Markus 12:42
Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som til sammen er verd en kvadrans.
Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som til sammen er verd en kvadrans.
Da kom det en fattig enke og la i to skjerv, som blir en kvadrans.
Så kom det en fattig enke og la i to småmynter, det vil si en kvadrans.
Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som utgjør en øre.
Og det kom en fattig enke, og hun kastet inn to små mynter, som er en kvadrant.
Og en fattig enke kom og la inn to små mønter, det vil si en kvadrant.
Og det kom en fattig enke og kastet inn to mynter, som utgjorde en skilling.
En fattig enke kom og la to småmynter verdt kun en øre.
Og en fattig enke kom og kastet i to småmynter, som gjør en øre.
En fattig enke kom og la to småmynter, som utgjør en kvadrans.
En fattig enke kom og la to småmynter, som blir til en øre.
Så kom en fattig enkefru og kastet inn to småmynter, som til sammen utgjorde en meget liten sum.
Så kom en fattig enke og la to småmynter som til sammen ble én øre.
Så kom en fattig enke og la to småmynter som til sammen ble én øre.
Så kom en fattig enke og la to småmynter, verdt en kvarting.
But a poor widow came and put in two very small coins, which amounted to a penny.
En fattig enke kom og la to småmynter i, som er verdt en kvart.
Og en fattig Enke kom og lagde to Skjerve (derudi), som ere en Hvid.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
En fattig enke kom og la i to små mynter, noe som er en kvadrant.
Then one poor widow came and threw in two mites, which make a penny.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
En fattig enke kom og ga to små kobbermynter, som tilsvarer en kvadrans.
En fattig enke kom og la to småmynter, som er en øre.
Så kom en fattig enke og la i to småmynter, som utgjør en kvadrans.
Og en fattig enke kom og la to små kobbermynter, som tilsvarer en kvart.
And ther cam a certayne povre widowe and she threwe in two mytes which make a farthynge.
And there came a poore wyddowe, and put in two mytes, which make a farthinge.
And there came a certaine poore widowe, & she threw in two mites, which make a quadrin.
And there came a certayne poore widdowe, & she threwe in two mites, which make a farthyng.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
A poor widow came, and she cast in two small brass coins,{Literally, lepta (or widow's mites). Lepta are very small brass coins worth half a quadrans each, which is a quarter of the copper assarion. Lepta are worth less than 1% of an agricultural worker's daily wages.} which equal a quadrans coin.{A quadrans is a coin worth about 1/64 of a denarius. A denarius is about one day's wages for an agricultural laborer.}
and having come, a poor widow did put in two mites, which are a farthing.
And there came a poor widow, and she cast in two mites, which make a farthing.
And there came a poor widow, and she cast in two mites, which make a farthing.
And there came a poor widow, and she put in two little bits of money, which make a farthing.
A poor widow came, and she cast in two small brass coins, which equal a quadrans coin.
And a poor widow came and put in two small copper coins, worth less than a penny.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han så opp og så de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2Han så også en fattig enke som la to småmynter der.
3Han sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
4For alle disse ga av det de hadde til overs, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
5Da noen talte om templet, at det var prydet med vakre steiner og innvielsesgaver, sa han:
43Han kalte disiplene til seg og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som la noe i tempelkisten.
44For alle ga av sin overflod, men hun ga av sin mangel alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.
40De eter opp enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. De skal få en strengere dom.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folkemengden la penger i den. Mange rike la mye i.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Jesus sa: La henne være! Hun har spart det til dagen for min gravferd.
8For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
41«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
6Selges ikke fem spurver for to koppermynter? Og ikke én av dem er glemt for Gud.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
24Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
3I samme by var det en enke; hun kom stadig til ham og sa: «Gi meg rett overfor min motpart.»
1Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én og samme by, den ene rik og den andre fattig.
2Den rike hadde småfe og storfe i stor mengde.
3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han fostret det opp, og det vokste opp hos ham og sammen med barna hans; av hans brødbit åt det, fra hans kopp drakk det, og i fanget hans lå det. Det var som en datter for ham.
12«Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.»
19Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.
35Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: «En ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»
59Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær, og der møll ikke ødelegger.
34For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
15Den rike skal ikke gi mer, og den fattige ikke mindre, enn en halv sjekel, når dere gir Herrens gave for å gjøre soning for livene deres.
15Men Jesus, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
12Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død mann, morens eneste sønn; og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.
9Denne salven kunne vært solgt for en stor sum og gitt til de fattige.
23Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det skal være for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!
20Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
24Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke læreren deres tempelskatten?
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater; ta den og gi den til dem, for meg og for deg.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
37og som en enke, åttifire år gammel. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud med faste og bønner, natt og dag.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.