Høysangen 7:11
Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut i markene; la oss dra fra landsby til landsby.
Kom, min kjæreste, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
Jeg tilhører min elskede, og han har lyst til meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss slå leir i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
I belong to my beloved, and his desire is for me.
Jeg er min elskedes, og hans lengsel er etter meg.
Kom, min Kjæreste! lad os gaae ud paa Marken, lad os blive Natten over i Byerne.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
O come on my loue, let vs go forth in to the felde, and take oure lodginge in the vyllages.
Come, my welbeloued, let vs go foorth into the fielde: let vs remaine in the villages.
O come on my loue, we wyll go foorth into the fielde, and take our lodgyng in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field. Let us lodge in the villages.
Come, my beloved, we go forth to the field,
Come, my beloved, let us go forth into the field; Let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; Let us lodge in the villages.
Come, my loved one, let us go out into the field; let us take rest among the cypress-trees.
Come, my beloved, let us go forth into the field. Let us lodge in the villages.
The Journey to the CountrysideThe Beloved to Her Lover: Come, my beloved, let us go to the countryside; let us spend the night in the villages.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13Vi står tidlig opp og går til vinmarkene; la oss se om vinranken har skutt knopper, om blomsten har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
11For se, vinteren er forbi, regnet har tatt slutt og har gått sin vei.
8Din vekst er som et palmetre, og brystene dine som drueklaser.
9Jeg sa: Jeg vil klatre opp i palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene. Måtte brystene dine være som drueklaser på vinranken, og duften av din pust som epler.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen kommer, la oss fryde oss i elskov.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved hyrdenes telt.
6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
8Kom med meg fra Libanon, brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel har kjær. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
16Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
11Jeg gikk ned til valnøtthagen for å se på de grønne skuddene i dalen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde fått knopper.
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
3Som epletreet blant skogens trær er min elskede blant de unge menn. I skyggen hans ønsket jeg å sitte, og jeg satte meg; hans frukt var søt for ganen min.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
8Han gikk nedover gaten, bort mot hjørnet hennes, og tok veien til huset hennes.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.