Jobs bok 41:18

Norsk King James

Når han nyser, stråler det lys, og øynene hans er som morgenens øyelokk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 3:9 : 9 La stjernene bli mørke; la den se etter lys, men ikke finne noe; la den ikke se daggryets komme.
  • Åp 1:14 : 14 Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Flammer kommer fra munnen hans, og gnister av ild kan komme ut.

    20Røyk kommer fra neseborene hans, som fra en kokende gryte.

    21Hans pust setter kull i brann, og en flamme stiger opp fra munnen hans.

    22I hans nakke forblir styrken, og han kjenner ingen sorg, for hvem kan ha glede av å stå foran ham?

  • 24Han fanger det med blikket; nesen hans bryter mot snarer.

  • 72%

    20Kan du gjøre ham redd som en gresshoppe? Hans nesebor er skremmende.

    21Han tramper i dalen og fryder seg over sin styrke; han går for å møte de bevæpnede menn.

  • 71%

    12Hans øyne er som duer ved elvebredden, vasket med melk, og pent plassert.

    13Hans kinn er som et bed av krydder, som søte blomster: hans lepper som liljer, og drypper duftende myrra.

    14Hans hender er som gullringer besatt med beryl: hans mage er som hvitt elfenben, dekket med safirer.

  • 71%

    13Hvem kan avdekke ansiktet på hans kledning? Eller hvem kan komme til ham med hans dobbelbitt?

    14Hvem kan åpne ansiktsdørene hans? Hans tenner er fryktelige rundt omkring.

    15Hans skjell er hans stolthet, lukket som en tett forsegling.

    16De er så nære hverandre at ingen luft kan trenge mellom dem.

    17De er sammenbundet, de holder fast på hverandre, så de ikke kan skilles.

  • 9Det steg opp røyk ut av hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; gløder ble tent av det.

  • 8Det steg opp røk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør av ilden ble tent ved det.

  • 32Han lager en sti som lyser bak seg; man ville tro at dypet var grått.

  • Hab 3:4-5
    2 vers
    69%

    4Og hans stråleglans var som lys; kraftige stråler kom ut fra hånden hans.

    5Fremfor ham kom pest, og brennende kull strømmet ut fra føttene hans.

  • 13Gjennom lyset foran ham ble glør av ild antent.

  • 3Finnes det noe antall av hans hærer? Og på hvem stråler ikke hans lys?

  • 21Og nå ser ikke folk lyset som er i skyene, men vinden passerer og renser dem.

  • 2Kan du sette en krok i nesen? Eller bore gjennom kjeven hans med en torn?

  • 3Da lyste lyset hans over meg, og da gikk jeg i mørket med hans lys;

  • 12Hvorfor fører hjertet ditt deg bort? Hva ser øynene dine etter,

  • 4Og han skal være som lyset om morgenen, når solen står opp, på en skyfri dag; som det milde gresset som vokser opp av jorden etter regn.

  • 67%

    32Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.

    33Lyden av dette viser hvor mye det gjelder, og dyrene også om dampen.

  • 67%

    17Han beveger halen som et sedertre; senene på benet hans er sterke.

    18Hans knokler er som sterke stenger av messing; hans skjelett er som jernstenger.

  • 12Ved lyset som var foran ham, forsvant hans tykke skyer; det var hagl og glør av ild.

  • 17Og din ungdom skal være lysere enn middagssolen; du skal skinne, du skal være som morgengry.

  • 3Øynene til de som ser skal ikke bli sløret, og ørene til de som hører skal være årvåkne.

  • 24Hvilken vei deler lyset, som sprer østvinden over jorden?

  • 7Sannelig, lyset er søtt, og det er en gledelig ting for øynene å se solen.

  • 66%

    5Ja, lyset til de onde skal slukkes, og gnisten fra deres ild skal ikke skinne.

    6Lyset skal bli mørkt i hans hus, og lyset vil bli slukket.

  • 18Har du sammen med ham strukket ut himmelen, som er sterk, og som et polert speil?

  • 30Se, han sprer sitt lys over det, og dekker havets bunn.

  • 3Åpner du øynene for en slik? Kan du dømme meg sammen med deg selv?

  • 22Solen stiger opp, de samler seg, og legger seg ned i sine hi.

  • 21For hans øyne er på menneskers veier, og han ser alle deres ferd.

  • 14Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;

  • 9Ved Guds ånd går de til grunne; når han ånder ut, blir de fortært.

  • 13Når det gjelder likheten av de levende skapningene, var utseendet deres som brennende kull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene, og ilden var lysende, og fra ilden kom det lyn.

  • 15Vet du når Gud skapte dem og lot lyset fra sin sky skinne frem?

  • 30Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.

  • 12Hans øyne skal være røde av vin, og hans tenner hvite som melk.

  • 15Da ble vannstrømmer synlige, og verdens grunnvoller ble avslørt ved din tilsnakk, Herre, ved pusten fra dine nesebor.