Romerbrevet 7:16
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da samtykker jeg i at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg til loven at den er god.
Men om jeg gjør det jeg ikke ønsker, tilkjenner jeg lovens gode natur.
Hvis jeg så gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg at loven er god.
Når jeg gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg loven medhold i at den er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven, at den er god.
Hvis jeg da gjør noe jeg ikke vil, medgir jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er jeg enig med loven at den er god.
And if I do what I do not want to do, I agree that the law is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg samtykke til at loven er god.
Men gjør jeg det, som jeg ikke vil, da vidner jeg med Loven, at den er god.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
Dersom jeg da gjør det jeg ikke vil, så gir jeg loven rett i at den er god.
If then I do what I do not want to do, I agree with the law that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Yf I do now that which I wolde not I graute to the lawe that it is good.
Yf I do now that which I wil not, the graunte I, that the lawe is good.
If I doe then that which I woulde not, I consent to the Lawe, that it is good.
If I do nowe that which I woulde not, I consent vnto the lawe, that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that [it is] good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
And if what I do not will, this I do, I consent to the law that `it is' good,
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But, if I do that which I have no mind to do, I am in agreement with the law that the law is good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
But if I do what I don’t want, I agree that the law is good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
8Men synden tok anledning ved budet og virket i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
11For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
12Så er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14Vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, forstår jeg ikke; det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg, det vil si i min syndige natur. Viljen til det gode er hos meg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
22For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23Men jeg ser en annen lov i lemmene mine, som ligger i strid med loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Å, ulykkelige menneske som jeg er! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med min syndige natur syndens lov.
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
17For gjør jeg det frivillig, har jeg lønn; men gjør jeg det mot min vilje, er en forvaltning betrodd meg.
8Vi vet at loven er god, hvis en bruker den på rett måte.
16Jeg sier: Lev ved Ånden, så skal dere slett ikke oppfylle kjøttets begjær.
17For kjøttet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjøttet; disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
17Den som altså vet hva godt han skal gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud: Ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, dømte han synden i kjøttet.
14Når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de, uten å ha loven, seg selv en lov.
15De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med, og deres tanker innbyrdes enten anklager dem eller også forsvarer dem,
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde noen, er dere slaver av den dere adlyder – enten av synden, som fører til død, eller av lydigheten, som fører til rettferdighet?
7Men hvis Guds sannhet ved min løgn har økt til hans herlighet, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder?
11Han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter.
17Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud eller om jeg taler ut fra meg selv.
5For da vi levde i den syndige naturen, var syndens lidenskaper – de som vekkes ved loven – virksomt i våre lemmer, så vi bar frukt for døden.
8Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen står det skrevet om meg.
6Dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som en befaling.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
4Enhver som gjør synd, gjør også lovløshet; og synd er lovløshet.
23Alt er tillatt, men ikke alt gagner. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
12For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
14men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være av tvang, men av fri vilje.
29Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
8Taler jeg dette bare som et menneske? Sier ikke også loven det samme?