Salmenes bok 106:17

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jorden åpnet seg og slukte Datan, og skjulte Abirams følge.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 11:6 : 6 og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.
  • 4 Mos 16:29-33 : 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller hjemsøkes som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe helt nytt, slik at jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som hører dem til, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren." 31 Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide. 33 De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten.
  • 4 Mos 26:10 : 10 Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, fra den tiden dere kom til dette stedet,

    6og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.

  • 83%

    30Men hvis Herren gjør noe helt nytt, slik at jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som hører dem til, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren."

    31Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem.

    32Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide.

    33De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten.

    34Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!"

    35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.

  • 83%

    9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram; det er de samme Datan og Abiram som var utpekte i menigheten, de som satte seg opp mot Moses og Aron i Koras opprør, da de satte seg opp mot Herren.

    10Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.

    11Men Koras sønner døde ikke.

  • 18En ild brøt ut blant deres følge, og flammen fortærte de ugudelige.

  • 76%

    23Herren talte til Moses og sa:

    24"Si til menigheten: Gå bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram."

    25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.

    26Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder."

    27De trakk seg bort fra området rundt Korahs, Datan og Abirams bolig, mens Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarnene deres.

  • 16De var misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.

  • 12Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: "Vi kommer ikke opp.

  • 1Korah, sønn av Jizhar, sønn av Kahath, Levis sønn, tok med seg Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, fra Rubens slekt.

  • 70%

    19Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten.

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21"Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk."

  • 3da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.

  • 12la oss sluke dem levende som dødsriket, hele som de som går ned i graven,

  • 16Moses sa til Korah: "Vær du og hele din gruppe klare for Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron.

  • 2Da kom det ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 16Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av munnen.

  • 1Det skjedde at folket klaget, og det var ubehagelig for Herren; Herren hørte det, og hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • 5Avgrunnene skjulte dem; de sank til bunns som en stein i det dype vannet.

  • 16Se, disse forledet israelittene, etter Bileams råd, til å vende seg mot Herren gjennom Peor-saken, så plagen rammet Herrens menighet.

  • 49De som døde av pesten, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde på grunn av Korahs oppstandelse.

  • 11Vannet dekket deres motstandere, ingen av dem ble igjen.

  • 37de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.

  • 41Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"

  • 45"Gå bort fra denne menigheten, for jeg vil utrydde dem i et øyeblikk." Da kastet de seg ned på ansiktene.

  • 9Din hånd vil finne alle dine fiender, din høyre hånd vil finne de som hater deg.

  • 34Når Herren hørte lyden av ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var helt tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget stor plage.

  • 3«Vår far døde i ørkenen, og han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren sammen med Korahs opprør. Han døde på grunn av sin egen synd og hadde ingen sønner.

  • 35Og de åt all urt i landet, og fortærte markenes frukt.

  • 22Dere gjorde også Herren sint ved Tabeera, ved Massa og Kibroth-Hattaava.

  • 3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild brant blant dem.

  • 65%

    26Han sverget med løftet hånd at han ville la dem falle i ørkenen,

    27og la deres ætt falle blant folkeslagene, og spre dem i landene.

  • 10La dem som omringer meg få sin egen ondskap tilbake over seg, ja, la dem selv bli fanget av leppene sine.

  • 29De vekket hans vrede med sine gjerninger, så en plage brøt inn blant dem.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.