Verse 17

Skal de derfor alltid tømme sitt garn, uten stans fortsette å slakte nasjonene?

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 Han som slo folket i vrede med uopphørlige slag, han som hersket over nasjonene med vrede, forfølges nå selv, og ingen hindrer det.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, skal stirrer nøye på deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve, som rystet kongerikene? 17 Som gjorde verden til en ørken, ødela dens byer, som ikke åpnet døren til sine fanger?
  • Jes 19:8 : 8 Også fiskerne skal sørge, og alle de som kaster krok i bekken, skal klage, og de som sprer garn i vannet, skal vansmekte.
  • Jer 25:9-9 : 9 Se, jeg vil sende og ta alle folkene fra nord, sier Herren, sammen med Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og føre dem mot dette landet, dets innbyggere, og alle disse nasjonene rundt omkring. Jeg vil fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en forskrekkelse, og en hånlatter, og til evige ørkener. 10 Jeg vil ta fra dem lyden av glede og fryd, brudgommens og brudens stemme, lyden av kvernene, og lyset fra lampene. 11 Og hele dette landet skal bli en ørken og en forskrekkelse; alle disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år. 12 Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og gjøre Kaldeernes land til evige ørkener. 13 Jeg vil la alle mine ord falle over det landet, som jeg har talt mot det, ja, alt som er skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal også bruke dem; og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og etter deres henders verk. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta fra min hånd denne vredens beger, og få alle de nasjonene jeg sender deg til, til å drikke av det. 16 De skal drikke og bli beveget og bli vanvittige på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Da tok jeg begeret fra Herrens hånd og fikk alle de nasjonene jeg ble sendt til, til å drikke: 18 Jerusalem og Judas byer, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ørken, en forskrekkelse, en hånlatter og en forbannelse, slik som det er i dag; 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans ledere og hele hans folk; 20 Og hele den blandede folkemengden, og alle kongene i landet Us, og alle kongene i filisterenes land, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og resten av Ashdod; 21 Edom, Moab, og Ammonittenes barn; 22 Alle kongene av Tyrus, alle kongene av Sidon, og kongene av øyene bortenfor havet; 23 Dedan, Tema, Buz, og alle som er i de bortgjemte krokene; 24 Alle kongene av Arabia, og alle kongene av den blandede folkemengden som bor i ørkenen; 25 Alle kongene av Zimri, alle kongene av Elam, og alle kongene av Media; 26 Alle kongene i nord, både nære og fjerne, hver med hverandre, og rikene i hele verden som er på jordens overflate; og kongen av Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia angående folkene. 2 Mot Egypt, mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda. 3 Gjør klar små skjold og store skjold, og gjør dere klare til krig. 4 Selg hestene klart; reis dere opp, ryttere, og still dere fram med hjelmene; skjerp spydene, og ta på brynjen. 5 Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren. 6 La ikke den raske flykte eller den sterke mannen slippe unna; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat. 7 Hvem er det som stiger opp som en flom, hvis vann bølger som elver? 8 Egypt stiger opp som en flom, og vannet bølger som elver. Og han sier: Jeg vil stige opp og dekke jorden, jeg vil ødelegge byen og dens innbyggere. 9 Kom fram, dere hester; og ras, dere vogner; og la de mektige mennene komme fram, de etiopiske og libyske som bærer skjold, og de lyderne som håndterer og bøyer buen. 10 For dette er Herrens, hærskarenes Guds dag, en hevnens dag så han kan hevne seg på sine fiender. Sverdet skal sluke, bli mettet og drukne i deres blod, for Herrens, hærskarenes Guds, offer er i nordlandet ved elven Eufrat. 11 Gå opp til Gilead og hent balsam, jomfru, datter av Egypt! Forgjeves bruker du mange legemidler, for du skal ikke bli helbredet. 12 Folkene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet, for en mektig mann har snublet mot en annen, og de har falt begge to. 13 Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt. 14 Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tahpanhes: Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal sluke rundt deg. 15 Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake. 16 Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet. 17 Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden. 18 Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme. 19 Du datter som bor i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap, for Nof skal bli en ødemark og øde uten en innbygger. 20 Egypt er som en meget vakker kvige, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord. 21 Også hennes leiesoldater er midt i henne som fete okser, men de har også vendt tilbake og flyktet sammen; de sto ikke imot, fordi dagen for deres ulykke kom over dem, og tiden for deres straff. 22 Lyden av henne skal gå som en slange, for de skal komme med en hær og dra imot henne med økser, som tømmerhuggere. 23 De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan bli gjennomsøkt, for de er flere enn gresshoppene og uten tall. 24 Egypts datter skal bli til skamme, hun skal bli overgitt til folket fra nord. 25 Herrens, hærskarenes Guds ord, Israels Gud, lyder: Se, jeg vil straffe mengden av No, og Farao, og Egypt, med sine guder og sine konger; ja, Farao og alle dem som stoler på ham. 26 Og jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men etterpå skal det igjen bli bebodd som i tidligere dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din slekt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, finne ro og trygghet, og ingen skal skremme ham. 28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de nasjonene hvor jeg har drevet deg bort, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg skal tukte deg riktig, men jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i samsvar med alt det Jojakim hadde gjort. 3 For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Og i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret den og bygde festningsverk rundt den. 5 Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet. 7 Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten, gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen; og de dro på veien til slettelandet. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham. 10 Og kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran hans øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Så stakk han ut øynene på Sidkia, og kongen av Babylon bandt ham med kjettinger, og førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel til dagen han døde. 12 Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året til Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem, 13 Og brente Herrens hus, og kongens hus; og alle husene i Jerusalem, og alle de store husene, brant han ned med ild. 14 Og hele kaldeernes hær, som var med sjefen for livvakten, brøt ned alle Jerusalems murer rundt omkring. 15 Så tok Nebuzaradan, sjefen for livvakten, med seg noen av de fattige blant folket, og resten av folket som ble igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden i fangenskap. 16 Men Nebuzaradan, sjefen for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen som vingårdsmenn og bønder. 17 Også messingtårnene som var i Herrens hus, og soklene, og messingerhavet som var i Herrens hus, ble brutt ned av kaldeerne, og alt messingen fra dem ble tatt med til Babylon. 18 De tok også bort karene, aske-skuffene, lyseslukkene, bollene, skjeene og alle karrene av messing som de hadde brukt til tjenesten. 19 Og fatene, ildpannene, bollene, karrene, lysestakene, skjeene og koppene; det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv, tok sjefen for livvakten med seg. 20 De to søylene, ett hav, og tolv messing-oksene som sto under soklene, som kong Salomo hadde laget i Herrens hus: messingen fra alle disse karene kunne ikke veies. 21 Og når det gjaldt søylene, var høyden på hver søyle atten alen; og en snor på tolv alen omgalte den; og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 Og på toppen av den var et kapitél av messing; og høyden på hvert kapitél var fem alen, med nettverk og granatepler rundt kapitélet, alt av messing. Den andre søylen og granateplene var lik disse. 23 Og det var nittiseks granatepler på hver side; alle granateplene på nettverket rundt var hundre. 24 Og sjefen for livvakten tok med seg Seraia, øverstepresten, og Sefanja, den nest øverste presten, og de tre portvokterne: 25 Han tok også med seg fra byen en embetsmann, som hadde kommandoen over krigerne; og sju menn som var nært kongens person, som ble funnet i byen; og den fremste skriveren i hæren, som tilkalte folket i landet; og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen. 26 Så tok Nebuzaradan, sjefen for livvakten, dem med seg og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Og kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Således ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og treogtyve jøder: 29 I det attende året til Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer: 30 I det tre og tjuende året til Nebukadnesar førte Nebuzaradan, sjefen for livvakten, bort syv hundre og førtifem personer av jødene som fanger: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Og det skjedde i det syv og tredevte året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i sitt første år begynte sin regjering, og han løftet hodet på Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet, 32 Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon, 33 Og endret fengselsklærne hans: og han spiste alltid i kongens nærvær alle dagene av sitt liv. 34 Og for hans underhold var det alltid gitt ham en daglig rasjon av kongen av Babylon, hver dag, inntil dagen for hans død, alle dagene av hans liv.
  • Esek 25:1-9 : 1 Herrens ord kom igjen til meg og sa: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og tal profetisk mot dem; 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Gud ord; Så sier Herren Gud: Fordi du sa 'Ha!' mot mitt hellige sted da det ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble ødelagt, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap, 4 Se, derfor vil jeg overgi deg til folkene fra øst som eiendom, og de skal sette sine boliger i deg, og de skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Og jeg vil gjøre Rabba til en kamelstasjon, og ammonittene til et hvilested for buskap, og dere skal vite at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og stampet med føttene og med hele ditt hjerte gledet deg over Israels land i din forakt, 7 Se, derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og overgi deg som bytte til folkene; og jeg vil utslette deg fra folkene, og la deg omkomme fra landene; jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se'ir har sagt: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag', 9 Derfor, se, vil jeg åpne Moabs side mot byene, fra hans byer ved grensene, landets herlighet, Betjesimot, Baal-Meon og Kirjatajim, 10 Til folket fra øst, med ammonittene, og jeg vil gi dem til eiendom, slik at ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene. 11 Og jeg vil avsi dom over Moab, og de skal vite at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg mot Judas hus og således påført dem stor skade og hevn, 13 Derfor, så sier Herren Gud: Også jeg vil rekke ut min hånd mot Edom, og kutte av både mennesker og dyr fra dem; og jeg vil gjøre det til en ørken fra Teman, og de i Dedan skal falle for sverdet. 14 Og jeg vil utøve min hevn på Edom ved Israels folk; de skal handle i Edom etter min vrede og harme, og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har tatt hevn og med foraktfullt hjerte hevnet seg for å ødelegge med gammen hat, 16 Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg vil rekke ut min hånd mot filisterne, og jeg vil utslette keretittene og ødelegge resten av kystområdet. 17 Og jeg vil utøve stor hevn mot dem med brennende irettesettelser, og de skal vite at jeg er Herren når jeg lar min hevn komme over dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 Alle kommer for vold; deres ansikter er som den østlige vinden, og de samler fanger som sand. 10 De gjør narr av konger, og fyrster er en latter for dem. De ler av hver festning, for de samler opp jordhaug og tar den.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, fordi han synder gjennom vin, er han en stolt mann, og han holder ikke til ro. Han utvider sitt begjær som dødsriket og er som døden, og kan ikke mettes, men samler alle nasjoner til seg og hoper folk opp rundt seg. 6 Skal ikke alle disse ta opp en lignelse om ham, og en hånlig ordtak mot ham, og si: Ve ham som øker på det som ikke er hans! Hvor lenge? Og til ham som legger på seg selv med tung jord! 7 Skal ikke de som skal bite deg reise seg plutselig, og de som skal plage deg våkne opp, så du blir bytte for dem? 8 Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal resten av folket plyndre deg; på grunn av menneskeblod og for volden mot landet, byen og alle som bor i den.
  • Hab 2:17 : 17 For volden mot Libanon skal dekke deg, og plyndringen av dyrene som gjorde dem redde, på grunn av menneskeblod og for volden mot landet, byen og alle som bor i den.