Verse 10

Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - Utmerket

  Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

• Flyt med omliggende vers - Utmerket

  Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.

• Norsk King James

  Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Etter at han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• o3-mini KJV Norsk

  Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• gpt4.5-preview

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  After Paul saw the vision, we immediately prepared to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.16.10", "source": "Ὡς δὲ τὸ ὅραμα εἶδεν, εὐθέως ἐζητήσαμεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Μακεδονίαν, συμβιβάζοντες ὅτι προσκέκληται ἡμᾶς ὁ Κύριος εὐαγγελίσασθαι αὐτούς.", "text": "When *de* the *horama* *eiden*, immediately *ezētēsamen* *exelthein* to the *Makedonian*, *symbibazontes* that *proskeklētai* us the *Kyrios* *euangelisasthai* them.", "grammar": { "*de*": "postpositive conjunction - and/but/now", "*horama*": "accusative, neuter, singular - vision", "*eiden*": "aorist active indicative, 3rd singular - he saw", "*ezētēsamen*": "aorist active indicative, 1st plural - we sought/tried", "*exelthein*": "aorist active infinitive - to go out/depart", "*Makedonian*": "accusative, feminine, singular - Macedonia", "*symbibazontes*": "present active participle, nominative, masculine, plural - concluding/inferring", "*proskeklētai*": "perfect middle/passive indicative, 3rd singular - has called/has summoned", "*Kyrios*": "nominative, masculine, singular - Lord", "*euangelisasthai*": "aorist middle infinitive - to preach the gospel", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them" }, "variants": { "*ezētēsamen*": "we sought/tried/endeavored", "*exelthein*": "to go out/depart/leave", "*symbibazontes*": "concluding/inferring/figuring out together", "*proskeklētai*": "has called/has summoned/has invited", "*euangelisasthai*": "to preach the gospel/to evangelize/to bring good news to" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han havde seet det Syn, søgte vi strax at drage over til Macedonien, efterdi vi kunde vide forvist deraf, at Herren kaldte os derhen, at prædike Evangelium for dem.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Medonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preh the gospel unto them.

• KJV 1769 norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  After he had seen the vision, immediately we endeavored to go into Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.

• King James Version 1611 (Original)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the LORde had called vs for to preache the gospell vnto them.

• Coverdale Bible (1535)

  Whan he had sene ye vision, we soughte immediatly to go, vnto Macedonia, beynge certified, that ye LORDE had called vs thither, to preach the Gospell vnto them.

• Geneva Bible (1560)

  And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.

• Bishops' Bible (1568)

  And after he had seene ye visio, immediatly we prepared to go into Macedonia, beyng certified that ye Lorde had called vs, for to preache the Gospel vnto them.

• Authorized King James Version (1611)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Webster's Bible (1833)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Gospel to them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and when he saw the vision, immediately we endeavoured to go forth to Macedonia, assuredly gathering that the Lord hath called us to preach good news to them,

• American Standard Version (1901)

  And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• Bible in Basic English (1941)

  And when he had seen the vision, straight away we made the decision to go into Macedonia, for it seemed certain to us that God had sent us to give the good news to them.

• World English Bible (2000)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Good News to them.

• NET Bible® (New English Translation)

  After Paul saw the vision, we attempted immediately to go over to Macedonia, concluding that God had called us to proclaim the good news to them.

Referenced Verses

• Apg 10:29 : 29 Derfor kom jeg uten å protestere da jeg ble sendt etter. Jeg spør nå: Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
• Apg 14:7 : 7 De fortsatte uavbrutt å forkynne evangeliet der.
• Apg 16:10-17 : 10 Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. 11 Derfor, da vi seilte fra Troas, satte vi kursen direkte mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis. 12 Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i Makedonia, en romersk koloni. Vi oppholdt oss i denne byen noen dager. 13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byen til en elv, hvor vi antok at det var bønnetjeneste; og vi satte oss ned og talte til kvinnene som hadde samlet seg der. 14 En kvinne ved navn Lydia, en selger av purpur fra byen Tyatira som tilbad Gud, lyttet til det som ble sagt. 15 Da hun og hennes hus ble døpt, ba hun: "Hvis dere anser meg for troende på Herren, kom inn i huset mitt og bli der." Og hun presset oss. 16 Det skjedde at mens vi var på vei for å be, møtte vi en tjenestepike som hadde en spådomsånd. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
• Apg 20:5-8 : 5 Disse gikk foran og ventet på oss i Troas. 6 Vi reiste fra Filippi etter dagene med de usyrede brødene, og kom til dem i Troas den femte dagen; vi oppholdt oss der i syv dager. 7 På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å dele brødet, talte Paulus til dem, fordi han skulle dra neste dag; han fortsatte å tale helt til midnatt. 8 Det var mange tent lamper i rommet der de var samlet.
• Apg 20:13-15 : 13 Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots. 14 Etter at han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene. 15 Og derfra seilte vi, og neste dag kom vi mot Chios; på den andre dagen la vi til ved Samos, og ble i Trogyllium; den etterfølgende dagen kom vi til Milet.
• Apg 21:1-9 : 1 Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara. 2 Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil. 3 Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten. 4 Da vi fant disiplene, ble vi hos dem i syv dager; de sa bestemt til Paulus, ved Den Hellige Ånd, at han ikke skulle dra opp til Jerusalem. 5 Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi. 6 Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne. 7 Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der. 8 Neste dag dro de som var med Paulus, til Caesarea; og da vi kom inn i huset til Filippos, evangelisten, som var en av de syv, ble vi hos ham. 9 Han hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte. 10 Mens vi ble der flere dager, kom det en profet fra Judea, ved navn Agabus. 11 Og da han kom til oss, tok han opp beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: "Den mannen som eier dette beltet, skal jødene binde i Jerusalem og overgi i hedningenes hender." 12 Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem. 13 Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn." 14 Da han ikke ville la seg overtale, ga vi opp og sa: "La det skje i henhold til Herrens vilje." 15 Etter disse dagene pakket vi sammen og dro opp til Jerusalem. 16 Noen av disiplene fra Caesarea kom også sammen med oss, som hadde med seg en viss Mnason fra Kypros, en disippel fra de tidlige dager. 17 Da vi kom til Jerusalem, ble brødrene glede over å ta imot oss. 18 Den følgende dagen gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
• Apg 26:13 : 13 Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
• Apg 27:1-28:16 : 1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp. 2 Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til flere kystområder i Asia; og vi satte seil, med Aristarkhos fra Thessalonika, en makedoner, sammen med oss. 3 Neste dag kom vi til Sidon. Julius viste godhet mot Paulus og lot ham dra til vennene sine for å få hjelp. 4 Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss. 5 Etter å ha seilt over havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lycia. 6 Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord. 7 Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo. 8 Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea. 9 Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus, 10 Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.' 11 Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus. 12 Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest. 13 Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta. 14 Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem. 15 Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen. 16 Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet. 17 Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra. 18 Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten. 19 Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet. 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss. 21 Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.' 22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet. 23 For denne natten sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tilber, foran meg. 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg. 26 Men vi må gå på land på en bestemt øy. 27 Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten. 28 Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner. 29 Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme. 30 Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for. 31 Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.' 32 Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle. 33 Inntil dagen skulle komme, oppmuntret Paulus alle til å ta til seg mat og sa: 'I dag er det den fjortende dagen dere venter og er sultne og har ingenting spist.' 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat; for dette er til deres frelse; for ingen av dere skal miste et hår fra hodet. 35 Da han sa dette, tok han brød, takket Gud i alles påsyn, og brøt det og begynte å spise. 36 Og de ble alle i godt humør, og de begynte også å ta til seg mat. 37 Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall. 38 Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet. 39 Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit. 40 Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land. 41 Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft. 42 Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme. 43 Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land. 44 Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land. 1 Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita. 2 Men innbyggerne var vennlige mot oss: De hadde tent et bål og ønsket oss velkommen, på grunn av regnet og kulden. 3 Da Paulus samlet en haug med kvister og la dem på ilden, kom en slange ut fra varmen og bet han i hånden. 4 Da innbyggerne så slangen hengende fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder; for selv om han er reddet fra havet, lar ikke rettferdigheten ham leve." 5 Men han ristet slangen av hånden og led ingen skade. 6 De ventet på at han skulle bli syk eller plutselig falle død ned; men etter lang tid, da de så at ingenting mer skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud. 7 I nærheten av dette stedet var det en høytstående mann på øya, ved navn Publilus; han tok imot oss og viste oss stor gjestfrihet i tre dager. 8 Det viste seg at faren til Publilus var syk med feber og dysenteri; Paulus gikk inn til ham, ba, og la hendene på ham og helbredet ham. 9 Da dette skjedde, kom også de andre syke fra øya og ble alle helbredet: 10 De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig. 11 Etter tre måneder seilte vi på et skip som hadde ligget i havn ved øya, et skip fra Alexandria, med symbolet for Dioskurerne. 12 Vi ankom Siracusa og tilbrakte tid der i tre dager. 13 Deretter seilte vi rundt og kom til Rhegion; neste dag kom en varm vind, og dagen etter kom vi til Puteoli: 14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager; og slik kom vi til Roma. 15 Fra Roma hørte brødrene om oss og kom ut for å møte oss ved Appius Forum og Tre Tavern; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny styrke. 16 Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.
• 2 Kor 2:12-13 : 12 Da jeg kom til Troas for å forkynne evangeliet om Kristus, og en dør ble åpnet for meg i Herren, 13 hadde jeg ikke ro i sjelen min, fordi jeg ikke fant min bror Titus; så sa jeg farvel til dem og dro til Makedonia.