Verse 39

Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

• NT, oversatt fra gresk

  Og han våknet, og talte til vinden, og sa til havet, "Ti stillhet! Vær stille!" Og vinden la seg, og det ble stor stillhet.

• Norsk King James

  Og han stod opp og talte til vinden, og sa til sjøen, Stil deg, vær stille. Og vinden stanset, og det ble en stor stillhet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Vær stille! Hold opp! Vinden stilnet, og det ble blikkstille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.

• o3-mini KJV Norsk

  Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.

• gpt4.5-preview

  Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He got up, rebuked the wind, and said to the sea, 'Peace! Be still!' Then the wind died down, and it was completely calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Mark.4.39", "source": "Καὶ διεγερθεὶς, ἐπετίμησεν τῷ ἀνέμῳ, καὶ εἶπεν τῇ θαλάσσῃ, Σιώπα, πεφίμωσο. Καὶ ἐκόπασεν ὁ ἄνεμος, καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.", "text": "And *diegertheis*, *epetimēsen* the *anemō*, and *eipen* to the *thalassē*, *Siōpa*, *pephimōso*. And *ekopasen* the *anemos*, and *egeneto galēnē megalē*.", "grammar": { "*diegertheis*": "aorist passive participle, nominative, masculine, singular - having been awakened", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - he rebuked", "*anemō*": "dative, masculine, singular - wind", "*eipen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - he said", "*thalassē*": "dative, feminine, singular - sea", "*Siōpa*": "present active imperative, 2nd person singular - be silent", "*pephimōso*": "perfect passive imperative, 2nd person singular - be muzzled", "*ekopasen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - ceased", "*anemos*": "nominative, masculine, singular - wind", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became", "*galēnē*": "nominative, feminine, singular - calm", "*megalē*": "nominative, feminine, singular - great" }, "variants": { "*diegertheis*": "having been awakened/roused", "*epetimēsen*": "he rebuked/commanded sternly", "*anemō*": "wind/gale", "*eipen*": "he said/told/commanded", "*thalassē*": "sea/lake", "*Siōpa*": "be silent/quiet/hush", "*pephimōso*": "be muzzled/silenced/stilled [emphatic perfect command]", "*ekopasen*": "ceased/subsided/grew tired", "*galēnē*": "calm/stillness", "*megalē*": "great/complete" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han stod op, og truede Veiret og sagde til Søen: Ti! vær stille! og Veiret stilledes, og det blev ganske blikstille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he arose, and rebuked the wind, and said unto the sea, Peace, be still. And the wind ceased, and there was a great calm.

• KJV 1769 norsk

  Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he arose, and rebuked the wind, and said to the sea, Peace, be still. And the wind ceased, and there was a great calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han våknet opp og truet vinden, og sa til sjøen: Stille, vær fredfull. Og vinden stilnet, og det ble en stor fred.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he rose vp and rebuked the wynde and sayde vnto the see: peace and be still. And the winde alayed and ther folowed a greate calme.

• Coverdale Bible (1535)

  And he arose, and rebuked ye wynde, and sayde vnto the see: Peace, and be styll, And the wynde was layed, & there folowed a greate calme.

• Geneva Bible (1560)

  And hee rose vp, and rebuked the winde, and saide vnto the sea, Peace, and be still. So the winde ceased, and it was a great calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And he arose, and rebuked the wynde, and saide vnto the sea, peace and be styll. And the wynde ceassed, & there folowed a great calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And he arose, and rebuked the wind, and said unto the sea, ‹Peace, be still.› And the wind ceased, and there was a great calm.

• Webster's Bible (1833)

  He awoke, and rebuked the wind, and said to the sea, "Peace! Be still!" The wind ceased, and there was a great calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And having waked up, he rebuked the wind, and said to the sea, `Peace, be stilled;' and the wind did lull, and there was a great calm:

• American Standard Version (1901)

  And he awoke, and rebuked the wind, and said unto the sea, Peace, be still. And the wind ceased, and there was a great calm.

• Bible in Basic English (1941)

  And he came out of his sleep, and gave strong orders to the wind, and said to the sea, Peace, be at rest. And the wind went down, and there was a great calm.

• World English Bible (2000)

  He awoke, and rebuked the wind, and said to the sea, "Peace! Be still!" The wind ceased, and there was a great calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  So he got up and rebuked the wind, and said to the sea,“Be quiet! Calm down!” Then the wind stopped, and it was dead calm.

Referenced Verses

• Sal 29:10 : 10 Herren troner over flommen; ja, Herren sitter som konge for evig.
• Sal 107:29 : 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.
• Sal 89:9 : 9 Du hersker over opprørt hav; når bølgene hever seg, stiller du dem.
• Job 38:11 : 11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger stoppe?
• Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
• Sal 148:8 : 8 Ild og hagl, snø og damp, stormende vind som utfører hans ord.
• Ordsp 8:29 : 29 Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
• Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
• Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg opp, Herre, flommene har løftet opp sin røst; flommene løfter opp sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn larmen fra mange vanner, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
• Sal 104:7-9 : 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort. 8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.
• Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
• Luk 4:39 : 39 Han bøyde seg over henne, irettesatte feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og pleiet dem.
• Klag 3:31 : 31 For Herren vil ikke forkaste for evig.
• 2 Mos 14:16 : 16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.
• 2 Mos 14:22 : 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
• 2 Mos 14:28-29 : 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
• Mark 9:25 : 25 Når Jesus så at folket kom stormende til, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen.