Verse 1

En oppgangssang. HERREN, minn deg på David og alle hans lidelser:

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
  • Sal 121:1 : 1 Jeg løfter øynene mine mot fjellene, der min hjelp kommer fra.
  • Sal 122:1 : 1 Jeg ble glad da de sa til meg: «La oss gå inn i Herrens hus.»
  • Sal 123:1 : 1 Jeg løfter mine øyne mot deg, du som bor i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 Hvis det ikke hadde vært for Herren som var med oss, kan Israel nå si:
  • Sal 125:1 : 1 De som stoler på HERREN, skal være som Sions fjell, som ikke kan rives ned, men varer evig.
  • Sal 126:1 : 1 Da Herren vendte tilbake Sions fangenskap, var vi som de som drømte.
  • Sal 127:1 : 1 Med mindre HERREN bygger huset, arbeider de som bygger det forgjeves; med mindre HERREN vokter byen, våkner vaktmannen forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 Velsignet er hver den som frykter HERREN; den som vandrer etter hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 Mange ganger har de plaget meg siden jeg var ung; la nå Israel si:
  • Sal 130:1 : 1 Ut fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
  • Sal 131:1 : 1 Herren, mitt hjerte er ikke hovent, og mine øyne ikke stolte; jeg iverksetter heller ikke store gjerninger, eller prøver meg på ting som er for høye for meg.
  • Klag 3:19 : 19 Jeg husker min lidelse og mitt elend, malurt og bitterhet.
  • Klag 5:1 : 1 Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Og Gud husket på Noah og alt liv, alle skapninger og alt dyreholdet som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannene roet seg.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel. 2 Den dagen tok Saul ham, og lot ham aldri vende tilbake til sin fars hus. 3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel. 4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet. 5 David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere. 6 Da de kom tilbake, etter at David hadde vendt hjem fra kampen mot filisterne, kom kvinnene ut fra alle Israels byer, med sanger og dans for å møte kong Saul, med trommer, jubel og musikkinstrumenter. 7 Mens kvinnene spilte, sa de til hverandre: 'Saul har drept tusener, men David har drept titusen.' 8 Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?' 9 Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David. 10 Den neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og inni huset begynte han å profetere; David spilte på sin lyre, slik han ofte gjorde, mens Saul hadde et spyd i hånden. 11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger. 12 Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul. 13 Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og utpekte ham til leder for en tusen; han gikk ut og kom inn foran folket. 14 David opptrådte klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham. 15 Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham. 16 Hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem. 17 Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.' 18 Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?' 19 Men da tiden var inne for at Saul skulle gi sin datter Merab til David, ble hun i stedet gitt til Adriel, den meholatittiske mannens, som kone. 20 Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag. 21 Saul sa: 'Jeg skal gi henne til ham, for at hun skal bli et hinder for ham, og filisterenes hånd skal vende seg mot ham. Derfor, David, blir du i dag min svigersønn, av en av de to alternativene.' 22 Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.' 23 Da Sauls tjenere formidlet disse ordene til David, sa han: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med liten anseelse?' 24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt. 25 Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender. 26 Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert. 27 Derfor sto David opp og dro sammen med sine menn; han slo to hundre filisterkrigere, tok forhudene deres og leverte dem hele til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Michal til hustru. 28 Saul så og erkjente at Herren var med David, og at Sauls datter Michal elsket ham. 29 Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende. 30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Etter dette rigget Absalom seg stridsvogner og hester, og han stilte femti menn opp for å løpe foran seg. 2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.» 3 Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.» 4 Videre utbrøt Absalom: «Å, om jeg bare kunne bli gjort til dommer i landet, slik at alle som har en sak, kan komme til meg og få rettferdighet!» 5 Slik vart det: Hver gang en mann nærmet seg for å vise ham ærbødighet, strakte han ut hånden og tok imot ham med et kyss. 6 På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket. 7 Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.» 8 For din tjener avla et løfte mens jeg var hos Geshur i Syria, og sa: «Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene ham.» 9 Kongen svarte: «Gå i fred.» Og Absalom reiste da og dro til Hebron. 10 Absalom sendte imidlertid ut speidere til alle Israels stammer og befalte: «Så snart dere hører trompetens røst, skal dere si at Absalom hersker i Hebron.» 11 Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen. 12 Absalom sendte så etter Ahitofel, Gillonitten, som var Davids rådgiver, fra sin by Giloh, mens han ofret. Samspillet i sammensvergelsen var sterkt, for folket vokste stadig i antall rundt Absalom. 13 En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.» 14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.» 15 Kongens tjenere svarte: «Se, vi står klare til å gjøre alt som vår herre, kongen, befaler.» 16 Kongen dro ut sammen med hele sitt hushold, og han etterlot ti konkubiner for å passe huset. 17 Kongen gikk ut, og hele folket fulgte etter ham, og de slo leir et sted langt unna. 18 Alle tjenestemennene fulgte med ham, og alle cheretittene, pelethittene og gittittene – seks hundre menn som var kommet fra Gat – gikk foran kongen. 19 Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.» 20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
  • Sal 25:6-7 : 6 Husk, Herre, dine ømme barmhjertigheter og kjærlighet, for de har vært med fra evighetens morgen. 7 Ikke minn meg på ungdommens synder og mine overtredelser; med din barmhjertighet, husk meg på grunn av din godhet, Herre.