Hebreerbrevet 6:18
Disse to uforanderlige tingene, der det er umulig for Gud å lyve, gir oss en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.
Disse to uforanderlige tingene, der det er umulig for Gud å lyve, gir oss en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, som Gud ikke kan lyve i, skulle ha en sterk oppmuntring, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
for at vi, ved to uforanderlige ting, da det var umulig for Gud å lyve, kan ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håp som er lagt fram for oss:
for at vi, etter å ha fått styrket vårt håp, skal ha en sikker oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
Slik at ved to uforanderlige ting, hvor det var umulig for Gud å lyve, kan vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å søke tilflukt og gripe det håpet som er lagt foran oss:
slik at vi ved to uforanderlige ting, der det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, når vi flykter til å holde fast ved det håpet som er stillet oss i utsikt.
så at vi ved to uforanderlige ting, som Gud umulig kan lyve om, kunne få en sterk trøst, vi som har flyktet bort for å gripe det håp som er satt foran oss.
slik at vi gjennom to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kan ha sterk trøst, vi som har flyktet for å holde fast ved det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to ugjendrivelige ting, som gjør det umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er satt foran oss.
at vi, som har søkt tilflukt og holdt fast ved det forhåndsgitte håpet, kan finne en sterk trøst i to uforanderlige ting, som det var umulig for Gud å lyve om.
slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
slik at vi, ved to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet satt foran oss.
So that by two unchangeable things, in which it is impossible for God to lie, we who have fled for refuge might have strong encouragement to hold fast to the hope set before us.
paa det vi ved to uforanderlige Grunde, efter hvilke det var umuligt, at Gud skulde lyve, kunde have en stærk Trøst, naar vi flye hen at holde fast ved det (os) foresatte Haab,
That by two immutable things, in which it was impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
slik at ved to uforanderlige ting, i hvilke det var umulig for Gud å lyve, kunne vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet som ligger foran oss.
That by two unchangeable things, in which it is impossible for God to lie, we might have strong consolation, who have fled for refuge to take hold of the hope set before us:
That by two immutable things, in which it was impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
for at vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som er satt foran oss, skal ha sterk oppmuntring, ved to ugjendrivelige ting der det er umulig for Gud å lyve.
for at ved to uforanderlige ting som gjør det umulig for Gud å lyve, kan vi ha stor trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som ligger foran oss.
for at vi ved to uforanderlige ting, hvor det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er stilt foran oss.
så vi, som har flyktet til håpet som ligger foran oss, kan finne sterk trøst i to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve.
that by two immutable thinges (in which it was vnpossible that god shuld lye) we myght have parfect consolacion which have fled for to holde fast the hope that is set before vs
yt by two immutable thinges (in the which it is vnpossible yt God shulde lye) we mighte haue a stronge consolacion: euen we, which are fled to holde fast the hope that is set before vs,
That by two immutable things, wherein it is vnpossible that God should lye, we might haue strong consolation, which haue our refuge to lay holde vpon that hope that is set before vs,
That by two immutable thynges, in whiche it was vnpossible for God to lye, we myght haue a strong consolation, which haue fledde to holde fast the hope layde before vs:
That by two immutable things, in which [it was] impossible for God to lie, we might have a strong consolation, who have fled for refuge to lay hold upon the hope set before us:
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to take hold of the hope set before us.
that through two immutable things, in which `it is' impossible for God to lie, a strong comfort we may have who did flee for refuge to lay hold on the hope set before `us',
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to lay hold of the hope set before us:
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to lay hold of the hope set before us:
So that we, who have gone in flight from danger to the hope which has been put before us, may have a strong comfort in two unchanging things, in which it is not possible for God to be false;
that by two immutable things, in which it is impossible for God to lie, we may have a strong encouragement, who have fled for refuge to take hold of the hope set before us.
so that we who have found refuge in him may find strong encouragement to hold fast to the hope set before us through two unchangeable things, since it is impossible for God to lie.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På samme måte ønsket Gud, da Han ville vise løftets arvinger hvor urokkelig Hans hensikt er, å stadfeste det med en ed.
19Dette håpet vi har som et anker for sjelen, både sikkert og urokkelig, og som går inn bak forhenget,
20hvor Jesus, som en forløper for oss, har gått inn, og blitt en yppersteprest etter Melkisedeks orden til evig tid.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.
2i håpet om evig liv, som den sannferdige Gud lovet før tidens begynnelse.
11Vi ønsker at hver eneste av dere må vise den samme iver helt til slutten, slik at dere kan ha full visshet om håpet,
12slik at dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
4til en arv som er uforgjengelig, ubesmittet og uvisnelig, en arv som er tatt vare på i himlene for dere,
6Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
9Men kjære venner, vi er overbevist om bedre ting for dere, ting som hører til frelsen, selv om vi taler på denne måten.
24For i håpet er vi frelst, men et håp som er sett, er ikke håp; for hvem håper på det han ser?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med utholdenhet.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
13Dersom vi er utro, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
19For loven gjorde ingenting fullkomment, men det ble innført et bedre håp, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
3Dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.
4For det er umulig å føre tilbake til omvendelse dem som en gang har blitt opplyst, som har smakt den himmelske gaven og har blitt delaktige i Den Hellige Ånd,
5og som har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende tidsalder,
4Ved dette er de største og dyrebare løfter gitt oss, for at dere ved dem skal få del i guddommelig natur, etter å ha sluppet unna fordervelsen i verden på grunn av begjær.
6Derfor står det fremdeles åpent for noen å komme inn i den, og de som først mottok det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
12Derfor har vi et slikt håp, og vi bruker stor frimodighet.
1Tro er en tillit til det man håper på, et bevis på ting en ikke ser.
2For ved den fikk de eldste en god attest.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord, så det synlige ble til av det usynlige.
16La oss derfor komme frimodig fram til nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
15Og slik fikk han løftet etter å ha ventet tålmodig.
14For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på vår første tillit helt til enden.
5På grunn av håpet som er lagt opp for dere i himlene; dette håpet har dere hørt om tidligere i den sanne ordets evangelium,
1Derfor må vi i enda større grad være oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort fra det.
2For hvis ordet som ble talt ved engler viste seg å være pålitelig og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige straff,
3hvordan skal vi da unnslippe, om vi forsømmer en så stor frelse? Denne frelsen ble først forkynt av Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
7Og vårt håp for dere er fast, ettersom vi vet at likesom dere deler i lidelsene, slik deler dere også i trøsten.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta løftet.
1Så, siden vi har så stor en sky av vitner omkring oss, la oss legge av enhver byrde og synd som så lett henger ved, og med utholdenhet løpe det løpet som er satt foran oss,
2mens vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som for den glede som var satt foran ham, utholdt korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre trone.
4Alt som var skrevet tidligere, var for vår lærdom, slik at vi kan ha håp ved tålmodighet og trøst fra skriftenes.
20Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
21Og han var overbevist om at det som Gud har lovet, det er han også i stand til å gjøre.
14Derfor, siden vi har en stor yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår bekjennelse.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud vår Far, som elsket oss og i sin nåde ga oss evig trøst og et godt håp,
2Ved ham har vi også fått adgang ved tro til denne nåde som vi står i, og vi roser oss i håpet om Guds herlighet.
6Derfor kan vi med frimodighet si: 'Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?'
18Be for oss, for vi er sikre på at vi har en god samvittighet, siden vi ønsker å leve rett i alle ting.
6Uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.
11La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller på grunn av det samme eksempel på ulydighet.
27Og dette ordet: En gang til, viser til en fjerning av de ting som kan rystes, som er skapt ting, for at de ting som ikke kan rystes, kan bli stående.
6Derfor fryder dere dere, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har sorg i mange prøvelser,
18Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
19Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,