Høysangen 5:8
Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Om dere finner min elskede, si ham at jeg er syk av kjærlighet!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere innstendig, dere Jerusalems døtre! Hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, daughters of Jerusalem, if you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min kjære, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! om I finde min Kjæreste, hvad skulle I forkynde ham? —at jeg er syg af Kjærlighed.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if you find my beloved, that you tell him I am lovesick.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede – hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I charge you therfore (o ye doughters of Ierusalem) yf ye fynde my beloued, that ye tell him, how that I am sick for loue.
I charge you, O daughters of Ierusalem, if you finde my welbeloued, that you tell him that I am sicke of loue.
I charge you therfore O ye daughters of Hierusalem, yf ye fynde my beloued, that ye tell hym howe that I am sicke for loue.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I [am] sick of love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, That you tell him that I am faint with love. Friends
I have adjured you, daughters of Jerusalem, If ye find my beloved -- What do ye tell him? that I `am' sick with love!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I say to you, O daughters of Jerusalem, if you see my loved one, what will you say to him? That I am overcome with love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, that you tell him that I am faint with love. Friends
The Triumph of Love: The Beloved Praises Her LoverThe Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem– If you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
10Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
1Om nettene på mitt leie lette jeg etter ham som min sjel har kjær; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel har kjær. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen ubøyelig som dødsriket. Dens flammer er flammer av ild, en flamme fra Herren.
5Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg med en hoppe blant faraos vogner, min kjæreste.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
3Jeg har tatt av meg kjortelen – hvordan skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine – hvordan skulle jeg gjøre dem skitne?
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Å, om du var som en bror for meg, en som har diet ved min mors bryst! Da kunne jeg finne deg ute og kysse deg; ingen ville forakte meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
2Som en lilje blant torner er min kjæreste blant jentene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
10Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærflokker med faner?
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.