Galaterbrevet 3:17
Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
Og dette sier jeg: Den pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke annulleres av loven som kom etter, fire hundre og tretti år etter; slik at den ikke kan gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
Jeg sier dette: En pakt som på forhånd er gjort gyldig av Gud om Kristus, kan ikke loven, som ble gitt 430 år senere, gjøre ugyldig, slik at den opphever løftet.
Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet blir til ingen nytte.
Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
This is what I mean: The law, introduced 430 years later, does not set aside the covenant previously established by God and thus cancel the promise.
Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
Men dette siger jeg: Den Pagt, som forud er stadfæstet af Gud om Christo, kan Loven, som blev given fire hundrede og tredive Aar derefter, ikke rygge, saa at den skulde gjøre Forjættelsen til Intet.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Og dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år etter, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
And this I say, that the covenant, which was confirmed before by God in Christ, the law, which came four hundred and thirty years later, cannot annul, that it should make the promise of no effect.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Dette sier jeg: En pakt, bekreftet av Gud i Kristus, blir ikke opphevet av loven, som kom fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle gjøre løftet til intet.
Og dette sier jeg: En allerede stadfestet pakt av Gud i Kristus kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet skulle bli gjort intet.
Dette sier jeg: En pakt som allerede er bekreftet av Gud, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år etter, gjøre ugyldig slik at løftet blir til intet.
Det sier jeg: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, kan ikke oppheve en tidligere avtale stadfestet av Gud, og gjøre løftet til intet.
This I saye that the lawe which beganne afterwarde beyonde.iiii.C and.xxx. yeares doth not disanull the testament that was confermed afore of God vnto Christ ward to make the promes of none effect.
This Testament (I saye) which afore was confirmed to Christ warde, is not disanulled (that the promes shulde be made of none affecte) by the lawe which was geuen beyonde foure hundreth & thirtie yeares therafter.
And this I say, that the couenant that was confirmed afore of God in respect of Christ, the Lawe which was foure hundreth and thirtie yeeres after, can not disanull, that it shoulde make the promise of none effect.
This I say, that the lawe which began afterwarde, beyonde foure hundred and thirtie yeres, doth not disanull the testament that was confirmed afore of God, vnto Christe warde, to make the promise of none effect.
And this I say, [that] the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
and this I say, A covenant confirmed before by God to Christ, the law, that came four hundred and thirty years after, doth not set aside, to make void the promise,
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: The law, which came four hundred and thirty years after, does not put an end to the agreement made before by God, so as to make the undertaking without effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
What I am saying is this: The law that came four hundred thirty years later does not cancel a covenant previously ratified by God, so as to invalidate the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
19Hva er så lovens hensikt? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil ætten kom som løftet gjelder, og den ble overlevert ved engler i en mellommanns hånd.
14Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få den lovede Ånden.
15Brødre, jeg bruker et menneskelig uttrykk: Selv en menneskelig pakt, når den er bekreftet, oppheves ikke eller får tillagt noe.
16Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ættlinger», som om det var mange, men som om det var én: Og til din ætt, som er Kristus.
13For løftet til Abraham eller hans ætt om å bli arving av verden, kom ikke ved lov, men ved troens rettferdighet.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen blitt til intet og løftet er gjort til intet.
15For loven virker vrede; der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for de som er av loven, men også for de som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
21Er så loven imot Guds løfter? På ingen måte! Hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
22Men Skriften la alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23Før troen kom, ble vi holdt under loven, lukket inne til den tro som skulle bli åpenbart.
24På den måten ble loven vår veileder frem til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
25Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under noen veileder.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Tvert imot, vi stadfester loven.
18Dermed settes et tidligere bud ut av kraft på grunn av dets svakhet og ubrukelighet.
19For loven førte ikke noe til fullkommenhet, men der ble innført et bedre håp, gjennom hvilket vi nærmer oss Gud.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger i henhold til løftet.
17På denne måten ville Gud, når han ønsket å gi løftets arvinger tydelig bevis på sin uforanderlige vilje, bekrefte den med en ed:
7Vit derfor at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte det glade budskap til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Altså blir de som lever ved tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For alle som er av lovens gjerninger, er under en forbannelse, for det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast ved alt det som er skrevet i lovens bok for å gjøre det.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige skal leve ved tro.
12Men loven har ikke med tro å gjøre, men den som gjør disse ting, skal leve ved dem.
4Dere er skilt fra Kristus, dere som søker å bli rettferdiggjort ved loven; dere har falt ut av nåden.
17Et testament har først sin gyldighet ved døden, fordi det ikke har kraft før den som laget det, er død.
13For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
21Fortell meg, dere som ønsker å være under loven, hører dere ikke loven?
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en av trellkvinnen og en av den frie kvinnen.
23Men han som ble født av trellkvinnen, ble født etter kjødet; men han som ble født av den frie kvinnen, ble født ved løftet.
13Når han sier 'en ny', har han erklært den første for gammel. Og det som blir gammelt og aldrer, er nær ved å forsvinne.
20For ved lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for hans ansikt; for ved loven kommer erkjennelsen av synd.
21Men nå er Guds rettferdighet åpenbart uten loven, vitnet av loven og profetene,
7For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en annen.
16men vi vet at ingen blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger. For ved lovens gjerninger skal ingen gjøres rettferdig.
6Men denne mannen, som ikke hører til deres ætt, fikk tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
9For dette er løftets ord: «Ved denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.»
16som ikke er blitt prest etter en kjødelig lovs bud, men etter en kraftig og uforgjengelig liv.
27Hvor er da stoltheten? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28For vi konkluderer at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg ville ikke ha kjent synden uten loven. For jeg ville ikke visst om begjæret hvis loven ikke hadde sagt: 'Du skal ikke begjære.'
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kunne vinnes gjennom loven, da døde Kristus forgjeves.