Jobs bok 17:15
Og hvor er håpet mitt nå? Hvem skal se mitt håp?
Og hvor er håpet mitt nå? Hvem skal se mitt håp?
Og hvor er nå mitt håp? Mitt håp – hvem skal se det?
Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?
Hvor er da mitt håp? Mitt håp – hvem kan se det?
Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?
Hvor er nå mitt håp? Og hvem skal se mitt håp?
Hvor er da mitt håp? Hvem kan se mitt håp?
Hvor er da mitt håp? Og hvem ser mitt håp?
Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?
Og hvor er nå mitt håp? Hvem vil få se det?
Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?
Hvor er da mitt håp? Og hvem vil betrakte mitt håp?
then where is my hope? And who can see any hope for me?
Hvor er da mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?
Hvor skulde da min Forventelse være? og hvo skulde beskue min Forventelse?
And where is now my hope? as for my hope, who shall see it?
Og hvor er nå mitt håp? Når det gjelder mitt håp, hvem kan se det?
And where now is my hope? As for my hope, who shall see it?
Hvor er da mitt håp? Som for mitt håp, hvem skal se det?
Og hvor er nå mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?
Hvor er da mitt håp? Og hva med mitt håp, hvem skal se det?
Hvor er da mitt håp? og hvem vil se min lengsel?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
What helpeth then my longe tarienge? Or, who wil fulfill the thinge, that I loke for?
Where is then now mine hope? or who shal consider the thing, that I hoped for?
Where is then now my hope? or who hath considered the thing that I loke for?
And where [is] now my hope? as for my hope, who shall see it?
Where then is my hope? As for my hope, who shall see it?
And where `is' now my hope? Yea, my hope, who doth behold it?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
Where then is my hope? and who will see my desire?
where then is my hope? as for my hope, who shall see it?
where then is my hope? And my hope, who sees it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvis jeg venter, er graven mitt hus; jeg har gjort min seng i mørket.
14Jeg har sagt til råtten, 'Du er min far'; til ormen, 'Du er min mor og søster.'
16De skal gå ned til graven, når vår hvile sammen blir til støv.
17Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred: jeg glemte velstand.
18Og jeg sa, Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.
11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe på livet? Hva er min skjebne, at jeg skulle utvide livets lengde?
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
5Kroppen min er kledd med ormer og støv; huden min er sprukket og føles avskyelig.
6Mine dager går raskere enn en vevers skyttel, og er uten håp.
7Å, husk at livet mitt er lik vinden; mine øyne skal ikke se noe godt mer.
8Øyet til den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne er på meg, og jeg er ikke lenger.
1Pusten min er ødelagt, mine dager er over, gravene står klare for meg.
9Se, håpet om ham er forgjeves; skal ikke noen falle om ved synet av ham?
10Han har ødelagt meg på alle kanter, og jeg er borte; håpet mitt har han tatt fra meg som et fallet tre.
15For i deg, Herre, har jeg håp: du vil høre meg, Herre, min Gud.
18Hvorfor har du da født meg ut av mors liv? Å, at jeg hadde gitt opp min ånd, så ingen øye hadde sett meg!
19Jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle vært båret fra mors liv til graven.
20Er ikke mine dager få? La meg da være i fred, så jeg kan få litt trøst,
21Før jeg går dit jeg ikke skal vende tilbake, til mørkets land og dødens skygge;
13Er ikke min hjelp i meg? Og er visdommen helt fraværende?
13Å, om du kunne skjule meg i graven, og bevare meg til din vrede er forbi; vil du da huske meg?
14Hvis et menneske dør, lever han da igjen? Jeg venter til min forvandling kommer.
13Slik er veiene til alle som glemmer Gud; og hyklerens håp skal gå til grunne:
14Håpet hans skal kuttes av, og hans tillit skal være som et edderkoppnett.
8For hva er håpet til hykleren, selv om han har oppnådd noe, når Gud tar bort hans sjel?
26Og selv om ormer ødelegger denne kroppen, skal jeg se Gud i mitt kjøtt:
27Ham skal jeg se for meg selv, og øynene mine skal se, og ikke en annen; selv om jeg føler meg svinnende.
21Og hvorfor gir du meg ikke tilgivelse for min overtredelse, og tar bort mine misgjerninger? For nå skal jeg sove i støvet; og du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være lenger.
9Hva nytte har mitt blod, når jeg går ned til graven? Skal støvet prise deg? Skal det forkynne din sannhet?
7Øyet mitt er også dimmet av sorg, og kroppsdeler mine er som skygger.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se arbeid og sorg, slik at dagene mine skulle bli fortært av skam?
21Dette husker jeg i mitt sinn, derfor har jeg håp.
19Han har kastet meg i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
6Er ikke dette din frykt, tillit, håp og rettferdighet?
11Mine dager er over, planene mine er knust, og tankene mine er kaotiske.
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENs ord? La det komme nå.
15Om han skulle drepe meg, vil jeg fortsatt ha tillit til ham; men jeg vil opprettholde mine egne veier foran ham.
7For det er håp for et tre; hvis det blir hugget ned, vil det spire igjen, og den skjøre grenen kan vokse frem.
20Men de ondes øyne skal svinne; og de skal ikke unnslippe, og deres håp skal være som å gi opp åndene.
47Husk at jeg har lite tid: hvorfor har du skapt menneskene til hva hensikt?
7Når en ond mann dør, vil hans forventning forsvinne; også det urettferdiges håp vil forsvinne.
17Vær ikke redselen min; du er mitt håp på den onde dagen.
15Jeg har ikledd meg sekker, og gjort hodet mitt urent med støv.
16Mitt ansikt er preget av gråt, og på øyevippene mine ligger skyggen av døden;
18Når jeg ville trøste meg i sorgen, svikter hjertet mitt.
3Åpner du øynene for en slik? Kan du dømme meg sammen med deg selv?
11Jeg sa: Jeg skal ikke se HERREN blant de som lever; jeg skal ikke se mennesker mer i denne verden.
5For du er mitt håp, O HERRE GUD: du er min tillit fra ungdommen av.
19Hvor finnes veien for lyset? Og hvor er mørket?
19Vannene eroderer steinene; du skyller bort det som vokser fra støvet i jorden, og ødelegger menneskets håp.