Salmenes bok 114:4
Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam.
Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
Fjellene danset som værer, og åsene som lam.
Fjellene hoppet som værer, og høydene som lam.
Fjellene spratt som værer, og små hauger som lam.
Fjellene hoppet som værer, høydene som lam.
Fjellene hoppet som værer, høydene som lam.
Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam.
Fjellene hoppet som vær, og de små åsene som lam.
Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam.
Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
The mountains leaped like rams, the hills like lambs.
Fjellene hoppet som værer, bakker som unge lam.
Bjergene sprang som Vædere, Høiene som unge Lam.
The mountains skipped like rams, and the little hills like lambs.
Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam.
The mountains skipped like rams, and the little hills like lambs.
The mountains skipped like rams, and the little hills like lambs.
Fjellene hoppet som værer, de små haugene som lam.
Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
Fjellene hoppet som geiter, og smååsene som lam.
The mountaynes skipped like rammes, & the litle hilles like yonge shepe.
The mountaines leaped like rams, and the hils as lambes.
The mountaynes skypped lyke rammes: and the litle hilles like young lambes.
The mountains skipped like rams, [and] the little hills like lambs.
The mountains skipped like rams, The little hills like lambs.
The mountains have skipped as rams, Heights as sons of a flock.
The mountains skipped like rams, The little hills like lambs.
The mountains skipped like rams, The little hills like lambs.
The mountains were jumping like goats, and the little hills like lambs.
The mountains skipped like rams, the little hills like lambs.
The mountains skipped like rams, the hills like lambs.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hva er det med deg, hav, siden du flykter? Og du, Jordan, hvorfor snur du tilbake?
6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og dere åser, som lam?
7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.
8Han som forvandler klippen til en vanndam, flint til en vannkilde.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
24Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.
10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4Hans lyn lyste opp verden; jorden så det og skalv.
5Fjellene smeltet som voks for Herren, for Herren over hele jorden.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.
5Fjellene skalv for Herren, ja, Sinai – for Herren, Israels Gud.
14mot alle de høye fjellene og alle de opphøyde haugene,
18De høye fjell er for steinbukkene, klippene er et skjul for fjellgrevlingene.
4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
6Han får Libanon til å hoppe som en kalv, og Sirjon som en ung villokse.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
10Ville dyr og alt fe, kryp og fugl med vinger!
6Du dekket den med dypet som med en kledning, vannene sto over fjellene.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden hastet de bort.
8Fjell steg opp, daler sank ned, til det stedet du hadde fastsatt for dem.
2Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød, alltid nær.
3Derfor frykter vi ikke når jorden forandres og fjellene vakler i havets dyp.
14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
12Du har kranset året med din godhet; dine spor drypper av overflod.
8La elvene klappe i hendene; la fjellene juble sammen.
5Med lyden av vogner hopper de over fjelltoppene, som knitringen av en ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.
6Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige.
7Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
15Når Den Allmektige sprer konger der, snør det på Salmon.
16Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange topper, Basans fjell.
12For med glede skal dere dra ut, og i fred blir dere ledet fram. Fjellene og haugene bryter ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken klapper i hendene.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
3Fjellene skal bringe fred til folket, og høydene ved rettferd.
3Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
10Selv om fjellene viker og haugene rokkes, skal min miskunn mot deg ikke vike, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som viser deg miskunn.
6Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.
21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
18Men fjellet som faller, smuldrer bort, og klippen flyttes fra sitt sted.
10Du sender kilder ned i bekkene; mellom fjellene renner de.
20For fjellenes avling gir den føde, og alle markens dyr leker der.
4Der knuste han de flammende pilene fra buen, skjold og sverd og krig. Sela.
25På hvert høyt fjell og hver opphøyet høyde skal det være bekker, rennende vann, på dagen for den store slakten, når tårnene faller.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
9Han strekker hånden mot flintklippen, han velter fjell fra roten.
18Den dagen skal fjellene dryppe av søt vin og høydene flyte av melk. Alle bekkefar i Juda skal være fulle av vann. En kilde skal strømme ut fra Herrens hus og vanne Sjasjittim-dalen.