Verse 17

La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Rimelig

  Noen problemer med lesbarhet og sammenheng, men hovedideen er stort sett klar.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Nøytral

  Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

• Bibelske konsepter - God

  De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

• Flyt med omliggende vers - God

  Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• o3-mini KJV Norsk

  La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'

• biblecontext

  { "verseID": "Joel.2.17", "source": "בֵּ֤ין הָאוּלָם֙ וְלַמִּזְבֵּ֔חַ יִבְכּוּ֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים מְשָׁרְתֵ֖י יְהוָ֑ה וְֽיֹאמְר֞וּ ח֧וּסָה יְהוָ֣ה עַל־עַמֶּ֗ךָ וְאַל־תִּתֵּ֨ן נַחֲלָתְךָ֤ לְחֶרְפָּה֙ לִמְשָׁל־בָּ֣ם גּוֹיִ֔ם לָ֚מָּה יֹאמְר֣וּ בָֽעַמִּ֔ים אַיֵּ֖ה אֱלֹהֵיהֶֽם׃", "text": "Between the-*ʾûlām* and-to-the-*mizbēaḥ* *yibkû* the-*kōhănîm* *meshāretê* *YHWH* and-*yōʾmerû* *ḥûsâ* *YHWH* upon-*ʿammekha* and-not-*tittēn* *naḥălātekha* to-*ḥerpâ* to-rule-in-them *gôyim* to-what *yōʾmerû* among-the-*ʿammîm* where *ʾĕlōhêhem*.", "grammar": { "*ʾûlām*": "masculine singular noun with definite article - the porch/vestibule", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*yibkû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them weep", "*kōhănîm*": "masculine plural noun with definite article - the priests", "*meshāretê*": "piel participle, masculine plural construct - ministers of/servants of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*yōʾmerû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them say", "*ḥûsâ*": "qal imperative, 2nd person masculine singular - spare/have pity", "*ʿammekha*": "masculine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your people", "*tittēn*": "qal imperfect jussive, 2nd person masculine singular - let you give", "*naḥălātekha*": "feminine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your inheritance", "*ḥerpâ*": "feminine singular noun - reproach/disgrace", "*gôyim*": "masculine plural noun - nations/gentiles", "*yōʾmerû*": "qal imperfect, 3rd person masculine plural - they say", "*ʿammîm*": "masculine plural noun with definite article - the peoples", "*ʾĕlōhêhem*": "masculine plural noun with 3rd person masculine plural suffix - their God" }, "variants": { "*ʾûlām*": "porch/vestibule/entrance hall", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*yibkû*": "let them weep/cry", "*kōhănîm*": "priests/officiants", "*meshāretê*": "ministers of/servants of/attendants of", "*yōʾmerû*": "let them say/speak", "*ḥûsâ*": "spare/have pity/have compassion", "*tittēn*": "let you give/deliver/hand over", "*naḥălātekha*": "your inheritance/heritage/possession", "*ḥerpâ*": "reproach/disgrace/shame/taunt" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Original Norsk Bibel 1866

  Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• KJV 1769 norsk

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?

• Norsk oversettelse av Webster

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

• Norsk oversettelse av ASV1901

  La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk oversettelse av BBE

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Coverdale Bible (1535)

  Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?

• Geneva Bible (1560)

  Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Bishops' Bible (1568)

  Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?

• Authorized King James Version (1611)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?

• Webster's Bible (1833)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'

• American Standard Version (1901)

  Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

• Bible in Basic English (1941)

  Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?

• World English Bible (2000)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• NET Bible® (New English Translation)

  Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”

Referenced Verses

• Esek 8:16 : 16 Og han brakte meg inn i den indre gården til Herrens hus, og, se, ved døren til Herrens tempel, mellom portikken og alteret, var det omtrent femogtyve menn, med ryggen mot Herrens tempel, og ansiktet mot øst; og de tilbad solen mot øst.
• Sal 79:10 : 10 Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud? La dem få kjenne deg blant folkene i våre øyne ved å hevne blodet til dine tjenere.
• Sal 115:2 : 2 Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
• Jes 37:20 : 20 Nå, derfor, O Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du er Herren, du alene.
• Sal 42:10 : 10 Som med et sverd i mine bein, håner mine fiender meg; mens de daglig spør meg: Hvor er din Gud?
• Sal 74:10 : 10 Å Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden bespotte ditt navn for alltid?
• 1 Kong 6:3 : 3 Og portikken foran templet var tyve alen lang, i forhold til husets bredde; og bredden foran huset var ti alen.
• 2 Krøn 8:12 : 12 Så ofret Salomo brennoffer til Herren på alteret som han hadde bygget foran portikken,
• Joel 1:9 : 9 Mat- og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
• Amos 7:2 : 2 Og det skjedde, at da gresset i landet var oppspist, sa jeg, O Herre Gud, tilgi meg, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob stå opp? For han er så liten.
• Amos 7:5 : 5 Da sa jeg, O Herre Gud, hold opp, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob klare seg? For han er så liten.
• Mika 7:10 : 10 Da skal hun som er min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: Hvor er HERREN din Gud? Mine øyne skal se henne: nå skal hun tråkkes ned som gjørme i gaten.
• Matt 23:35 : 35 Så all den rettferdige blod som er utøst på jorden, fra blodet av den rettferdige Abel til blodet av Zakarias, sønn av Barakias, som dere drepte mellom tempelet og alteret.
• Matt 27:43 : 43 'Han stole på Gud; la ham redde seg selv nå, hvis han vil ha ham; for han sa: 'Jeg er Guds Sønn.'
• Mal 1:9 : 9 Og nå ber jeg dere, be Gud om hans nåde mot oss; det er deres skyld; vil han ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
• Joel 1:13 : 13 Knytt beltene og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom og ligg hele natten i sekk, dere tjenere av min Gud; for mat- og drikkofferet er inndratt fra huset til deres Gud.
• Sal 89:41 : 41 De som går forbi røver ham; han er til skam for sine naboer.
• Sal 89:51 : 51 Hvordan fiendene dine har vanæret, Herre; hvordan de har vanæret skrittene til dine salvede.
• Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, slik at det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de befant seg hos; for dem gjorde jeg meg kjent ved å føre dem ut av Egyptens land.
• Esek 36:4-7 : 4 Derfor, hør Herrens ord, dere fjell i Israel! Slik sier Herren Gud om fjellene, haugene, elvene og dalene, de øde områdene og de forlatte byene, som har blitt bytte og spott for de gjenværende hedningene rundt omkring. 5 Derfor sier Herren Gud: "Sannelig, i min sterke misunnelse har jeg talt mot de gjenværende hedningene og mot Edom, som gledet seg over å ta min jord som sin egen, med en hensynsløs holdning om å kaste det ut som bytte." 6 Profeter derfor om Israels land, og si til fjellene, haugene, elvene og dalene: "Slik sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min misunnelse og i min vrede, fordi dere har båret skam for hedningene." 7 Derfor sier Herren Gud: "Jeg har hevet min hånd; sannelig, hedningene som er omkring dere, de skal bære sin egen skam."
• Dan 9:18-19 : 18 O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet. 19 O Herre, hør; O Herre, tilgi; O Herre, hør og gjør; vent ikke, for din egen skyld, O min Gud: for din by og ditt folk kalles med ditt navn.
• Hos 14:2 : 2 Ta med dere ord og vend dere til Herren: si til ham, Ta bort all iniquitet, og ta imot oss nådig; så vil vi bringe gaver med våre lepper.
• Neh 9:36 : 36 Nå er vi tjenere i dag, og for landet som du gav våre fedre til å spise frukten og godene av, se, vi er tjenere i det.
• Sal 42:3 : 3 Mine tårer har vært min næring dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
• 1 Kong 9:7 : 7 Da vil jeg kutte Israel av fra landet som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt syn; og Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folkene.
• 2 Krøn 7:20 : 20 Da vil jeg dra dem opp med rot fra mitt land som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og gjøre det til et ordspråk og et spott blant alle nasjoner.
• 2 Mos 32:11-13 : 11 Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?" 12 Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk. 13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."
• 2 Mos 34:9 : 9 Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
• 4 Mos 14:14-16 : 14 De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten. 15 Nå, hvis du utrydder alt dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om deg si, 16 «Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
• 5 Mos 9:16-29 : 16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt falt fra veien som Herren hadde befalt dere. 17 Og jeg tok de to tavlene og kastet dem fra mine hender, og knuste dem foran deres øyne. 18 Og jeg falt ned foran Herren, som jeg hadde gjort i begynnelsen, i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann, fordi alle syndene deres provoserte Herren til vrede. 19 For jeg var redd for vreden og den kraftige vreden som Herren var harm på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også da. 20 Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid. 21 Og jeg tok synden deres, kalven som dere hadde laget, og brente den, og malte den svært liten, til den var lik støv; og jeg kastet støvet i bekken som strømmet ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren. 23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme. 24 Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere. 25 Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere. 26 Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd. 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet, eller deres ondskap, eller deres synd. 28 Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen. 29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din mektige kraft og med din utstrakte arm.
• 5 Mos 28:37 : 37 Og du skal bli en fryktelighet, et ordspråk, og et skjellsord blant alle nasjoner hvor Herren skal lede deg.
• 5 Mos 32:27 : 27 Var det ikke fordi jeg fryktet fiendens vrede, lest deres motstandere skulle oppføre seg merkelig, og lest de skulle si, Vår hånd er høy, og HERREN har ikke gjort alt dette.
• Sal 74:18-23 : 18 Husk at fienden har hånet, Å HERRE, og at de uvettige folkene har latterliggjort ditt navn. 19 Å, overgi ikke sjelen til din due til de onde; glem ikke fellesskapet til de fattige for alltid. 20 Respekter pakten; for de mørke områdene på jorden er fulle av grusomme tilholdssteder. 21 Å, la ikke de undertrykte gå tilbake med skam: la de fattige og trengende prise ditt navn. 22 Reis deg, Å Gud, og tal for deg selv: husk hvordan den tåpelige mannen håner deg daglig. 23 Glem ikke fiendene: tumultet rundt dem som reiser seg mot deg øker.
• Sal 79:4 : 4 Vi er blitt en skam for våre naboer, en hån og forakt for dem som er omkring oss.
• Sal 44:10-14 : 10 Du lar oss snu fra fienden, og de som hater oss, plyndr oss. 11 Du har gitt oss som sauer til slakt, og har spredd oss blant folkeslagene. 12 Du selger ditt folk for ingenting, og øker ikke din rikdom med deres verdi. 13 Du gjør oss til spott for våre naboer, til en hån og en latter for dem som er rundt oss. 14 Du gjør oss til en spott blant folkeslagene, til hoder som rister blant folkene.
• Jes 63:17-19 : 17 Å Herre, hvorfor har du latt oss gå vilse fra dine veier og gjort våre hjerter harde mot din frykt? Vend tilbake for dine tjeners skyld, stammene av din arv. 18 Ditt hellige folk har bare hatt det i kortere tid; våre motstandere har trådd ned din helligdom. 19 Vi er dine; du har aldri regjert over dem; de ble ikke kalt ditt navn.
• Jes 64:9-9 : 9 Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk. 10 Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark. 11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt. 12 Vil du ikke avstå fra dette, O HERRE? Vil du holde deg stille, og la oss lide så mye?