Lukas 24:6
Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
Han er ikke her, men han er reist opp. Husk hva han talte til dere mens han fortsatt var i Galilea,
Han er ikke her, men han er stått opp: Husk hva han sa til dere da han var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han var i Galilea, og sa:
Han er ikke her, men er oppstanden: husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
«Han er ikke her, men han er stått opp; minn dere på hva han sa til dere da han ennå var i Galilea.»
Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
"Han er ikke her, men han er oppstått! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
He is not here; he has risen! Remember how he told you, while he was still in Galilee,
Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er opstanden; kommer ihu, hvorledes han talede til eder, der han endnu var i Galilæa, og sagde:
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
He is not here, but is risen: remember how he spoke to you when he was still in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
Han er ikke her, men har stått opp. Husk hva han sa til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han har stått opp. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han har stått opp igjen: husk hva han sa til dere da han fortsatt var i Galilea, og sa,
He is not here: but is rysen. Remember how he spake vnto you when he was yet with you in Galile
He is not here. He is rysen vp. Remembre, how yt he tolde you wha he was yet in Galile,
He is not here, but is risen: remember how he spake vnto you, when he was yet in Galile,
He is not here, but is risen: Remember howe he spake vnto you, when he was yet in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
He isn't here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
he is not here, but was raised; remember how he spake to you, being yet in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
He is not here, he has come back to life: have in mind what he said to you when he was still in Galilee, saying,
He isn't here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
He is not here, but has been raised! Remember how he told you, while he was still in Galilee,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke, dere! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.
8De skyndte seg da bort fra graven, redde, men fylt av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
1Ved daggry den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende krydder som de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
7og sa at Menneskesønnen måtte overgis i hendene på syndige mennesker og korsfestes, og at han på den tredje dagen skulle stå opp.
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,
34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
21Vi håpet at det var han som skulle løse ut Israel. Men i tillegg til alt dette er det i dag tredje dagen siden dette skjedde.
22Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,
23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
32Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
28Men etter at jeg er reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
46Slik står det skrevet: Messias måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dagen,
22Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.
63og sa: "Herre, vi husker at den bedrageren sa mens han ennå levde: Etter tre dager skal jeg stå opp."
64"Gi derfor ordre om at graven skal sikres til den tredje dagen, så ikke disiplene hans kommer om natten og stjeler ham og sier til folket: Han er stått opp fra de døde. Da blir det siste bedraget verre enn det første."
4og at han ble begravet, og at han ble reist opp den tredje dagen etter Skriftene,
10Da sa Jesus til dem: "Vær ikke redde! Gå og si til brødrene mine at de skal dra til Galilea; der skal de se meg."
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
2Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen var stått opp.
3De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis det er du som har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en engel fra Herren kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet bort steinen fra inngangen, og han satte seg på den.
13De sa: "Si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov."
16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde; han er stått opp.
31For han underviste disiplene sine og sa til dem: "Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel; og når han er blitt drept, skal han på den tredje dagen stå opp."