Salmenes bok 73:22
da var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr foran deg.
da var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr foran deg.
Så dum og uforstandig var jeg; jeg var som et dyr for deg.
var jeg dum og skjønte ikke; som et dyr var jeg hos deg.
Jeg var uforstandig og visste ingenting; som et dyr var jeg hos deg.
var jeg dum og visste ingenting; jeg var som et dyr overfor deg.
Jeg var så uforstandig og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig var jeg, og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
da var jeg ufornuftig og visste ingenting; jeg var som et dyr mot deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så var jeg ufornuftig og visste ingenting, jeg var som et ufornuftig dyr overfor deg.
I was senseless and ignorant; I was like a beast before You.
så var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr inn for deg.
So foolish was I, and ignorant: I was as a beast before thee.
Så tåpelig var jeg, og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So foolish was I, and ignorant; I was like a beast before You.
So foolish was I, and ignorant: I was as a beast before thee.
Jeg var så uforstandig og uvitende, jeg var som et dyr foran deg.
Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.
Så uforstandig var jeg og uvitende; jeg var som et dyr foran deg.
Jeg var uvitende og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
So foolish was I, and ignorant{H8799)}: I was as a beast before thee.
So foolish was I and ignoraunt, and as it were a beest before the.
So foolish was I & ignorant: I was a beast before thee.
So foolishe was I and voyde of vnderstanding: I was euen a bruite beast before thee.
So foolish [was] I, and ignorant: I was [as] a beast before thee.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
So brutish was I, and ignorant; I was `as' a beast before thee.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
As for me, I was foolish, and without knowledge; I was like a beast before you.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
I was ignorant and lacked insight; I was as senseless as an animal before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Men jeg vil alltid være hos deg, du har tatt min høyre hånd.
21Da hjertet mitt var bittert, og jeg følte smerter i hjertet mitt,
2Sannelig, jeg er mer ufornuftig enn noen annen, og jeg mangler menneskelig forstand.
3Jeg har ikke lært visdom eller fått innsikt i de helliges kunnskap.
5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. Mine fiender, som vil ødelegge meg uten grunn, er sterke; jeg må gi tilbake det jeg ikke har stjålet.
2Men jeg må innrømme at jeg nesten snublet, beina mine var nær ved å gli ut av veien.
3For jeg var misunnelig på de overmodige, da jeg så at de lovløse hadde det godt.
6Herre, hvor mektige er dine verk! Dine tanker er dype.
5Mine synder går over hodet på meg, de er blitt en tung byrde for meg.
16Da tenkte jeg etter for å forstå dette, men det føltes tungt i mitt sinn,
17inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer, og skjønte hvordan det går dem til slutt.
3Hvorfor blir vi regnet som fe og er blitt ansett som urene for deres øyne?
8Og nå, Herre, hva håper jeg på? Mitt håp er i deg.
9Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til narr for dåren.
10Jeg forble stille, åpnet ikke munnen, for det var du som gjorde det.
8Forstå dette, dere uforstandige blant folket, og dere tåper, når skal dere bli kloke?
22Lovet være Herren, for han har vist sin underfulle kjærlighet mot meg, som i en befestet by.
2Jeg sa: Jeg vil passe mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil passe på munnen min med en munnkurv mens den ugudelige er foran meg.
67Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå følger jeg ditt ord.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
19Jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting, og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med fruktene og utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger huskes.
3Hvem er det som skjuler råd uten forståelse? Så jeg har uttalt det jeg ikke forsto, ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.
18Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
13De som ønsker mitt liv, legger feller for meg, og de som søker min ulykke, snakker om hvordan de kan skade meg, og de tenker ut svik hele dagen.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
6Det å forstå dette er for underfullt for meg; det er for høyt, jeg kan ikke oppnå det.
14Jeg er nesten kommet til all ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
20så vil han likevel gå til sine fedres slekt, som aldri skal se lyset.
7Jeg har vært som et tegn for mange, men du er min sterke tillit.
22Sannelig, folket mitt er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er ubetenksomme barn uten forståelse; de er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke å gjøre godt.
15Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.
19Etter at jeg vendte om, angret jeg, og etter at jeg ble lært, slo jeg meg på låret; jeg skjemtes og skammet meg for å ha båret ungdommens ydmykelse.
16Men jeg skyndte meg ikke bort fra din tjeneste som hyrde, jeg har heller ikke ønsket en dag med elendighet; du vet det. Det som har kommet fra mine lepper, er for ditt ansikt.
3Jeg øser ut min klage for ham, jeg forteller ham om min nød.
8David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
23For alle hans lover er for mine øyne; hans forordninger går jeg ikke fra.
24Jeg var uangripelig for ham, og jeg voktet meg mot min skyld.
7Og jeg så blant de uforstandige, jeg la merke til blant de unge en gutt som manglet vett,
13Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan omringer meg.
4Men jeg sa: De er bare fattige, de handler tåpelig, for de kjenner ikke Herrens vei, deres Guds rett.
4Landet og alle som bor der, var i opprør; men jeg styrket dets søyler. Sela.
21Disse ting har du gjort, og jeg har tiet; du tenkte jeg var som deg, men jeg skal refse deg og stille alt frem for dine øyne.
22Mens de hevdet å være vise, ble de dårer,
10Har Gud glemt å være nådig, eller har han lukket sine barmhjertigheter i vrede? Sela.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmene omringet meg; alle dine brenninger og bølger slo over meg.
6Herren beskytter de enkle; jeg var hjelpeløs, men han frelste meg.
10Som en bjørn på lur ble han for meg, som en løve i skjul.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil oppnå visdom, men den var langt borte fra meg.
4akkurat som i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over teltet mitt;
6Du har gjort meg til et ordtak blant folket, jeg blir til offentlig spott.