Verse 2

Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.

  • Norsk King James

    Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.

  • biblecontext

    { "verseID": "Jeremiah.31.2", "source": "כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה מָצָ֥א חֵן֙ בַּמִּדְבָּ֔ר עַ֖ם שְׂרִ֣ידֵי חָ֑רֶב הָל֥וֹךְ לְהַרְגִּיע֖וֹ יִשְׂרָאֵֽל׃", "text": "Thus *ʾāmar* *YHWH*, *māṣāʾ* *ḥēn* in the *midbār* *ʿam* *śərîdê* *ḥāreb*, *hālôk* to cause *hargîʿô* *Yiśrāʾēl*.", "grammar": { "*ʾāmar*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he said", "*YHWH*": "proper noun - the LORD/Yahweh", "*māṣāʾ*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he found", "*ḥēn*": "noun, masculine singular - grace/favor", "*midbār*": "noun, masculine singular - wilderness/desert", "*ʿam*": "noun, masculine singular construct - people", "*śərîdê*": "noun, masculine plural construct - survivors/remnant", "*ḥāreb*": "noun, feminine singular - sword", "*hālôk*": "verb, qal infinitive absolute - going/walking", "*hargîʿô*": "verb, hiphil infinitive construct with 3rd person masculine singular suffix - to give rest to him", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel" }, "variants": { "*ḥēn*": "grace/favor/kindness", "*midbār*": "wilderness/desert/wasteland", "*śərîdê*": "survivors/remnant/those who escaped", "*ḥāreb*": "sword/warfare/destruction", "*hālôk*": "going/walking/proceeding", "*hargîʿô*": "to give rest to/to cause to rest/to find repose" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

  • KJV 1769 norsk

    Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.

  • Coverdale Bible (1535)

    Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.

  • Geneva Bible (1560)

    Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.

  • Bishops' Bible (1568)

    Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.

  • Authorized King James Version (1611)

    Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.

  • Webster's Bible (1833)

    Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Thus said Jehovah: Found grace in the wilderness Hath a people remaining from the sword Going to cause it to rest -- Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

  • Bible in Basic English (1941)

    The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.

  • World English Bible (2000)

    Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.

Referenced Verses

  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • 4 Mos 10:33 : 33 De forlot Herrens fjell etter en reise på tre dager, og Herrens paktark gikk foran dem i disse tre dagene for å finne et hvilested.
  • 5 Mos 1:33 : 33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 8:16 : 16 Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
  • 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ennå ikke kommet til den hvile og arv som HERREN, deres Gud, gir dere.
  • Neh 9:12-15 : 12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom ned til Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og du ga dem rettferdige dommer og sanne lover, gode bestemmelser og bud. 14 Du gjorde dem også kjent med din hellige sabbat og ga dem påbud, bestemmelser og lover gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys. 15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet. 16 Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt. 26 Han lot en østlig vind blåse ned fra himmelen, og med sin makt brakte han en sørlig vind. 27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i deres leir, omkring boligene deres. 29 De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter.
  • Sal 78:52 : 52 Men han lot sitt eget folk komme ut som sauer, og ledet dem gjennom ørkenen som en samlet flokk.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Han sa: 'Når dere utfører jordmoroppdrag for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødebordet, skal dere, hvis barnet er en gutt, drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun leve.'
  • 2 Mos 1:22 : 22 Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'
  • 2 Mos 2:23 : 23 Med tidens gang skjedde det at Egypts konge døde, og Israels barn støttek opprørt over slaveriets undertrykkelse. De ropte, og deres rop steg opp til Gud på grunn av slaveriet.
  • 2 Mos 5:21 : 21 og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
  • 2 Mos 12:37 : 37 Israels barn dro fra Ramses til Sukot, om lag sekshundre tusen menn til fots, i tillegg til kvinner og barn.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Og Herren gjorde farao, Egypts konge, sin hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de dro med kraft. 9 Men egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og stridsvogner, med hans ryttermenn og hær, og innhentet dem som slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon. 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: «Jeg skal forfølge, jeg skal ta dem igjen, og dele byttet; min begjær skal få sin lyst på dem; jeg vil trekke mitt sverd, og min hånd vil ødelegge dem.» 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Da kom amalekittene og kjempet mot Israel ved Rephidim. 9 Moses sa til Joshua: 'Utvelg menn for oss, gå ut og kjemp mot Amalek; i morgen skal jeg stå på fjellets topp med Guds stav i hånden.' 10 Joshua gjorde som Moses hadde sagt, og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til fjellets topp. 11 Når Moses holdt sin hånd oppe, seiret Israel; men da han senket hånden, fikk Amalek overtaket. 12 Moses' hender ble tunge, så de la en stein under ham, og han satte seg der. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre, slik at hendene forble stabile til solnedgang. 13 Joshua nedkjempet Amalek og hans folk med sverdets egg.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
  • 4 Mos 14:20 : 20 Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
  • 5 Mos 1:30 : 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, rett foran øynene deres;
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem også ut med sølv og gull, og det var ikke en svake sjel blant deres stammer. 38 Egypt ble glad da de dro, for frykten for dem falt over landet. 39 Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke. 40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv. 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Han førte ut sitt folk med glede og sine utvalgte med fryd:
  • Sal 136:16-24 : 16 Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger, for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte berømte konger, for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, kongen av amoréerne, for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Bashan, for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som en arv, for hans miskunn varer evig. 22 En arv til Israel, hans tjener, for hans miskunn varer evig. 23 Han som husket oss i vår nød, for hans miskunn varer evig. 24 Og løste oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes HERRENS miskunnhet og hans lovsang, slik han har skjenket oss alt han besitter, og den store godheten han har vist Israels hus, gitt dem etter sin barmhjertighet og overfloden i sin miskunnhet. 8 For han sa: 'Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke lyver'; og slik ble han deres frelser. 9 I all deres nød ble han selv utsatt, og engelen ved hans nærvær frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet løste han dem, og han bar dem og førte dem gjennom alle de gamle dagene. 10 Men de gjorde opprør og irriterte hans hellige ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem. 11 Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?' 12 Den som førte dem med Moses sin strålende høyre hånd og delte vannet foran dem, for å gi seg selv et evig navn? 13 Den som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr som går ned i en dal, lot HERRENS ånd ham hvile. Slik ledet du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop til Jerusalem, og si: Slik sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms godhet og den kjærlighet du hadde i forlovelsestidene, da du fulgte meg gjennom ørkenen i et land som var usådd.
  • Esek 20:14-17 : 14 Likevel trakk jeg min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningene, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut. 15 Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken, og nektet å føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet; 16 fordi de foraktet mine dommer og ikke fulgte mine lover, men forurenset mine sabbater, for deres hjerte fulgte deres avguder. 17 Men mitt øye skånnet dem fra å bli fullstendig ødelagt, og jeg utslettet dem ikke i ørkenen.
  • Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For om Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke senere ha talt om en annen dag. 9 Derfor er det fortsatt en hvile for Guds folk.