Verse 18

Og i omtrent førti år bar han over med deres dårlige vaner i ørkenen.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Og jeg tok synden deres, kalven som dere hadde laget, og brente den, og malte den svært liten, til den var lik støv; og jeg kastet støvet i bekken som strømmet ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren. 23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme. 24 Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud, 17 De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke. 18 Ja, da de hadde laget en støpt kalv, og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt', hadde de gjort store provokasjoner. 19 Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå. 20 Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst. 21 Ja, førti år tok du vare på dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; klærne deres slittes ikke, og føttene deres svulmet ikke.
  • Sal 78:17-42 : 17 Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sitt hjerte ved å be om kjøtt for sine begjær. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud sette et bord midt i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannene fløt ut, og bekker oversvømte; kan han også gi dem brød? Kan han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel, 22 Fordi de trodde ikke på Gud, og stolte ikke på hans frelse. 23 Selv om han befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 Og hadde regnet manna ned over dem til å spise, og hadde gitt dem himmelsk mat. 25 Menneskene spiste englers mat; han sendte dem kjøtt i rikelighet. 26 Han fikk en østlig vind til å blåse i himmelen; og med sin makt bragte han sørvinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og fugler med fjær, lik sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om i deres boliger. 29 Så de spiste, og ble mette; for han ga dem sitt eget ønske. 30 De var ikke fremmede for sin grådighet. Men mens maten fremdeles var i munnen deres, 31 Kom Guds vrede over dem, og slo de feiteste av dem, og slo ned de utvalgte menn av Israel. 32 For alt dette syndet de enda mer, og trodde ikke på hans underfulle verk. 33 Derfor forbrente han deres dager i tomhet, og deres år i elendighet. 34 Når han slo dem, da søkte de ham; og de kom tilbake og spurte tidlig etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høye Gud deres frelser. 36 Likevel smigret de ham med sine ord, og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, verken var de faste i hans pakt. 38 Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme. 39 For han husket at de bare var kjød; en vind som forsvinner, og kommer aldri tilbake. 40 Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken! 41 Ja, de snudde seg tilbake og fristet Gud, og begrenset den Hellige av Israel. 42 De husket ikke hans hånd, eller dagen da han frigjorde dem fra fienden.
  • Sal 95:8-9 : 8 Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da fedrene deres fristet meg, prøvde meg, og så min gjerning. 10 I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier: 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • Sal 106:13-29 : 13 De glemte snart hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 Men de begjærte overmåte i ørkenen og fristet Gud der. 15 Og han ga dem det de ba om; men sendte mangel over sjelen deres. 16 De misunnet også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og svelget Datan, og dekket Abirams selskap. 18 Og en ild ble tent blant dem; flammen brente opp de ugudelige. 19 De laget en kalv i Horeb og tilbad det støpte bilde. 20 Dermed forvandlet de sin herlighet til en okse som beiter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Ham-land og fryktelige ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem. 24 Ja, de foraktet det gode landet, de trodde ikke hans ord. 25 Men de mumlet i teltene, og hørte ikke på Herrens stemme. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem for å kaste dem ut i ørkenen. 27 For å spre deres etterkommere blant folkeslagene, og fordele dem i landene. 28 De slo seg sammen med Baal-Peor, og spiste av ofrene fra de døde. 29 Dermed provoserte de ham til vrede med sine gjerninger; og pesten rammet dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og førte dem inn i ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine lover og viste dem mine forskrifter, så den som følger dem, skal leve. 12 I tillegg ga jeg dem mine sabbater som tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliggjør dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, slik at det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, i deres øyne da jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land. 16 Fordi de foraktet mine dommer og ikke gikk i mine forskrifter, men forurenset mine sabbater; for deres hjerte gikk etter deres avguder. 17 Likevel skånet jeg dem fra å bli utslettet, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, O Israels hus? 26 Men dere har båret tabernaklet til Moloch og deres bilder, stjernen til deres gud, som dere laget for dere selv.
  • Apg 7:39-43 : 39 Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt, 40 De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av ham. 41 Og de laget en kalv på de dagene, og ofret til avguden, og gledet seg over verkene av sine egne hender. 42 Da vendte Gud seg bort, og ga dem opp til å tilbe himmelens hær; slik det er skrevet i profetens bok: O Israels hus, har dere ofret til meg slaktede dyr og ofre i løpet av førti år i ørkenen? 43 Ja, dere tok opp Molochs helligdom, og stjernen til deres gud Remfan, figurer som dere laget for å tilbe dem; og jeg vil føre dere bort til Babylon.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet; 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet; 3 Og de spiste alle den samme åndelige maten; 4 Og de drakk alle den samme åndelige drikken: for de drakk fra den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus. 5 Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd: for de ble overvunnet i ørkenen. 6 Nå skjedde disse tingene med dem som eksempler, slik at vi ikke skal ønske etter onde ting, slik som de også ønsket. 7 Ikke vær idolatere, slik som noen av dem var; som det er skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å more seg. 8 La oss heller ikke drive hor, slik som noen av dem gjorde, og falt på en dag tjue-tre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik som noen av dem også fristet, og ble straffet av slanger. 10 Ikke mumle, slik som noen av dem også mumlet, og ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, (som Den hellige ånd sier, I dag, hvis dere vil høre hans røst, 8 Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg opprørt over den generasjonen og sa: De feiler alltid i sitt hjerte; og de har ikke kjent mine veier.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt med Moses. 17 Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og Aron i ørkenen:
  • 2 Mos 16:35 : 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land med innbyggere; de spiste manna til de kom til grensene av Kanaan.
  • 4 Mos 14:22 : 22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet.
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år, og bære syndene deres, inntil dere er døde i ørkenen. 34 Dere skal bære syndene deres i førti år, én dag for hvert år, og dere skal erfare hva det vil si å bryte løftet.
  • 5 Mos 1:31 : 31 Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet.