Ordspråkene 7:11
Hun er bråkete og trassig, hun holder seg ikke hjemme.
Hun er bråkete og trassig, hun holder seg ikke hjemme.
(Hun er høylytt og trassig; føttene hennes holder seg ikke i huset hennes:
Hun er bråkete og trassig, hjemme får føttene hennes aldri ro.
Hun er larmende og utemmet, hennes føtter blir aldri hjemme.
Hun er høylytt og utagerende; hun oppholder seg aldri hjemme.
Hun er høyrøstet og trassig; hennes føtter hviler ikke i hennes hus.
Hun er høylytt og vanskelig; hun holder seg ikke hjemme.
Hun er høylytt og trassig, føttene hennes kan ikke bli i huset.
Hun var høylytt og stridig, og hennes føtter kunne ikke holde seg hjemme.
Hun er høyrøstet og trassig; hennes føtter holder seg ikke hjemme.
Hun er høylytt og sta, og hennes føtter forblir ikke hjemme.
Hun er høyrøstet og trassig; hennes føtter holder seg ikke hjemme.
Hun er frimodig og uskikkelig; hennes føtter kan ikke holde seg hjemme.
She is loud and rebellious; her feet do not stay at home.
Hun var støyende og sta; hennes føtter ble ikke i hennes hus.
Hun larmer og er gjenstridig, hendes Fødder kunne ikke blive i hendes Huus.
(She is loud and stubborn; her feet abide not in her house:
(Hun er høylytt og sta; føttene hennes er aldri hjemme:
She is loud and stubborn; her feet do not stay at home:
She is loud and stubborn; her feet abide not in her house:
Hun er høylytt og utfordrende. Hennes føtter holder seg ikke hjemme.
høylytt er hun og trassig, hennes føtter finner ikke ro i huset.
Hun er høylytt og egenrådig; hennes føtter holder seg ikke i huset:
Hun er høylytt og ustyrlig; hennes føtter holder seg ikke i hennes hus.
(a disceatfull, waton & an vnstedfast woma: whose fete coude not abyde in ye house,
(She is babling and loud: whose feete can not abide in her house.
She was full of loude wordes and redye to dallie, whose feete coulde not abide in the house:
(She [is] loud and stubborn; her feet abide not in her house:
She is loud and defiant. Her feet don't stay in her house.
Noisy she `is', and stubborn, In her house her feet rest not.
She is clamorous and wilful; Her feet abide not in her house:
(She is clamorous and wilful; Her feet abide not in her house:
She is full of noise and uncontrolled; her feet keep not in her house.
She is loud and defiant. Her feet don't stay in her house.
(She is loud and rebellious, she does not remain at home–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Snart i gata, snart på torgene, og ved hvert hjørne ligger hun på lur.
13Hun grep tak i ham og kysset ham; med freidig mine sa hun:
13Dårskapen er en høyrøstet kvinne, tankeløs og uten kunnskap.
14Hun sitter ved inngangen til huset sitt, på en stol, høyt oppe i byen.
15Hun roper til dem som går forbi, til dem som går rett fram på sine veier.
8Han gikk nedover gaten, bort mot hjørnet hennes, og tok veien til huset hennes.
9I skumringen, ved dagens kveld, i nattens mørke og mulm.
10Da kom en kvinne ham i møte, kledd som en prostituert og med list i hjertet.
25La ikke hjertet ditt vende seg mot hennes veier, og gå ikke vill på hennes stier.
26For mange har hun felt som falne; sterke er alle hennes drepte.
27Hennes hus er veien til dødsriket; det fører ned til dødens kamre.
8Hold din vei langt borte fra henne, kom ikke nær døren til huset hennes.
21Med sin store overtalelsesevne fikk hun ham til å bøye av, med leppenes smiger dro hun ham med seg.
22Straks følger han etter henne, som en okse som går til slakting, og som i lenker føres han til dårens tukt.
4Men til slutt er hun bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd.
5Føttene hennes går ned til døden; hennes skritt styrer mot dødsriket.
6Hun bryr seg ikke om livets vei; hennes stier vingler, og hun vet det ikke.
16så du blir reddet fra den fremmede kvinnen, den utenlandske som smigrer med sine ord,
17hun som forlater ektemannen fra sin ungdom og glemmer sin Guds pakt.
18For hennes hus synker ned til døden, og hennes stier til dødningene.
9Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne.
20Visdommen roper høyt der ute, på torgene lar hun sin røst høre.
21Der larmen er størst, roper hun; ved portenes innganger i byen taler hun sine ord:
2Hun har slaktet sine dyr, blandet vinen sin, hun har også dekket bordet sitt.
3Hun har sendt ut sine tjenestejenter; hun roper fra byens høyder.
4Den uerfarne, vend deg hit! Til den som mangler forstand, sier hun:
2På høydenes topp ved veien, der stiene går, står hun.
3Ved portene, ved byens inngang, ved døråpningene roper hun høyt.
2Hun hørte ikke på røsten, hun tok ikke imot tilrettevisning. Hun satte ikke sin lit til Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
27For en prostituert er en dyp grop, og den fremmede kvinnen en trang brønn.
28Ja, som en røver ligger hun på lur, og hun øker tallet på de troløse blant mennesker.
15Et stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne er like.
26Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig veiledning er på hennes tunge.
27Hun våker over alt som skjer i huset, og latskapens brød spiser hun ikke.
24Bedre å bo på et hjørne av taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne.
32Den utro hustruen tar fremmede menn i stedet for sin mann.
26Jeg fant noe som er mer bittert enn døden: kvinnen som er som snarer og garn; hennes hjerte er feller, og hennes hender er lenker. Den som er god i Guds øyne, slipper unna henne, men synderen blir fanget av henne.
5så de kan verne deg mot den fremmede kvinnen, mot den utlendingen som smigrer med sine ord.
1Den kloke kvinnen bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
20Slik er veien til en kvinne som driver hor: Hun spiser, tørker munnen og sier: "Jeg har ikke gjort noe galt."
19Bedre å bo i ødemarken enn å leve med en trettekjær og hissig kvinne.
22Som en guldring i en grisetryne er en vakker kvinne uten dømmekraft.
17Hennes veier er fagre veier, alle hennes stier er fred.
14En dyp grop er den fremmede kvinnens munn; den som Herren forbanner, faller der.
26For en prostituert koster en brødleiv, men en annens hustru jakter på et dyrebart liv.
15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
31Gi henne av hennes henders frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byportene.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
17Hun binder styrke om livet og gjør armene sine sterke.