Romerbrevet 2:4
Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet og tålmodighet og langmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, tålmodighet og langmodighet, og vet ikke at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, hans tålmodighet og overbærenhet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, tålmodighet og langmodighet, og skjønner ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du alle hans rikdom av godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, tålmodighets og langmodighets rikdom, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you disrespect the riches of His kindness, forbearance, and patience, not realizing that God’s kindness is meant to lead you to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
eller foragter du hans Godheds og Taalmodigheds og Langmodigheds Rigdom, og veed ikke, at Guds Godhed leder dig til Omvendelse?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Eller ser du ned på rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you despise the riches of His goodness and tolerance and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du Hans rikdom av godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans store godhet og tålmodighet, og forstår du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller betyr det ingenting for deg at Gud har vist deg barmhjertighet, ventet og tålmodig holdt ut med deg, uten å se at i sin barmhjertighet ønsker Gud å gi deg en forandret hjertetilstand?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Ether despisest thou the riches of his goodnes paciece and longe sufferaunce? and remembrest not how that the kyndnes of God ledith the to repentaunce?
Or despysest thou the riches of his goodnesse, pacience, and loge sufferinge? Knowest thou not, that ye louynge kyndnesse of God leadeth the to repentaunce?
Or despisest thou the riches of his bountifulnesse, and patience, and long sufferance, not knowing that the bountifulnesse of God leadeth thee to repentance?
Eyther despisest thou the rychesse of his goodnes, & pacience, and long sufferaunce, not knowyng that the kyndnesse of god leadeth thee to repentauce?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
or the riches of His goodness, and forbearance, and long-suffering, dost thou despise? -- not knowing that the goodness of God doth lead thee to reformation!
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or is it nothing to you that God had pity on you, waiting and putting up with you for so long, not seeing that in his pity God's desire is to give you a change of heart?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Or do you have contempt for the wealth of his kindness, forbearance, and patience, and yet do not know that God’s kindness leads you to repentance?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men på grunn av din hardhet og ditt uforandrede hjerte samler du opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6Som vil gi hver enkelt i henhold til hans gjerninger.
1Derfor er du uunnskyldelig, du som dømmer; for når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, fordi du som dømmer gjør de samme tingene.
2Men vi er sikre på at Guds dom alltid er i samsvar med sannheten mot dem som begår slike ting.
3Tenker du, du som dømmer dem som gjør slike ting, og selv gjør de samme, at du kan unngå Guds dom?
9Herren er ikke sen med sitt løfte, som noen regner senhet; men han er tålmodig med oss, og vil ikke at noen skal gå tapt, men at alle skal komme til omvendelse.
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud, om kanskje tanken i hjertet ditt kan bli tilgitt deg.
21For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
22Se derfor Guds godhet og alvor: over dem som falt, alvor; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
9Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
25I ydmykhet instruere dem som er i motstand; hvis Gud kanskje vil gi dem omvendelse til erkjennelse av sannheten;
30Og Gud har i bevisstheten av denne uvitenheten sett bort fra; men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg:
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker, som holder sannheten tilbake i urettferdighet;
22Hva om Gud, villig til å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålte mye med de karene for vredens dag som er tilberedt for ødeleggelse:
5Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
6Gud forby! For hvordan skal Gud da dømme verden?
17Derfor, den som vet å gjøre godt, men ikke gjør det, for ham er det synd.
1Hvorfor skryter du av din svikaktighet, du sterke mann? Guds godhet er evig.
8Så den som forakter, forakter ikke mennesket, men Gud, som også har gitt oss sin hellige Ånd.
9Herren vet hvordan han skal redde de gudfryktige fra fristelser, og holde de urettferdige i fangenskap til dommens dag for straff;
8Men til de som er konfliktefulle og ikke adlyder sannheten, men følger urett, kommer sinne og vrede.
2Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
20For hva er æren, hvis dere lider for deres feil, og takler det tålmodig? Men hvis dere gjør det gode og lider for det, og takler det tålmodig, er dette akseptabelt for Gud.
4Vil han irettesette deg av frykt for deg? Vil han innlede en rettssak mot deg?
6For disse tingene kommer Guds vrede over barna som er ulydige.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, slik at dere kan bli ansett som verdige til Guds rike, som dere også lider for:
4I disse ting synes de det er merkelig at dere ikke deltar i de samme utskeielsene, og de taler vondt om dere.
19Du vil da si til meg: Hvorfor finner han så noe å kritisere? For hvem har motstått hans vilje?
5Og dere har glemt den oppfordringen som taler til dere som barn: "Min sønn, forakt ikke Herren's disiplin, og mist ikke motet når han irettesetter deg:"
5Ikke uten seksuell begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud:
13Åpne hjertet deres, og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud;
14Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate en velsignelse bak seg; et mattilbud og et drikketilbud til Herren deres Gud?
29For Guds gaver og kall er uten anger.
30For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,
17Se, lykkelig er mannen som Gud retter opp; derfor, forakt ikke straffen fra Den Allmektige,
18«Herren er tålmodig og har stor nåde; han tilgir synd og overtredelse, men rettferdiggjør ikke den skyldige, og lar foreldres synd ramme barna inntil tredje og fjerde generasjon.»
5Du møter den som gleder seg og handler med rettferdighet, dem som husker deg på dine veier: Se, du er sint; for vi har syndet; i dem er det utholdenhet, og vi skal bli frelst.
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine tilbakefall skal refse deg: innse derfor og forstå at det er en ond og bitter ting å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Min sønn, ikke se ned på Herren når han irettesetter deg; vær ikke trett av hans disiplin.
20For menneskets sinne fører ikke til Guds rettferdighet.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.
28Og akkurat som de ikke ønsket å beholde Gud i sin kunnskap, ga Gud dem over til et omvendt sinn, til å gjøre de ting som ikke er passende;
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi dere sorget på en guddommelig måte: for dere ble triste til omvendelse, slik at dere ikke fikk skade av oss.
10For guddommelig sorg fører til omvendelse til frelse som ikke trenger å angreres; men verdens sorg fører til død.
11Se nå, dette samme, at dere sorget på en guddommelig måte, hva iver det fremkalte i dere, hva renhet, hva indignasjon, hva frykt, hva ivrig ønske, hva iver, hva gjengjeld! I alle ting har dere vist dere klare i denne saken.
3Er det riktig av deg å undertrykke, å forakte verket av dine hender, og å avvise de onde råd?
4Ja, du forkaster frykten og unngår å be til Gud.
6La ingen bedra dere med villedigende ord; for på grunn av disse tingene kommer Guds vrede over de ulydige.
17De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.