Galaterbrevet 3:15
Brødre, jeg bruker et menneskelig uttrykk: Selv en menneskelig pakt, når den er bekreftet, oppheves ikke eller får tillagt noe.
Brødre, jeg bruker et menneskelig uttrykk: Selv en menneskelig pakt, når den er bekreftet, oppheves ikke eller får tillagt noe.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt—når den er stadfestet—opphever ingen eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, opphever ingen eller legger noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskelig testamente—når det er stadfestet—setter ingen til side eller legger noe til.
Brødre, jeg taler etter menneskelig vis; selv om det bare er en menneskelig pakt, så hvis den er bekreftet, kan ingen annulere eller legge noe til.
Brødre, slik jeg sier det i menneskelige termer: Når en avtale er bekreftet av et menneske, kan ingen oppheve den eller legge til noe til den.
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Et testament som er gjort gyldig, gjør ingen til intet, eller legger noe til.
Brødre, jeg taler som et menneske; Selv om det bare er en menneskes pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen forandre eller legge noe til den.
Brødre, jeg taler etter menneskelig vis: Selv om det bare er et menneskes pakt, blir det, når det er bekreftet, ikke opphevet, og heller ikke blir noe lagt til.
Brødre, jeg taler etter manns måte; selv om det bare er en menneskeskapt pakt, så lenge den er fast, kan ingen forkaste den eller tilføye noe.
Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.
Brothers and sisters, let me take an example from everyday life: Just as no one can set aside or add to a human covenant that has been duly ratified, so it is in this case.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
Brødre! jeg vil tale efter menneskelig Viis: Ingen gjør dog et Menneskes Testament, som er stadfæstet, til Intet, eller sætter Noget dertil.
Brethren, I speak after the manner of men; Though it be but a man's covenant, yet if it be confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, kan ingen gjøre ugyldig eller føye noe til.
Brethren, I speak after the manner of men: Though it is but a man's covenant, yet if it is confirmed, no man annuls or adds to it.
Brethren, I speak after the manner of men; Though it be but a man's covenant, yet if it be confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte: Selv med et menneskelig testament blir ingen opphever det eller legger til når det er stadfestet.
Brødre, jeg taler som mennesker pleier: Selv om det er en menneskelig pakt, når den er bekreftet, kan ingen gjøre den ugyldig eller legge noe til den.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Når en menneskelig avtale er bekreftet, kan ingen oppheve eller legge noe til den.
Brethren I will speake after the maner of men. Though it be but a mans testament yet no ma despiseth it or addeth eny thinge therto when it is once alowed.
Brethren, I wil speake after the maner of men. Though it be but a mas Testamet, yet no man despyseth it, or addeth eny thinge therto, whan it is confirmed.
Brethren, I speake as men do: though it be but a mans couenant, when it is confirmed, yet no man doeth abrogate it, or addeth any thing thereto.
Brethren, I speake after ye maner of men: Though it be but a mans testamet, yet if it be alowed, no man reiecteth it, or addeth therto.
Brethren, I speak after the manner of men; Though [it be] but a man's covenant, yet [if it be] confirmed, no man disannulleth, or addeth thereto.
Brothers, I speak like men. Though it is only a man's covenant, yet when it has been confirmed, no one makes it void, or adds to it.
Brethren, as a man I say `it', even of man a confirmed covenant no one doth make void or doth add to,
Brethren, I speak after the manner of men: Though it be but a man's covenant, yet when it hath been confirmed, no one maketh it void, or addeth thereto.
Brethren, I speak after the manner of men: Though it be but a man's covenant, yet when it hath been confirmed, no one maketh it void, or addeth thereto.
Brothers, as men would say, even a man's agreement, when it has been made certain, may not be put on one side, or have additions made to it.
Brothers, speaking of human terms, though it is only a man's covenant, yet when it has been confirmed, no one makes it void, or adds to it.
Inheritance Comes from Promises and not Law Brothers and sisters, I offer an example from everyday life: When a covenant has been ratified, even though it is only a human contract, no one can set it aside or add anything to it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ættlinger», som om det var mange, men som om det var én: Og til din ætt, som er Kristus.
17Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.
18Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
19Hva er så lovens hensikt? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil ætten kom som løftet gjelder, og den ble overlevert ved engler i en mellommanns hånd.
14Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få den lovede Ånden.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger i henhold til løftet.
13For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og mangfoldiggjøre dine etterkommere.
15Og så, etter å ha ventet tålmodig, mottok Abraham løftet.
16For mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er som en sikker avslutning på all motsigelse.
17På denne måten ville Gud, når han ønsket å gi løftets arvinger tydelig bevis på sin uforanderlige vilje, bekrefte den med en ed:
16Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for de som er av loven, men også for de som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
13For løftet til Abraham eller hans ætt om å bli arving av verden, kom ikke ved lov, men ved troens rettferdighet.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen blitt til intet og løftet er gjort til intet.
25Dere er barn av profetene og av den pakt som Gud inngikk med deres fedre, da han sa til Abraham: 'Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.'
21Er så loven imot Guds løfter? På ingen måte! Hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
22Men Skriften la alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
7Vit derfor at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte det glade budskap til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Altså blir de som lever ved tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For alle som er av lovens gjerninger, er under en forbannelse, for det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast ved alt det som er skrevet i lovens bok for å gjøre det.
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en av trellkvinnen og en av den frie kvinnen.
23Men han som ble født av trellkvinnen, ble født etter kjødet; men han som ble født av den frie kvinnen, ble født ved løftet.
28Men vi, brødre, er som Isak, løftets barn.
6Men denne mannen, som ikke hører til deres ætt, fikk tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
8For jeg sier at Kristus Jesus ble en tjenestegjører for de omskårne for å vise Guds sannferdighet, for å stadfeste løftene som ble gitt til fedrene.
18han som det ble sagt om: 'I Isak skal din slekt nevnes.'
73den ed han sverget til vår far Abraham, å gi oss,
1Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
16men vi vet at ingen blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger. For ved lovens gjerninger skal ingen gjøres rettferdig.
30siden det er én Gud, som skal rettferdiggjøre de omskårne ved troen, og de uomskårne ved den samme tro.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Tvert imot, vi stadfester loven.
17Da jeg så planla dette, var jeg kanskje ustadig? Eller planla jeg det jeg planla på kjødelig vis, slik at det hos meg skulle være både ja og nei?
17Et testament har først sin gyldighet ved døden, fordi det ikke har kraft før den som laget det, er død.
30Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn, for trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
31Derfor, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den fri kvinnens.
6Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
10Hvordan ble den regnet? Mens han var omskåret, eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
3Jeg vitner igjen for hver mann som lar seg omskjære, at han er skyldig til å holde hele loven.
9For dette er løftets ord: «Ved denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»