Daniel 10:12
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said, 'Do not be afraid, Daniel. From the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come because of your words.'
Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
Og han sagde til mig: Frygt ikke, Daniel! thi fra den første Dag, da du gav dit Hjerte til at forstaae og til at ydmyge dig for din Gud, ere dine Ord hørte, og jeg, jeg er kommen for dine Ords Skyld.
Then said he unto me, Fear not, niel: for from the first y that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said to me, Fear not, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come in response to your words.
Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then saide he vnto me: feare not Daniel: for why, sence the first daye that thou set thine herte to vnderstonde, and didest chasten thy self before thy God: thy wordes haue bene herde. And I had come vnto the whe thou begannest to speake,
Then sayd he vnto me, Feare not, Daniel: for from the first day that thou diddest set thine heart to vnderstand, and to humble thy selfe before thy God, thy wordes were heard, and I am come for thy wordes.
Then saide he vnto me, Feare not Daniel: for since the first day that thou didst set thyne heart to vnderstand, and to chasten thy selfe before thy God, thy wordes were hearde, and I am come for thy wordes.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Then said he to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you did set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I am come for your words' sake.
And he saith unto me: Do not fear, Daniel, for from the first day that thou didst give thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words have been heard, and I have come because of thy words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then he said to me, Have no fear, Daniel; for from the first day when you gave your heart to getting wisdom and making yourself poor in spirit before your God, your words have come to his ears: and I have come because of your words.
Then he said to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I have come for your words' sake.
Then he said to me,“Don’t be afraid, Daniel, for from the very first day you applied your mind to understand and to humble yourself before your God, your words were heard. I have come in response to your words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd berørte meg og reiste meg opp på knærne og håndflatene mine.
11Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.
21Ja, mens jeg ba, kom Gabriel, som jeg hadde sett i visjonen tidligere, og han fløy raskt til meg og berørte meg ved tidspunktet for kveldsofferet.
22Og han informerte meg, og snakket med meg, og sa: O Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Fra starten av din bønn kom befalingene, og jeg er kommet for å vise deg; for du er høyt elsket: derfor skal du forstå saken og vurdere visjonen.
13Men lederen for Persias rike motsto meg i tjueen dager; men nå, Mikael, en av de store fyrstene, har kommet for å hjelpe meg; så jeg ble der med kongene i Persia.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for visjonen er for mange dager fremover.
15Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.
16Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
18Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
19Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.
20Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg returnere for å kjempe mot lederen for Persia; og når jeg har dratt, skal lederen for Hellas komme.
21Men jeg vil vise deg det som står skrevet i den sanne skrift; og ingen står sammen med meg i disse tingene, unntatt Mikael, din prins.
8Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
9Og han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er stengt og forseglede inntil tidens ende.
15Og det skjedde, da jeg, ja jeg, Daniel, hadde sett visjonen og søkt etter betydningen, se, det sto foran meg en mannskikkelse.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom breddene til Ulai, som ropte, Gabriel, la denne mannen forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble det åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshazzar; og det var sant, men tiden som var fastsatt, var lang: og han forstod saken og hadde innsikt i visjonen.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
15Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte meg betydningen av det hele.
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en nattlig visjon. Da velsignet Daniel Gud i himmelen.
20Daniel svarte og sa: Velsignet være navnet til Gud i all evighet: for visdom og makt er hans:
10Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
11Da sa Daniel til Melzar, som prinsen over hoffmennene hadde satt til å være ansvarlig for Daniel, Hananiah, Mishael og Azariah,
8Men til slutt kom Daniel til meg, som het Beltesjazzar, i hvem ånden av de hellige gudene hviler; foran ham fortalte jeg drømmen og sa,
1I det tredje året av kong Belshazzars styre fikk jeg en visjon, jeg, Daniel, etter den første visjonen som ble vist meg første gang.
12I Daniel, som kongen kalte Belteshazzar, ble en enestående ånd, kunnskap, forståelse, drømmetyding, forklaring av vanskelige saker og løsning av tvil funnet; nå skal Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
14Jeg har hørt om deg at ånden til gudene er i deg, og at lys, forståelse og fremragende visdom er funnet i deg.
10Da Daniel fikk vite at dekretet var signert, gikk han inn i huset sitt; vinduene hans var åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han pleide.
11Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er fra Juda, har ingen respekt for deg, konge, eller for dekretet du har signert; han ber sin bønn tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, var han meget opprørt, og satte sitt hjerte på å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å redde ham.
26Og visjonen om kvelden og morgenen som ble fortalt, er sann; derfor skal du ta vare på visjonen; for den skal vare i mange dager.
27Og jeg, Daniel, falt omkul og ble syk i mange dager; deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens ærend; jeg ble forundret over visjonen, men ingen forstod den.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
7Og jeg, Daniel, så alene visjonen; for mennene som var med meg oppfattet ikke visjonen; men en stor skjelving kom over dem, slik at de flyktet for å skjule seg.
2I det første året av hans styre forstod jeg, Daniel, gjennom bøkene, at Guds ord som gikk til profeten Jeremias, sa at han ville fullføre sytti år for ødeleggelsene i Jerusalem.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
23Jeg takker deg og priser deg, O Gud av mine fedre, som har gitt meg visdom og makt, og som nå har vist meg hva vi ba om: for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
24Derfor gikk Daniel inn til Arioch, som kongen hadde beordret til å drepe de vise mennene i Babylon: han sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for å gi kongen tolkningen.
25Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.
15Han svarte og sa til Arioch, kongens kaptein: Hvorfor er kongens ordre så hastig? Da forklarte Arioch situasjonen for Daniel.
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.
17Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
16Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
26Jeg gir et dekret, at i mitt rike skal folk respektere og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud som varer evig, hans rike vil aldri bli ødelagt, og hans herredømme skal vare til enden.