Matteus 8:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
  • 2 Krøn 20:12 : 12 Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
  • Sal 10:1 : 1 Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?
  • Sal 44:22-23 : 22 ville ikke Gud ha gransket det? Han kjenner hjertets skjulte ting. 23 For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, Herrens arm! Våkn opp som i gamle dager, i tidligere slektsledd. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
  • Jona 1:6 : 6 Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.
  • Mark 4:38-39 : 38 Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-24
    2 vers
    88%

    23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    86%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Matt 8:26-27
    2 vers
    81%

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Matt 14:24-33
    10 vers
    81%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

    28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • Jona 1:11-14
    4 vers
    76%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

  • Jona 1:5-6
    2 vers
    75%

    5Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Mark 4:35
    75%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

  • Luk 22:45-46
    2 vers
    73%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • Joh 6:16-20
    5 vers
    73%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

  • Luk 5:7
    72%

    7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.

  • Matt 26:45
    72%

    45Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

  • Joh 11:12
    71%

    12Da sa disiplene: Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk.

  • Mark 14:37
    71%

    37Han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • Apg 27:18
    71%

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • Apg 27:29
    71%

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

  • Matt 26:40
    71%

    40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så klarte dere ikke å våke én time med meg?

  • Matt 17:7
    70%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.