 Jeg sa: «Jeg vil ikke minnes ham og ikke lenger tale i hans navn.» Da var det som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, jeg makter det ikke. 10 For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter! Meld ham, så skal vi melde ham!» Alle som var mine venner, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og tar vår hevn over ham.»
  • Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Jojakin, sønn av Jojakim; ham gjorde kong Nebukadnesar av Babylon til konge i landet Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.» 4 Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, de skal innta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Kaldeerne vil sikkert dra bort fra oss.» For de vil ikke dra. 10 Ja, om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare ble igjen sårede menn blant dem, så ville hver og en reise seg i teltet sitt og sette denne byen i brann. 11 Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær. 12 Da gikk Jeremia ut av Jerusalem for å reise til Benjamins land for å få sin del der blant folket. 13 Da han kom til Benjaminporten, var vaktoffiseren der; han het Irija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!» 14 Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd. 15 Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel. 16 Slik kom Jeremia i fangehullet og i cellene, og der ble Jeremia sittende i mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.» 18 Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?» 19 «Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?» 20 «Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.» 21 Kong Sidkia ga ordre, og de satte Jeremia i forgården til vaktstyrken. Og de ga ham en brødleiv hver dag fra bakernes gate, til alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble i forgården til vaktstyrken.
  • 1 Pet 2:23 : 23 Han som ble hånet, hånte ikke igjen; han som led, truet ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 58Du tok deg av min sak, Herre; du gjenløste mitt liv.

  • 81%

    60Du har sett all deres hevn, alle deres planer mot meg.

    61Du har hørt deres spott, Herre, alle deres planer mot meg.

  • 12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige og ser nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 4Når fiendene mine viker tilbake, snubler de og går til grunne for ditt ansikt.

  • 76%

    22Du har sett det, Herren, vær ikke taus; Herre, vær ikke langt borte fra meg.

    23Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.

    24Døm meg etter din rettferd, Herren, min Gud; la dem ikke glede seg over meg.

  • 2La dommen for meg komme fra ditt ansikt; dine øyne ser det som er rett.

  • 1Skaff meg rett, Gud, og før min sak mot et folk uten troskap! Fri meg fra svikefulle og urettferdige mennesker.

  • 8La forsamlingen av folkeslag omringe deg; vend tilbake over den, til det høye.

  • 3Ellers river han meg som en løve, sliter meg i stykker, og ingen berger.

  • 3Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på lidelse? Ødeleggelse og vold er for øynene mine; strid bryter ut, og konflikt blusser opp.

  • 15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du jager? En død hund, en eneste loppe!

  • 9Jeg må bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg min rett. Han fører meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferd.

  • 5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er de som vil ødelegge meg, mine fiender som farer med løgn; det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.

  • 1Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg.

  • 15Du vet det, Herren: Husk meg og se til meg! Hevn meg på mine forfølgere! Ta meg ikke bort i din langmodighet! Vit at jeg bærer spott for din skyld.

  • 7Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.

  • 22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.

  • 19Kom nær til min sjel og løs den ut; for mine fienders skyld, løskjøp meg.

  • 1Av David. Herren, før sak mot dem som fører sak mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg!

  • 7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.

  • 4Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.

  • 3Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.

  • 9Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt lyden av min gråt.

  • 1Rettferdig er du, Herren, når jeg går i rette med deg; likevel vil jeg tale med deg om rett: Hvorfor lykkes de urettferdiges vei? Hvorfor lever alle troløse i trygghet?

  • 14Du ser det, for du legger merke til urett og plage; du tar det i din hånd. Til deg overlater den hjelpeløse seg; du er blitt en hjelper for den farløse.

  • 3Du som hører bønn, til deg kommer alle mennesker.

  • 1Du hevnenes Gud, Herren, hevnenes Gud, stå fram!

  • 75Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg.

  • 3Om du, Herre, ville holde regnskap med skyld, Herre, hvem kunne da bli stående?

  • 23Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.

  • 29Kom tilbake, jeg ber, la det ikke være urett! Kom tilbake igjen, min rett står fast.

  • 3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.

  • 6da må fienden forfølge mitt liv og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

  • 18Se, nå har jeg lagt fram min sak; jeg vet at jeg blir frikjent.

  • 3Befri meg fra dem som gjør urett, frels meg fra blodtørstige menn.

  • 137Rettferdig er du, Herre, og dine dommer er rette.

  • 13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

  • 5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt min rett fra meg.

  • 10Hva vinning er det i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?

  • 18Se min nød og min møye, og tilgi alle mine synder.

  • 19For den nødlidende blir ikke glemt for alltid, de fattiges håp går ikke til grunne for evig.

  • 154Før min sak og forløs meg; hold meg i live etter ditt ord.

  • 13Herren reiser seg for å føre sak, han står fram for å dømme folkeslagene.

  • 8Vil du virkelig bryte min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal få rett?

  • 17Men du er fylt med de ugudeliges dom; dom og rett griper deg.

  • 1En salme av David. HERRE, hør min bønn, gi øre til mine bønner om nåde. Svar meg i din trofasthet, i din rettferdighet.