Matteus 26:13
Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal det også fortelles det denne kvinnen har gjort, til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal man også fortelle hva denne kvinnen har gjort, til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
Sannelig, jeg sier dere: Der hvor dette evangeliet skal bli forkynt i hele verden, skal også dette som denne kvinnen har gjort bli fortalt som et minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Hvor enn i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det denne kvinnen har gjort bli husket til hennes minne.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne."
Sannelig sier jeg dere: Overalt der dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde bli fortalt til minne om henne.
Sannelig, jeg sier dere: Uansett hvor evangeliet forkynnes i hele verden, skal det også bli fortalt om den gjerning kvinnen gjorde, som et minnesmerke om henne.
Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.»
Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.»
Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.»
Truly I tell you, wherever this gospel is proclaimed in the whole world, what she has done will also be told in memory of her.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
Sandelig siger jeg eder: Hvorsomhelst dette Evangelium bliver, prædiket i den ganske Verden, skal og det, som hun haver gjort, omtales til hendes Ihukommelse.
Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, there shall also this, that this woman hath done, be told for a memorial of her.
Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.
Truly I say to you, Wherever this gospel shall be preached in the whole world, there shall also this, what this woman has done, be told for a memorial of her.
Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, there shall also this, that this woman hath done, be told for a memorial of her.
Sannelig, jeg sier dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles som en minne om henne."
Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal det også fortelles hva hun gjorde, til minne om henne.'
Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort bli nevnt til minne om henne.
«Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde bli nevnt til minne om henne.»
Verely I saye vnto you wheresoever this gospell shalbe preached throughoute all the worlde there shall also this that she hath done be tolde for a memoriall of her.
Verely I saye vnto you: where so euer this gospell shalbe preached thorow out all the worlde, there shal this also that she hath done, be tolde for a memoriall of her.
Verely I say vnto you, wheresoeuer this Gospel shall bee preached throughout all the worlde, there shall also this that shee hath done, be spoken of for a memoriall of her.
Ueryly I say vnto you, wheresoeuer this Gospell shalbe preached in the world, there shall also this that she hath done, be tolde for a memoriall of her.
‹Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world,› [there] ‹shall also this, that this woman hath done, be told for a memorial of her.›
Most assuredly I tell you, wherever this Gospel is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her."
Verily I say to you, Wherever this good news may be proclaimed in the whole world, what this `one' did shall also be spoken of -- for a memorial of her.'
Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, that also which this woman hath done shall be spoken of for a memorial of her.
Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, that also which this woman hath done shall be spoken of for a memorial of her.
Truly I say to you, Wherever this good news goes out in all the world, what this woman has done will be talked of in memory of her.
Most certainly I tell you, wherever this Good News is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her."
I tell you the truth, wherever this gospel is proclaimed in the whole world, what she has done will also be told in memory of her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og lå til bords, kom en kvinne med en alabastkrukke med ekte, kostbar nardussalve. Hun slo i stykker krukken og helte den over hodet hans.
4Da ble noen harme og sa seg imellom: Hvorfor dette sløseriet med salven?
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med meget kostbar salve. Hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hvorfor denne sløsingen?
9Denne salven kunne vært solgt for en stor sum og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til gravferden.
7Jesus sa: La henne være! Hun har spart det til dagen for min gravferd.
3Da tok Maria et pund ekte, kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Og huset ble fylt av duften fra salven.
4Da sa Judas, sønn av Simon Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde ham:
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
37Og se, i byen var det en kvinne som levde et syndig liv. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve,
38og hun stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å fukte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: «Denne mannen, hvis han var profet, ville vite hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham – at hun er en synder.»
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt; du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke et kyss, men fra jeg kom inn har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt – derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
10Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele den egnen.
14Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og så skal enden komme.
43Han kalte disiplene til seg og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som la noe i tempelkisten.
44For alle ga av sin overflod, men hun ga av sin mangel alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.
15Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for hele skapningen.
2Det var Maria som salvet Herren med velluktende olje og tørket føttene hans med håret sitt; det var hennes bror Lasarus som var syk.
14og der hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
21For Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
3Han sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
4For alle disse ga av det de hadde til overs, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
3Derfor skal alt det dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisket til øret i de innerste rom, bli ropt ut fra hustakene.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sin ånd, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.»
6De gikk så ut og dro omkring i landsbyene, forkynte det gode budskapet og helbredet overalt.
39Mange samaritanere fra den byen kom til tro på ham på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: "Han har sagt meg alt jeg har gjort."
21Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.
31Derfor sier jeg dere: Hver synd og spott skal menneskene få tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke tilgis.
37det kjenner dere: det som hendte i hele Judea, med utgangspunkt i Galilea, etter dåpen som Johannes forkynte,
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er det morslivet som bar deg, og brystene som du fikk die ved!
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
28For dette er mitt blod, den nye paktens blod, som blir utøst for mange til tilgivelse for syndene.
15«For jeg har gitt dere et eksempel, for at dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.»