Markus 4:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jak 1:11 : 11 For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
  • Jud 1:12 : 12 Disse er skjulte skjær i deres kjærlighetsmåltider når de holder gjestebud sammen med dere, og uten frykt gjeter de seg selv; de er vannløse skyer, drevet omkring av vindene, høsttrær uten frukt, to ganger døde, rykket opp med røttene.
  • Åp 7:16 : 16 De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste; solen skal heller ikke svi dem, heller ikke noen brennende hete.
  • Sal 1:3-4 : 3 Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann, som bærer frukt i rett tid; bladene visner ikke. Alt han gjør, lykkes. 4 Slik er ikke de ugudelige; de er som agner som vinden driver bort.
  • Sal 92:13-15 : 13 Den rettferdige skal blomstre som palmen, vokse som en seder på Libanon. 14 Plantet i Herrens hus, skal de blomstre i forgårdene hos vår Gud. 15 Selv i høy alder skal de bære frukt; de er friske og frodige.
  • Høys 1:6 : 6 Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, min egen vingård har jeg ikke voktet.
  • Jes 25:4 : 4 For du har vært et vern for den svake, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot stormen, en skygge mot heten; for de ubarmhjertiges pust er som en storm mot en mur.
  • Jer 17:5-8 : 5 Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren. 6 Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo. 7 Velsignet er den som stoler på Herren, som har Herren til sin tillit. 8 Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
  • Jona 4:8 : 8 Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
  • Ef 3:17 : 17 så Kristus ved troen bor i hjertene deres, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet,
  • Kol 2:7 : 7 rotfestet og bygd opp i ham, og grunnfestet i troen, slik dere ble lært, rike på takksigelse.
  • 2 Tess 2:10 : 10 og med all urettens bedrag for dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten så de kunne bli frelst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    4Mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

    5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.

    6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

    7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.

    8Men noe falt i den gode jorden og bar frukt, noe hundre fold, noe seksti og noe tretti.

  • 89%

    7Noe falt blant tornene; tornene skjøt opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

    8Men noe falt i den gode jorden og bar frukt som vokste opp og økte; det ga tretti, seksti og hundre foll.

  • Luk 8:5-7
    3 vers
    87%

    5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Og mens han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.

    6Noe falt på steingrunn; og da det skjøt opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.

    7Noe falt blant torner; og tornene som vokste opp sammen med det, kvelte det.

  • 86%

    3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og det skjedde under såingen at noe falt langs veien, og himmelens fugler kom og åt det opp.

    5Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.

  • 83%

    14Såmannen sår ordet.

    15De ved veien er de hvor ordet blir sådd; så snart de hører, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

    16På steingrunn er de som blir sådd på steinete steder: når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,

    17men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

    18Dette er de som blir sådd blant tornene: de som hører ordet,

    19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

    20Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt—tretti, seksti og hundre foll.

  • 78%

    19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den onde og river bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.

    20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

    21Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

    22Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

    23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundre, noen seksti og noen tretti fold.

  • 78%

    11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.

    12De ved veien er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.

    13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

    14Det som falt blant torner, er de som har hørt, men som på veien kveles av bekymringer, rikdom og livets lyst, så de ikke bærer moden frukt.

    15Men det i den gode jorden, det er de som, med et godt og rett hjerte, hører ordet, tar vare på det og bærer frukt i utholdenhet.

  • 20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra røttene.

  • 74%

    31Det er som et sennepsfrø; når det blir sådd i jorden, er det mindre enn alle frøene på jorden.

    32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og setter store grener, så himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

  • 11For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

  • 26«Da strået skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.»

  • 8Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.

  • 10Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.

  • 6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.

  • 72%

    26Han sa: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår såkornet i jorden,

    27og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser—han vet ikke hvordan.

    28Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

    29Når så grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

  • 12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.

  • 19Da så han et fikentre ved veien. Han gikk bort til det, men fant ikke annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det komme frukt fra deg! Og straks visnet fikentreet.

  • 17Når det blir varmt, tørker de inn; i heten blir de borte fra sitt sted.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

  • 4Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.

  • 11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.

  • 13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.

  • 12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.