Klagesangene 3:21
Dette husker jeg i mitt sinn, derfor har jeg håp.
Dette husker jeg i mitt sinn, derfor har jeg håp.
Dette legger jeg meg på hjertet, derfor har jeg håp.
Dette legger jeg på hjertet, derfor har jeg håp.
Dette tar jeg til hjertet; derfor har jeg håp.
Dette minder jeg meg på; derfor har jeg håp.
Dette gir jeg akt på i mitt hjerte, derfor har jeg håp.
Dette vil jeg ta til hjerte igjen, derfor vil jeg håpe.
Men dette tenker jeg på og har derfor håp:
Dette bringer jeg i hu, derfor har jeg håp.
Dette minner jeg meg om, og derfor har jeg håp.
Dette bringer jeg i hu, derfor har jeg håp.
Men dette vil jeg ha i tankene, derfor har jeg håp:
Yet this I call to mind, and therefore I have hope:
Dette vil jeg ta til hjertet, derfor har jeg håp.
Dette vil jeg tage mig til Hjerte igjen, derfor vil jeg haabe.
This I recall to my mind, therefore have I hope.
Dette bringer jeg til minnet, derfor har jeg håp.
This I recall to my mind, therefore I have hope.
Dette minner jeg meg på, derfor har jeg håp.
Dette minner jeg meg selv på, derfor håper jeg.
Dette kommer jeg i hu; derfor har jeg håp.
Dette husker jeg, og derfor har jeg håp.
Whyle I cosidre these thinges in my hert, I get a hope agayne.
I consider this in mine heart: therefore haue I hope.
Whyle I consider these thinges in my heart, I get a hope agayne.
¶ This I recall to my mind, therefore have I hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
This I turn to my heart -- therefore I hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
This I keep in mind, and because of this I have hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
But this I call to mind; therefore I have hope:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred: jeg glemte velstand.
18Og jeg sa, Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.
19Jeg husker min lidelse og min elendighet, malurt og bitterhet.
20Min sjel husker dem fortsatt, og jeg er ydmyket.
22Det er av Herrens miskunn at vi ikke blir utryddet, fordi hans barmhjertigheter svikter ikke.
23De er nye hver morgen; stor er din trofasthet.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.
49ZAIN. Husk ordet til din tjener, som du har fått meg til å håpe på.
50Dette er min trøst i min nød: for ditt ord har gitt meg liv.
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
5Jeg venter på HERREN; min sjel venter, og i hans ord håper jeg.
9Har Gud glemt å være nådig? Har han i sinne stengt sine milde barmhjertigheter? Selah.
10Og jeg sa, dette er min svakhet; men jeg vil minnes årene fra den Høyestes sterke hånd.
11Jeg vil minnes Herrens gjerninger; jeg vil også huske dine under fra svunne tider.
7Da min sjel ble svak, kom jeg i hu Herren; og min bønn nådde opp til deg, til ditt hellige tempel.
52Jeg husket dine dommer fra gammel tid, Herre; og har trøstet meg selv.
21For vårt hjerte skal glede seg i ham, fordi vi har satt vår lit til hans hellige navn.
22La din miskunn, Herre, være over oss, i tråd med vårt håp til deg.
15Og hvor er håpet mitt nå? Hvem skal se mitt håp?
7Jeg vil glede meg over din barmhjertighet; for du har sett min nød; du kjenner min sjel i motgang.
14Men jeg vil håpe uavbrutt, og jeg vil enda lovprise deg mer og mer.
4Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.
5Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham for hans hjelp.
3La Israel håpe på Herren fra nå av og til evig tid.
6Husk, O HERRE, din kjærlighet og barmhjertighet; for de er fra gammel tid.
7Husk ikke på syndene jeg begikk som ung, ei heller mine overtredelser; etter din barmhjertighet, husk meg for din godhet, O HERRE.
15For i deg, Herre, har jeg håp: du vil høre meg, Herre, min Gud.
81CAPH. Min sjel svinner hen av lengsel etter din frelse: men jeg håper på ditt ord.
26Det er godt for en mann å både håpe og stille vente på Herrens frelse.
5Jeg husker de gamle dager; jeg mediterer over alt du har gjort; jeg tenker over verket av dine hender.
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge var glad; dessuten skal også mitt kjød hvile i håp:
23Som husket oss i vår nød; for hans miskunn varer evig:
3Jeg husket Gud og ble opprørt; jeg klagde, og ånden min ble overveldet. Selah.
6Jeg husker min sang om natten; jeg reflekterer med hjertet mitt, og ånden min søker.
41La oss løfte våre hjerter og hender til Gud i himmelen.
21Da ble mitt hjerte tynget, og jeg ble truffet i mitt indre.
7Slik at de kunne sette sin lid til Gud, og ikke glemme Guds verk, men holde hans bud.
7La Israel sette sin håp til Herren; for hos Herren er det miskunn, og hos ham finnes det rikelig med forløsning.
27Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, og legge bort min sorg for å trøste meg selv:
24Vær modig, og han skal styrke deres hjerte, alle dere som håper på Herren.
5Men jeg har satt min lit til din miskunn; mitt hjerte skal glede seg i din frelse.
17Og det er håp for din fremtid, sier Herren; dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.
18Når jeg ville trøste meg i sorgen, svikter hjertet mitt.
11Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham, som gir meg helse, og min Gud.
9Derfor er mitt hjerte glad, og min ære fryder seg; mitt legeme skal også hvile i håp.
166Herre, jeg har håpet på din frelse, og gjort dine bud.
21For jeg har holdt Herrens veier, og har ikke avveket fra min Gud på en ond måte.
6Er ikke dette din frykt, tillit, håp og rettferdighet?
5For du er mitt håp, O HERRE GUD: du er min tillit fra ungdommen av.
56Dette hadde jeg, fordi jeg holdt dine forskrifter.