Jesaia 37:27
De som bor i dem, er maktesløse, skrekkslagne og forvirret; de er som gress på markene, som grønn vegetasjon, gress på takene, fortørkede strå før de har vokst opp.
De som bor i dem, er maktesløse, skrekkslagne og forvirret; de er som gress på markene, som grønn vegetasjon, gress på takene, fortørkede strå før de har vokst opp.
Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser.
Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
«Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
Their inhabitants, stripped of strength, were dismayed and put to shame. They were like grass in the field, tender green shoots, grass on the housetops, scorched before it grows up.
Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blighted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp.
Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
Derfor hadde deres innbyggere ingen kraft, de ble redde og skamfulle; de var som markens gress, grønt gress, som gress på hustak, som brødskudd før de vokser.
Therefore their inhabitants{H3427} were of small{H7116} power,{H3027} they were dismayed{H2865} and confounded;{H954} they were as the grass{H6212} of the field,{H7704} and as the green{H3419} herb,{H1877} as the grass{H2682} on the housetops,{H1406} and as a field [of grain]{H7709} before{H6440} it is grown up.{H7054}
Therefore their inhabitants{H3427}{(H8802)} were of small{H7116} power{H3027}, they were dismayed{H2865}{(H8804)} and confounded{H954}{(H8804)}: they were as the grass{H6212} of the field{H7704}, and as the green{H3419} herb{H1877}, as the grass{H2682} on the housetops{H1406}, and as corn blasted{H7709} before{H6440} it be grown up{H7054}.
For their inhabitours shalbe like lame men, brought in feare & confounded. They shalbe like the grasse & grene herbes in the felde, like the hay vpo house toppes, that wythereth, afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afrayd & confounded: they are like the grasse of the field & greene herbe, or grasse on the house tops, or corne blassed afore it be growen.
For their inhabitours shalbe like lame men brought in feare and confounded: they shalbe lyke grasse and greene hearbes in the fielde, lyke the hay vpon house toppes, that wythereth before it be growen vp.
Therefore their inhabitants [were] of small power, they were dismayed and confounded: they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
And their inhabitants are feeble-handed, They were broken down, and are dried up. They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn, before it hath risen up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field `of grain' before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field, or a green plant; like the grass on the house-tops, which a cold wind makes waste.
Therefore their inhabitants had little power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like a field before its crop has grown.
Their residents are powerless; they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Beboerne der var maktesløse, skremte og skamfulle. De var som gresset på marken, grønne urter, høy på taket, korn svidd av før det vokste.
6 De skal bli som gress på takene, som tørker før noen rekker å dra det opp,
2 For de vil raskt bli borte som gress, og visne som det grønne gresset.
17 Frøene råtner under sine skalker, lagerhusene står øde, låvene er brutt ned, fordi kornet har tørket ut.
18 Slik stønner buskapen! Flokkene av kyr er forvirret, for de har ingen beitemark; sauene lider også.
7 Gresset tørker, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på det. Sant nok, folket er som gress.
24 De er knapt plantet, knapt sådd, og deres stamme er knapt rodfestet i jorden. Han blåser på dem og de tørker opp, og stormen feier dem bort som halm.
37 Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
12 Mens det ennå står i sin vekst, selv om det ikke blir rykket opp, vil det tørke bort før annet gress.
11 Bøndene er skamfulle, vinbøndene klager for hveten og byggen; for avlingen på åkeren er ødelagt.
24 De er opphøyet en kort tid, men så er de borte; de trykkes ned, samles med alle andre i graven, og skjæres av som toppen av et aks.
16 De gjør sitt land til noe skremmende, til evig hån. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
17 Dine fyrster er som gresshopper, dine hærførere som store gresshopper som sitter på murene når kulden kommer, men når solen står opp, flyr de bort, og det kjennes ikke hvor de var.
10 Den befestede byen skal bli øde, den vakre boligen forlatt som en ørken; der skal kalver beite, der skal de ligge og ete opp kvistene dens.
29 De skal bli til skamme for de eikene dere har lyst til, og dere skal bli skamfulle for de hagene dere har valgt.
30 For dere skal være som en eik som feller bladene, og som en hage uten vann.
1 Så lot Herren Gud meg se, og se, det var en som skapte gresshopper da høstgrøden begynte å vokse frem. Se, det var høstgrøden etter at kongen hadde latt slå gresset.
3 Derfor skal de være som en morgensky, som dugg som tidlig svinner bort, som agn som blåses bort av stormen fra en låve, og som røk fra en skorstein.
18 De blir som strå for vinden, som agner vinden bærer bort.
6 Nimrims vann skal bli øde, for gresset visner, grøden er borte, det er ikke noe grønt igjen.
11 Den dagen du planter, vil du få dem til å vokse, og om morgenen får du dem til å spire, men innhøstingen skal bli en haug av smerte og uhelbredelig sorg.
24 Derfor, liksom ildens flamme fortærer halmen og en gnist utsletter strået, så skal deres rot bli råtten, og deres blomst oppløftes som støv, for de har forkastet Herren, hærskarenes Guds, lov, og foraktet ordet fra Israels Hellige.
12 Nasjonene skal brenne som kalk; som avhogde torner skal de bli fortært av ild.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på hele marken tørke? På grunn av ondskapen til dem som bor der, har både dyr og fugler gått til grunne; for de sier: Han kan ikke se enden på oss.
17 Fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene gir ingen druer. Oliventrærne bærer ikke frukt, og markene gir ingen mat. Fårene er borte fra kveen, og det er ingen kveg i fjøsene.
10 For selv om de tvinner seg sammen som tornebusker, og er drukne på vanlig vis, skal de fortæres som tørt strå, fullstendig.
6 Om morgenen blomstrer det og skifter; om kvelden blir det avskåret og tørker.
7 En uforstandig mann forstår det ikke, og en dåre skjønner det ikke.
16 Når det er lite korn på jordens topper, skal dets avling bruse som Libanon, og byens innbyggere skal blomstre som planter på marken.
9 La dem bli som en snegl som smelter bort, som en kvinnes mislykkede svangerskap, som aldri ser solen.
36 De av dere som blir igjen, vil jeg gjøre så engstelige i fiendens land at lyden av et ristet blad skal skremme dem, og de skal flykte som om de flykter for et sverd, og de skal falle selv om ingen forfølger dem.
37 De skal snuble over hverandre som om det var for sverdet, selv uten at noen forfølger dem; dere skal ikke kunne stå opp mot deres fiender.
11 på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg ned.
7 Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
9 Landet sørger og visner bort, Libanon står beskjemmet og medtatt. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister.
25 Når gresset er fjernet, kommer det nye fram, og urtene samles inn på fjellene.
19 Men det skal hagle når skogen faller, og byen skal bli senket til lavlandet.
16 og den planten din høyre hånd plantet, den sønnen du styrket deg med.
12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
9 Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.
19 Hvordan går det så plutselig med dem? De blir ødelagt, de forsvinner av skrekk.
18 Hans skogs og fruktbare markers herlighet skal fortære han sjel til kjøtt, og han skal være som en fanebærer som svinner hen.
4 Og deres vakre prydelse skal være som en vissen blomst over den fruktbare dal. Det skal være som den første frukt før sommeren kommer. Når man ser den, vil man svelge den så snart man får den i hånden.
15 Der skal ilden fortære deg, og sverdet skal utslette deg og fortære deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg selv som gresshopper, bli mange som gresshopper!
6 Jeg utryddet folkeslagene, deres hjørner er ødelagt. Jeg ødela deres gater så ingen går gjennom dem; deres byer er øde, ingen mann er igjen, ingen bor der.
23 De skal hugge ned hennes skog, sier Herren, selv om den er uinntakelig, for de er flere enn gresshopper, uten tall.
5 De mange fremmede mot deg skal bli som fint støv, de voldsomme som flygende agner, det skal skje plutselig, på et øyeblikk.
4 Jorden er sprukket fordi det ikke har regnet; bøndene er skamfulle og dekker ansiktet.
13 Og landet skal bli helt øde på grunn av sine innbyggeres skyld, på grunn av fruktene av deres gjerninger.
3 En ild fortærer foran dem, og etter dem skal en flamme brenne; foran dem er landet som Edens hage, men etter dem som en øde ørken, og ingen skal unnslippe dem.