Apostlenes gjerninger 10:34
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,
Peter åpnet munn og sa: «Sannelig, jeg forstår at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.
Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Then Peter began to speak: 'Now I truly understand that God does not show favoritism,
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men Petrus oplod Munden og sagde: Jeg befinder i Sandhed, at Gud anseer ikke Personer;
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth, and said, Truly I perceive that God shows no partiality:
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Peter åpnet munnen og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth and sayde: Of a trueth I perseave that God is not parciall
Peter opened his mouth, & sayde: Now perceaue I of a trueth, that God hath no respecte of personnes,
Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Then Peter opened his mouth, and said: Of a trueth I perceaue that God hath no regarde of persons:
¶ Then Peter opened [his] mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
Then Peter started speaking:“I now truly understand that God does not show favoritism in dealing with people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10men herlighet, ære og fred til hver den som gjør det gode, både til jøde først og så til greker.
11For det er ingen partiskhet hos Gud.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og lever rettferdig, akseptabel for ham.
30Kornelius svarte: For fire dager siden, omtrent denne tiden, fastet jeg og ba i mitt hus ved den niende time, og da sto en mann i strålende klær foran meg.
31Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
32Send derfor bud til Joppe, og hent Simon som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.
33Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte budskapet.
45De troende av de omskårne, som hadde kommet med Peter, ble overveldet, for Den Hellige Ånds gave ble også utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
47Kan noen nekte disse vannet så de ikke skal bli døpt, de som har mottatt Den Hellige Ånd akkurat som vi har?
7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg ut blant dere for at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for ved tro renset han deres hjerter.
21Da Peter gikk ned til mennene som var sendt av Kornelius, sa han: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere har kommet?
22De fortalte ham: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett av hele det jødiske folket, har fått et budskap fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si.
26Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å ha omgang med en fremmed. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
13Og en røst sa til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
14Men Peter svarte: Aldri, Herre, for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.
15En røst talte igjen til ham for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,
3Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
4Peter begynte da å forklare for dem, punkt for punkt, og sa:
17Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell bedømmer etter enhvers gjerning, da lev i frykt den tid dere her er i landflyktighet.
8Men jeg sa: Aldri i livet, Herre; for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
25Men den som gjør urett skal få igjen for sine ugjerninger, og det er ingen forskjellsbehandling.
6Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
7Snarere erkjente de at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, på samme måte som Peter var for de omskårne.
19Mens Peter fremdeles grublet over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes,
9Men hvis dere gjør forskjell på folk, begår dere synd og dømmes av loven som lovbrytere.
37Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
14Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
14Simeon har forklart hvordan Gud først så til å ta ut et folk for sitt navn fra hedningene.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
1Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en offiser fra den såkalte italienske regimentet.