Jona 3:9
Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet? Kanskje Gud vil la være å sende sin vrede over oss, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet, kanskje vil Gud snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke skal gå til grunne.
Hvem vet? Kanskje vil Gud omvende seg og holde igjen sin brennende harme, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
Hvem kan si om Gud vil angre og snu seg fra sin sterke vrede, så vi ikke omkommer?
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, slik at han vender seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Who knows? God may turn and relent and withdraw His fierce anger, so that we will not perish.”
Hvem vet? Kanskje vil Gud igjen vende om, angre seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.»
Hvo veed? Gud maatte vende om og angre det, og vende om fra sin grumme Vrede, at vi ikke forgaae.
Who can tell if God will turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Hvem vet? Kanskje Gud vil snu og angre seg, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
Who can tell if God will turn and relent, and turn away from His fierce anger, so that we do not perish?
Hvem vet om Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?"
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?
Hvem vet, kanskje Gud vil omvende seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
who can tell whether god will turne and repent and cease from his fearce wrathe that we perish not?
Who can tell? God maye turne, and repete, and cease from his fearce wrath, that we perish not.
Who can tell if God will turne, and repent and turne away from his fierce wrath, that we perish not?
Who can tel whether God wyl turne and be moued with repentaunce, and turne from his fierce wrath, that we perishe not?
Who can tell [if] God will turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Who knows whether God will not turn and repent, and turn away from his fierce anger, so that we might not perish?"
Who knoweth? He doth turn back, and God hath repented, and hath turned back from the heat of His anger, and we do not perish.'
Who knoweth whether God will not turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Who knoweth whether God will not turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Who may say that God will not be turned, changing his purpose and turning away from his burning wrath, so that destruction may not overtake us?
Who knows whether God will not turn and relent, and turn away from his fierce anger, so that we might not perish?"
Who knows? Perhaps God might be willing to change his mind and relent and turn from his fierce anger so that we might not die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
8Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
12Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
13Åpne hjertet deres, og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud;
14Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate en velsignelse bak seg; et mattilbud og et drikketilbud til Herren deres Gud?
3Hvis de vil lytte og vende hver og en fra sin onde vei, vil jeg endre meg angående det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres ugjerninger.
39Hvorfor klager en levende mann, en mann for straffen av sine synder?
40La oss undersøke og prøve våre veier, og vende tilbake til Herren.
8Hvis den nasjonen jeg har dømt, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
3Herren angret over dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
11Hvem kjenner kraften i din vrede? Selv i forhold til din frykt, så er også din harme.
4Vend oss tilbake, Gud vår frelse, og la din vrede mot oss opphøre.
5Vil du være vred på oss for alltid? Vil du holde din harme ved like i alle generasjoner?
2Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
13Hvis Gud ikke trekker tilbake sin vrede, må de stolte bøye seg for ham.
7Kanskje vil de legge frem sin bønn for Herren, og vende om hver og en fra sin onde vei; for stor er sinnet og vreden som Herren har uttalt mot dette folk.
4Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
10Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
14Og Herren angret over det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
6Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og det grep ham ved hjertet.
13Derfor, nå, endre veiene deres og handlingene deres, og lytt til Herren, deres Gud; så vil Herren endre seg over det onde han har uttalt mot dere.
5Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
6Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
47Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
13Vend tilbake, O Herre, hvor lenge? Gi deg til kjenne for dine tjenere.
9Herren er ikke sen med sitt løfte, som noen regner senhet; men han er tålmodig med oss, og vil ikke at noen skal gå tapt, men at alle skal komme til omvendelse.
3Vend oss tilbake, O Gud, og la ditt ansikt skinne over oss; da skal vi bli frelst.
4Å Herre Gud for hærskarene, hvor lenge vil du være sint på din folks bønn?
9Vil Gud høre hans rop når nød rammer ham?
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
21Før oss tilbake til deg, Herre, så vil vi vende tilbake; forny våre dager som før.
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud, om kanskje tanken i hjertet ditt kan bli tilgitt deg.
14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
37Likevel, hvis de kommer til seg selv i det landet de er ført bort til som fanger, og vender seg og ber til deg der, og sier: Vi har syndet, gjort galt og handlet ondt;
14Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
9Til vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har opprørt oss mot ham.
18Ellers ser Herren det, og det blir ham til misbehag, og han vil trekke sin vrede tilbake fra ham.
32La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.
30Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.
7La den urettferdige forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker; la ham vende tilbake til Herren, så vil han vise nåde, og til vår Gud, for han vil gi rikelig tilgivelse.
5Vil han bevare sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og begått onde handlinger gjentatte ganger.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
6Hvem kan stå imot hans vrede? Og hvem kan utholde hans raseri? Hans vrede utøses som ild, og steinene blir kastet ned av ham.
18Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerninger og forbigår overtredelsen til sine etterkommere? Han holder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg over nåde.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
6Herren angret over dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
13at du retter sinnet ditt mot Herren og lar slike ord slippe ut av munnen din?