Nehemja 2:19
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arabian heard about it, they mocked and ridiculed us. They said, "What is this you are doing? Are you rebelling against the king?"
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked us and despised us, and said, What is this thing that you do? Will you rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But whan Saneballat ye Horonite, and Tobias the seruaunt of ye Ammonites, & Gosem the Arabian herde it, they laughed vs to scorne, and despised vs, & sayde: What is this that ye do? Wyll ye fall awaye agayne from the kynge?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the seruant an Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked vs and despised vs, and said, What a thing is this that ye doe? Will ye rebell against the King?
But when Sanaballat the Horonite, and Tobia the seruaunt an Ammonite, and Gesem the Arabian hearde it, they laughed vs to scorne, & despised vs, and sayde: What is this that ye do? Will ye fall away from the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard [it], they laughed us to scorn, and despised us, and said, What [is] this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, What is this thing that you do? will you rebel against the king?
And Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, and they mock at us, and despise us, and say, `What `is' this thing that ye are doing? against the king are ye rebelling?'
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But Sanballat the Horonite and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, hearing of it, made sport of us, laughing at us and saying, What are you doing? will you go against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, "What is this thing that you are doing? Will you rebel against the king?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arab heard all this, they derided us and expressed contempt toward us. They said,“What is this you are doing? Are you rebelling against the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært sint, og han hånte jødene.
2Han sa til sine brødre og de som var samlet i Samaria: Hva gjør disse maktesløse jødene? Skal vi la dem være? Skal de ofre? Vil de fullføre på en dag? Kan de gi liv til steinene fra grushaugene, disse som er brent?
3Tobja, ammonitten, var ved hans side og sa: Selv om de bygger, skal en rev komme opp og rive ned steinmuren deres.
4Hør, vår Gud, vi er hånet, la deres spottende ord vende tilbake på deres eget hode og overgi dem til fiendskap i et land av fangenskap.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært urolige fordi noen hadde kommet for å søke det gode for Israels folk.
11Jeg kom til Jerusalem, og etter å ha vært der i tre dager,
20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
6Men vi fortsatte å bygge muren til den var halvt ferdig, for folket hadde vilje til å arbeide.
7Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
8De slo seg sammen for å komme og bekjempe Jerusalem og skape forvirring.
9Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
10Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
11Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
12Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,
1Da Samballat, Tobia, Gesem araberen, og våre andre fiender hørte at jeg hadde bygd muren og det ikke var noen brudd igjen i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene,
2sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
3Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
18Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd hadde vært god mot meg, og kongens ord som han hadde sagt til meg; og de svarte: La oss begynne å bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
5Da sendte Samballat sin tjener til meg en femte gang med et åpent brev.
6I det sto det skrevet: Det er blitt hørt blant folkene, og Gesem sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og du vil bli deres konge,
12Jeg innså at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde forkynt denne profetien mot meg fordi Tobia og Samballat hadde leiet ham.
13Han var leiet for å gjøre meg redd slik at jeg skulle handle slik og synde, så de kunne ha en grunn til å gi meg et dårlig rykte for å skade meg.
14Min Gud, husk Tobia og Samballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg!
16Da alle våre fiender hørte om det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet, for de innså at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
17I de dagene sendte også de fremste blant Juda mange brev til Tobia, og hans brev kom til dem.
15Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på vestsiden av elven, sammen med Setar-Bosnai og deres følge, og sa: Hvem har gitt dere myndighet til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4Vi svarte dem og oppga navnene på mennene som arbeidet på denne bygningen.
8Det skal kongen vite at vi har vært i provinsen Juda, til den store Guds hus, og man bygger det med store steiner og legger treverk i veggene. Arbeidet utføres raskt og lykkes godt i deres hender.
9Vi spurte de eldste og sa: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
1Da judafolkets og Benjamins motstandere hørte at de hjemvendte begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
19Jeg sa til de ledende, øvrighetsfolkene og de andre: Arbeidet er stort og vidstrakt, og vi er spredt langs muren langt fra hverandre.
12Det skal være kjent for kongen at jødene som har kommet opp fra deg til oss i Jerusalem, er i gang med å bygge den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
9Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.
3De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
23Da innholdet i kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Simsai, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og våpen.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut? Du er jo ikke syk. Dette må være hjertet ditt som er bedrøvet. Jeg ble svært redd.
8På den tiden skrev Rehum, kansleren, og Simsai, skriveren, et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:
11De svarte oss og sa: Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger et hus som stod her for mange år siden, bygget og fullført av en stor konge i Israel.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
22Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
4Da gjorde folket i landet jødenes hender svake, og de forstyrret dem i deres arbeid med å bygge.
27Skal vi da høre om dere gjør denne store ondskapen og er troløse mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
16Jeg arbeidet også med denne murens konstruksjon, og vi kjøpte ingen jorder, og alle mine tjenere samlet seg til arbeidet.
19De snakket også om hans gode gjerninger til meg og talte mine ord til ham. Tobia sendte da brev for å skremme meg.
10Budbærerne reiste fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon, men folk lo av dem og hånte dem.